Hva skal en stakkars modforfatter gjøre for å imponere det etterhvert så kravstore felleskapet som modfiserer The Elder Scrolls V: Skyrim? Her skapes det stadig vekk små og store modifikasjoner som bringer nytt liv og innhold til Bethesdas populære rollespill fra 2011. Besøker man biblioteket av modifikasjoner enten på Nexus Mods eller på Steam Workshop, vil man finne at det så og si flyter over av mulige tillegg til grunnspillet i form av for eksempel historiedrevne hendelsesforløp eller store landmasseutvidelser.
Som en stor utvidelsespakke
Møt modforfatter og aspirerende spilldesigner Alexander Velicky. Det å imponere og gjøre inntrykk må ha vært forutsetninger da han selv skulle lage en modifikasjon til Skyrim. Velicky hadde også en annen, rimelig ambisiøs baktanke som var følgende: modifikasjonen skulle fungere som en jobbsøknad overfor Bethesda Game Studios for å bli ansatt som nivådesigner på spillstudioets fremtidige prosjekter.
Dette var altså utgangspunket når modforfatteren skulle begi seg ut på Falskaar – en modifikasjon som er like stor som den er ambisiøs. Falskaar er nemlig en modifikasjon som føles mer ut som en god gammeldags utvidelsespakke fremfor hva vi nå vanligvis kaller nedlastbart innhold. Her får man nemlig en helt ny landmasse med en egen historie, nye gjenstander og våpen, nye fiender, og nye oppdrag for å nevne noe. For ordens skyld – det hele er kokt sammen av én og samme person som kun har fått hjelp med noe musikk og stemmeskuespill.
Dette hørtes nesten for godt ut til å være sant da Falskaar først ble annonsert. Den filmatiske traileren Velicky publiserte på Youtube i forkant av lanseringen, var inspirerende og smått rørende for en som er såpass glad i storslått fantasy som undertegnede. Om modifikasjonen faktisk kunne leve opp til forventningene, var da selvfølgelig det store spørsmålet før undertegnede begynte gjennomspillingen. Omfanget til modifikasjonen og modforfatterens ambisjoner bør imidlertidig være mer enn nok til å lokke de som ennå ikke har prøvd Falskaar til å i det minste gi det en sjanse.
LES OGSÅ: Helgen Reborn er kanskje det mest kreativt utformede spillerhjemmet i hele Skyrim
På toppen av listene
I skrivende stund, omlag to år etter at versjon 1.0 av Falskaar ble sluppet på Nexus Mods, har modifikasjonen i overkant av 1,5 millioner nedlastninger, 6 millioner visninger og over 75 000 anbefalinger. Falskaar har altså sterkere tall å vise til enn de fleste andre (ikke pornografiske) modifikasjoner som finnes til Skyrim på Nexus Mods og Steam Workshop. Med andre ord har Falskaar vært en av de mest brukte og diskuterte modifikasjonene helt siden 1.0 ble lansert sommeren 2013.
Når man har lagt Falskaar til lasterekken, vil man om ikke lang tid fatte at dette er en usedvanlig dyp og detaljert modifikasjon, selv for et så ømfintlig og arbeidsomt modfelleskap. Det hele begynner når du besøker Riften for første gang etter installasjonen. Av en gammel, sliten gubbe ved navn Jalamar få du høre om mystiske hendelser i en hule i nærheten, og som den eneste proaktive personen i Tamriel, tar du saken og undersøker hulen for å betrygge den gamle mannen om at han har rett – eller eventuelt bevise at han er like gal som han ser ut.
Gubben har selvfølgelig rett i at noe er i gjerde, og slik begynner ferden nedover en grotte som blir dypere og mer kompleks jo lengre du ferdes. På dette tidspunktet begynner man å forstå at denne labyrinten faktisk er en portal til et mystisk land som i forlatte brev blir navngitt som «Falskaar». En portal leder deg til et sted som på ingen måte minner om landskapet rundt Riften hvor du begynte hulevandringen din.
Fra en bortkommen fremmed får du vite at du er havnet på en øy som ligger nord for Skyrim ved navn Falskaar. Siden du har ankommet øya gjennom portalen, er du visstnok «Vandreren», en skikkelse som er beskrevet i sagn og myter. Uavhengig om du velger å kalle det historiekontekst eller en enkel måte å forklare hvordan du har havnet her, er dette en hendig tittel å ha når du reiser rundt i Falskaar og trenger adgang og innflytelse der du beveger deg.
