Eversion
Når du starter Eversion for første gang ser det ut til å være et herlig fargerikt todimensjonalt plattformspill av den gode, gamle Mario Bros.-skolen. Du møtes av blå himmel, grønne enger og hoppende glad «chip-musikk». Men hvorfor siteres skrekkforfatter H.P. Lovecraft på spillets lasteskjerm?
Jeg skal ikke røpe alt for mye her, men joda, det er som du nok mistenker: Eversion er ikke så harmløst som det ser ut. Her foregår nemlig handlingen i flere dimensjoner, og ikke alle er like hyggelige som den fargeglade og familievennlige dimensjonen du starter i. Når du befinner deg på spesifikke steder i spillmiljøene vil du legge merke til at bakgrunnen forandrer farge og musikken sløves ned. Det er et tegn på at grensen mellom dimensjonene er tynn, og du kan hoppe fra én dimensjon til en annen.
Dette innebærer ikke bare at omgivelsene endrer utseende, men også at små (men betydelige) ting forandres rundt om på selve brettene. Det som i én dimensjon virker som en umulig hindring kan lett forseres i en annen, og så videre. I tillegg får også spillfiguren ulike egenskaper, avhengig av hvilken dimensjon han befinner seg i.
Resten er det best du finner ut av selv; Eversion er i stor grad et spill hvor selve reisen og utforskningen av spillelementene er målet i seg selv. Det tar ikke fryktelig lang tid å fullføre (rundt én time), men det er priset deretter. Og på tross av (eller kanskje på grunn av) den korte lengden er det absolutt et minneverdig lite spill. Dessuten har det flere avslutninger, avhengig av hvor godt du gjør det, så det har en viss gjenspillingsverdi.
Spectromancer
Har du latt deg friste av Magic: The Gathering, men føler at det virker for komplisert? Da er kanskje Spectromancer løsningen. På samme måte som Magic, er dette et fantasy-basert kortspill hvor du bruker spillkortene du har til rådighet for å krige mot motstanderen. Men det er svært lett å lære, og spillet er heller ikke fokusert på det å få tilgang til stadig kort.
Konseptet er enkelt. Foran hver duell får du utdelt et tilfeldig utvalg kort, fordelt på de fire elementene (luft, vann, jord og ild) pluss et ekstraelement avhengig av hvilken klasse du spiller (som dødsmagi, mekanikk, og så videre). Det er totalt tjue kort, altså fire i hvert element, og de ulike kortene har ulike kostnader (igjen fordelt på de forskjellige elementene), og så lenge du har råd til det er det ingen begrensninger på hvor mange ganger de kan spilles.
Målet for spillet er å bruke kortene til å redusere motstanderens helse til null. Kortene kommer i hovedsak i to utgaver: vesener og magi. Vesener legger du ut på slagmarken, som består av fem kortplasser som står overfor fem av motstanderens kortplasser. Hvert vesen gjør en viss skade per tur, så lenge det er i live. Hvis det har et fiendevesen på kortplassen overfor det, gjør det skade på dette vesenet. Hvis plassen er tom, gjøres skaden på motstanderen i stedet. Magi er kastes og brukes én gang, og kan ha flere forskjellige effekter (som å helbrede deg eller kortene dine, eller gjøre skade på motstanderen). Så enkelt er det.
Det er ikke dermed sagt at Spectromancer er et spill du blir ekspert på i løpet av et par minutter. Alle de ulike vesenene du får tilgang til har ulike spesialegenskaper, og det er ingen som bare gjør helt ordinær skade. Noen fungerer dårlig i kombinasjon med hverandre, andre fungerer godt. Noen spesialiserer seg på andre ting enn angrep, mens andre har ekstrafunksjoner som kan aktiveres etter at de er plassert ut. Heldigvis er all informasjon om disse egenskapene lett tilgjengelig, så du lærer mens du spiller.
Om du er en hardbarket veteran av mer kompliserte samlekortspill vil du kanskje finne Spectromancer litt enkelt, og kanskje irritere deg litt over hvordan tilfeldighetene avgjør hvilke kort du til en hver tid spiller med (du kan ikke skreddersy «kortstokken» din). Førstnevnte er helt greit; jeg tror ikke dette spillet er ment for deg. Sistnevnte er jeg imidlertid ikke enig i, fordi jeg synes tilfeldighetene gir spillet en spennende og uforutsigbar dynamikk. Forutsetningene endrer seg hver gang du spiller, og du må gjøre ditt beste med de midlene du får utdelt.
I tillegg til en enspillerkampanje hvor de individuelle duellene ofte sprites opp av ulike spesialregler, kan spillet skilte med flerspiller både over nett og på samme maskin. Og selv om det egentlig ikke er slik at man skal se hverandres kort når man spiller sammen, gjør det egentlig ikke så fryktelig mye om man gjør det, så lokal flerspiller er ikke så stress som en kunne tro.
Everyday Genius: SquareLogic
Etter at Sudoku tok verden med storm for noen år tilbake har det naturlig nok dukket opp en rekke spill som i større og mindre grad har latt seg inspirere av det enkle, men svært så tilfredsstillende logikkspillet. Et av disse er Everyday Genius: SquareLogic.
Dette spillet trekker inn et matematisk element. Spillbrettet deles opp i mindre deler, og disse merkes med forskjellige små beskjeder. La oss si en del består av to ruter, med beskjeden 5+. Det betyr at tallene som skal i disse rutene må være to tall som kan plusses sammen for å få fem. Det vil si tre og to, eller fire og en. Det er opp til deg å finne ut hvilke tall som skal inn, og hvor de i så fall skal plasseres. Ellers gjelder den vanlige hovedregelen fra Sudoku, nemlig at hvert tall kun kan forekomme én gang på hver horisontale og vertikale linje.
Det er viktig å understreke at du ikke trenger å være spesielt god til hoderegning. Matematikken er egentlig like uviktig som i Sudoku, for står det 5+ vil 4+1 og 3+2 også listes opp på skjermen, slik at du slipper å regne det ut selv. Men pluss og minus er selvsagt bare begynnelsen. Etter hvert vil du spille med en haug av ulike typer regler, inkludert større enn og mindre enn-ruter og ruter hvor du ikke får noen hjelpebeskjeder overhodet.
Everyday Genius er langt fra det mest spennende spillet i denne artikkelen, men det tilbyr solid hjernetrim for alle som liker Sudoku og lignende spill. Som seg hør og bør har det også tonnevis av individuelle oppgaver, så hvis du er av den typen som rett og slett aldri får nok av disse nøttene, bør det holde på interessen i lang tid.
