For cirka ett år siden tok vi en tur i tidsmaskinen, for å finne ut hvilke spill en gruppe kjente spillutviklere egentlig startet med. Resultatene var nok overraskende for mange. Vi fant ut at The Elder Scrolls-utvikleren Bethesda begynte med hockeyspill, Battlefield-skaperen Digital Illusions ble kjent som skaper av flipperspill, racingspesialisten Codemasters laget BMX-spill, Diablo-utvikler Blizzard debuterte med et hjernetrimspill, Uncharted-skaperne Naughty Dog begynte karrieren med et skispill og Driver-utvikleren Reflections først laget et actioneventyr for BBC Micro. Denne gangen skal vi se på seks nye spillutviklere, og finne ut hvor de egentlig stammer fra.
Rockstar North
Grand Theft Auto-serien er sannsynligvis spillindustriens mest kjente merkevare, i alle fall om vi ser bort fra en viss rørlegger. Serien har vært innom den ene kontroversen etter den andre, uten at vi spillere bryr oss nevneverdig. Siden debuten i 1997 er det nemlig den høye kvaliteten som har holdt serien i live, ikke virtuelle drap, dårlig polygonal sex eller annet som skaper overskrifter.
Studioet bak serien heter Rockstar North, og de er ikke amerikanske, men skotske. De het imidlertid ikke alltid Rockstar North; de ble grunnlagt som DMA Design, et navn mange sannsynligvis forbinder med nittitalls-suksessen Lemmings. Hvordan DMA gikk fra ultrasøte Lemmings til hardkokte GTA er et interessant spørsmål, men selv om Lemmings var deres første storsuksess var det langt fra deres første spill.
Det kom nemlig i 1988, og het Menace. Spillet ble designet av selskapets grunnlegger, David Jones, og lansert for Amiga, Atari ST, Commodore 64 og PC. Spillmessig og tematisk har det like lite til felles med Lemmings som Lemmings har med GTA – det var et sideskrollende romskytespill inspirert av R-Type, Salamander og Gradius. Jepp: GTA-utvikleren debuterte med et SHMUP-spill. Menace kunne skilte med en distinkt og tidvis ganske ekkel grafikkstil, samt god, gammeldags spillrock og massevis av fæle romvesener å drepe.
Menace regnes nok ikke som noen klassiker i dag, men det ble en moderat suksess da det kom ut. En av grunnene var kanskje at spillet kun kom til ulike datamaskiner, mens de største og mest kjente spillene i sjangeren gjerne holdt seg til konsoll og arkademaskiner. Selv om DMA Design ikke kunne innkassere de helt store pengesummene la Menace grunnlaget for en langt mer avansert «oppfølger» i samme sjanger. Det var Blood Money, et spill kanskje mest kjent for overivrig bruk av samplinger i introduksjonen. Blood Money forsøker i alle fall ikke å skjule hvilket tiår det er fra.
Travellers Tales
Den engelske spillutvikleren Travellers Tales er neppe like kjent som de andre selskapene i denne artikkelen, men spillene deres har du garantert hørt om likevel. Det er nemlig Travellers Tales som står bak den suksessrike LEGOfiseringen av alt fra Star Wars til Ringenes Herre, en spillserie de har stor suksess med. Ikke bare det, men i motsetning til veldig mye annet lisensiert tullball, er LEGO-spillene til Travellers Tales faktisk veldig gode.
Travellers Tales ble grunnlagt i 1989, og i likhet med Rockstar North var det hos den britiske spillutgiveren Psygnosis de først fant sitt hjem. De har også et annet likhetstrekk med GTA-skaperen: i starten av karrieren var japanske spill en viktig inspirasjonskilde. Deres første spill kom til Amiga i 1991, og het Leander. Det var et todimensjonalt actioneventyr hvor du spilte ridderen Leander, og måtte navigere deg gjennom store plattform-miljøer fulle av fiender og andre utfordringer. Spillet bød på en fargerik, anime-aktig grafikkstil og mildt sagt herlig spillmusikk, og ble raskt populært på Amiga-plattformen.
Om du eide Sega Mega Drive på nittitallet, er det forresten en viss mulighet for at du har dratt kjensel på skjermbildene og spillbeskrivelsen – men ikke navnet. Leander kom nemlig til Mega Drive året etter, da under tittelen The Legend of Galahad. Det var Electronic Arts som sto for utgivelsen på Mega Drive.
Fra dette punktet av var det stort sett konsoll som gjaldt for Travellers Tales, som i stor grad sluttet å lage spill basert på egne konsepter og intellektuelle eiendeler, og i stedet lagde lisensspill. Blant annet samarbeidet de med Sega om Sonic R og Sonic 3D, og de var også innom serier som Crash Bandicoot før de i 2005 fikk en noe uventet suksess med LEGO Star Wars. Av deres tolv siste spill har kun ett manglet ordet LEGO i tittelen – og det var et spill utviklet i samarbeid med et annet studio. Litt synd, kanskje, men så lenge kvaliteten holder seg skal vi være forsiktige med å klage.
Rare
Rare er et navn mange Nintendo-tilhengere har et nært forhold til. På tross av at den britiske utvikleren har vært eid av Microsoft i hele ti år, er det verken Viva Pinata eller Kinect Sports folk forbinder med selskapet. Nei, det er de store navnene fra deres langvarige og tette samarbeid med Nintendo – spill som Donkey Kong Country, Killer Instinct, GoldenEye 007, Banjo-Kazooie og Perfect Dark var med å forme plattformene de kom ut til, og regnes som noen av Nintendos største klassikere.
Men Rare begynte ikke som Nintendo-utvikler. Studioet vi i dag kjenner som Rare ble faktisk startet så langt tilbake som i 1982, av brødrene Tim og Chris Stamper. Da het studioet deres Ultimate: Play the Game, og plattformen de fokuserte på var den erkebritiske datamaskinen ZX Spectrum. Ultimates første spill var Jetpac, et enkelt arkade/plattformspill der du spilte en astronaut som måtte samle bitene du trengte for å bygge opp igjen romraketten din, og komme deg bort fra planeten du var strandet på.
Jetpac fikk svært god kritikk, og regnes som en av Spectrums store klassikere. Det toppet dessuten salgslistene og kom etter hvert til andre tidlige datamaskiner som Commodore Vic-20 og BBC Micro. Det fikk også den kritikerroste oppfølgeren Lunar Jetman. Ultimate var faktisk en ren klassikerfabrikk, og det er kanskje actioneventyr som Atic-Atac, Sabre Wulf, Underwurlde og Knight Lore de er mest kjent for.
Mot slutten av åttitallet begynte imidlertid ting å gå galt. Selskapet slet med økonomien, og ble til slutt solgt til utgiveren US Gold. Det er her navnet Rare kommer inn; før salget hadde nemlig Ultimate overført utviklerteamet sitt til et «nytt», heleid studio ved navn Rare. US Gold fikk spillrettighetene og Ultimate-navnet, men utviklerteamet fikk de ikke – og med pengene fra kjøpet kunne Stamper-brødrene legge grunnlaget for nye eventyr. Resten er historie.