Vakker natur, borgerkrig og Pandoras eske
Snart ankommer du Amber Creek, den første byen i Falskaar. Her blir du introdusert ovenfor hovedhistorien i form av en bitter strid mellom familien som styrer Amber Creek og familien som styrer Staalgarde, en by som konkurrerer med Amber Creek om å være den mest innflytelsesrike i Falskaar. Amber Creek er (foreløpig) en fin og fredelig by som gir deg en god indikasjon på lynnet og stemingen som Velicky har satt for Falskaar. Her finner du også din fremtidige bolig. Derfor er det nok Amber Creek som blir din base mens du oppholder deg i Falskaar.
Samtidig finnes det en hittil ubenyttet maktkilde gjemt dypt i Falskaar som garantert vil gi kontroll over landet til den som finner den først. Denne usette kraften er imidlertig voktet av den eneste gjenværende dragen i Falskaar, som visstnok skal ha blitt igjen nettopp for å forhindre at maktkilden havner i hendene på noen som kan finne på å misbruke den for egen vinning. Yngvar, jarlen i Staalgarde, er en slik person, og han har allerede satt i gang tiltak for å sikre at han når kraftkilden før den langt mer solidariske jarlen i Amber Creek finner på å gjøre det samme. Denne jakten på en variant av Pandoras eske preger mye av hendelsesforløpet i Falskaar.
Falskaar er et rimelig stort landområde på størrelse med 2-3 fylker i Skyrim. Det er nok å gjøre her til å holde en ivrig Skyrim-spiller opptatt i flere uker. Fullverdige landsbyer, grotter og ruiner kan utforskes; nye våpen, rustninger og andre sjeldne gjenstander kan samles på; og du kan simpelthen leve det gode heltelivet med din egen bolig som base i fredelige Amber Creek.
Det er likevel som nivådesigner Velicky så sin styrke, og det vises i de smart utformede korridorene og labyrintene som preger ankomsten til Falskaar. De er også pent utsmykket med livlig flora og vann- og lyseffekter. Det er tydelig at forfatteren har gått inn for å overgå standarden for huler og ruiner i moderspillet, da disse ofte vil føles formelbaserte og repeterende. Det store utvalget av innendørsmiljøer i Falskaar og detaljnivået på og variasjonen i disse er mildt sagt imponerende.
LES OGSÅ: I den svært gjennomførte modifikasjonen Moonpath to Elsweyr besøker du kattefolkets hjemland
Allergisk mot drager
De drevne modderne vil da forstå at Falskaar er en modifikasjon som fortjener å bli akkopagnert av visuell fremheving med for eksempel Seasons of Skyrim, SkyRE og Pure Waters. Falskaar er for ordens skyld fullt kompatibel med disse og nesten samtlige relevante modifikasjoner i biblioteket. Det er imidlertidig ingen modifikasjoner eller offisiellt nedlastbart innhold som er nødvendig for å spille gjennom Falskaar. Det anbefales likevel på det sterkeste å avinstallere modifikasjoner som på en eller annen måte legger til ekstra drager til Skyrim, som for eksempel Deadly Dragons.
Det hører nemlig med til den overordnede historien i Falskaar at drager ikke lenger lever der. Prøver man å tvinge inn drager gjennom en dragemodifikasjon, vil man oppleve merkelig og brokete atferd, da de ikke er programmert til å fungere med omgivelsene i Falskaar. At det mangler drager i Falskaar oppleves ikke som en mangel, da de mest drevne Skyrim-spillerne på dette tidspunktet sikkert har drept nok drager til å fylle opp hele Oslo S med benrestene.
Ellers kan det være en idé å begi seg ut på eventyr i Falskaar i et behersket tempo, ettersom den store mengden med innhold som skal lastes inn, har bedre tid til å gjøre nettopp dette når spilleren ikke løper for full maskin gjennom modifikasjonens grotter og byer. Begynner ting å lugge, er det best å bruke wait-funksjonen og vente i et par Skyrim-timer for å la ting hente seg inn igjen. Det samme gjelder om hendelser i en sekvens ikke skulle aktivere seg med det første.
Hvor er vi egentlig?
Apropos omgivelser, Falskaar er et land som i mytologien ligger lengre nord enn forfrosne steder som Solstheim og Dawnstar, men som likevel har et rimelig mildt klima med grønne sletter og granskoger. Overflaten er dessverre langt mindre imponerende enn hva som finnes under bakken. Falskaar har repeterende og lite dynamisk natur, og stiene man benytter for å ta seg rundt på øya, gir veldig lite variasjon med tanke på synsinntrykk. Med unntak av Amber Creek, føles Falskaar rimelig øde ut. Det er lite bebyggelse og få folk man kan møte på foruten patruljerende vakter som liker å komme med lite passende metareferanser til piler i knær.
De større byene som Amber Creek og Borvald er derimot meget imponerende, da de har en bråte med karakterer, oppdrag og gjøremål. Amber Creek, som er den byen du kommer til å bruke mest tid i, føles innbydende med levende stemmeskuepill, flott musikk og flott bruk av lys- og vanneffekter. Her er det også mulig å skaffe seg hus og bli et respektert medlem av jarlens innerste krets.
Oppdragene er med hensikt gjort mer kryptiske enn i moderspillet. Dette betyr i praksis at man ikke alltid har en markør som med millimeterpresisjon peker deg dit du skal. Gjennom dette oppfordrer Velicky til en mer organisk form for utforskning av verdenen vi befinner oss i. Dette tar undertegnede mot med stor tak; vi har da tross alt ikke noe hastverk. Akkurat som resten av Skyrim, nytes Falskaar best når man tar tiden til hjelp.
Noe av det mest geniale ved Falskaar er den eksistensielle og metafysiske undertematikken som preger det som skjer. Hvor Falskaar ligger, hvorfor klimaet er såpass mildt, og hvorfor drager ikke lenger kommer til Falskaar, er bare noen av gåtene du kan forsøke å komme til bunns i mens du utforsker øya. Her innfører Velicky en slags narrativ tvetydighet som ikke preger resten av Skyrim. Det er interessant å se slike virkemidler lagt over Elder Scrolls – en serie hvis historie kanskje burde vært litt mer åpen for tolkning til tider.
Er man interessert i den overordnede historien og verdenen i Elder Scrolls, er det interessant å filosofere over hvor Falskaar egentlig ligger, om det er en vaskekte plass eller ikke, og i så fall hvorfor klimaet er så mye mildere enn hva lengdegradene burde tilsi.
LES OGSÅ: Hva skal til for at et langt spill ikke kjeder oss?
Kan du ta sangen igjen?
Lyd er blitt en viktig kvalitetsfaktor for nye modifikasjoner på Nexus, og egenkomponert musikk og nyinnspilt stemmeskuespill begynner å bli den foretrukne normen. Det er forøvrig kun på lydfronten at Velicky har rekrutert hjelp i form av en komponist og et solid utvalg av godt over kompetente stemmeskuespillere. Hver eneste figur du møter på har dialog og stemmer som man ikke finner i moderspillet. Utvalget av stemmeskuespillere og mengden med dialog de fremfører er vel over all forventning.
Det aller meste av dialogen er fremført på en stillferdig og troverdig måte som aldri blir for overbærende eller preget av klisjeer. Dette resulterer i jordnære og troverdige karakterer som passer godt inn med det edruelige formspråket i Falskaar.
Lydsporet består av en knippe egenkomponerte stykker som er snille med ørene og passer godt med de fredelige landskapene i Falskaar. Det finnes ingen minneverdige ledemotiver av typen Jeremy Soules musikk her, men musikken er likevel en veldig fin detalj som hjelper med å gi Falskaar en annen følelse som skiller det fra resten av Skyrim. En ekstra fin detalj er at trubadurene i Falskaar har en knippe helt nye sanger å synge som er utrolig flotte – både i tekst og melodi. Jeg kan ikke huske sist gang jeg faktisk ønsket at trubadurene skulle synge mer når jeg spilte Skyrim.
Vi må skynde oss langsomt
Som vanlig er det likevel minst én synder blant flokken, og denne gangen er det presten Thorlogh, hvis skuespiller høres ut som om han spilte inn replikkene sine på en telefonsvarer på en hustelefon fra 1995. Det hjelper da heller ikke at han har de mest aggressive og høylytte replikkene av dem alle. Samme karakter maktet også ved en anledning å brøle at vi måtte skynde oss avgårde før han selv begynte å spasere i et meget bedagelig tempo mens han nynnet på kjenningsmelodien til The Elder Scrolls.
Det hender også at det blir rot i manussekvensene, og at figurene da prater om helt feil tema til helt feil tidspunkt. Mer enn én gang blir alvorpregede pratesekvenser avbrutt av ufrivillig morsomme replikker eller merkelige pauser. Med så mange glade amatører som stemmeskuespillere, er det heller ikke til å komme unna at helheten blir noe ujevn, men jobben Velicky har gjort med koordinering og manusforfatting er såpass imponerende at smårusk i fremføringene blir rimelig ubetydelig i det hele og store.
En helhet som overgår delene
Til tross for noen mangler, som det kanskje er urimelig å påpeke grunnet arbeidsmengden i forhold til arbeidsstyrken, er det nå ett år gamle Falskaar en essensiell modifikasjon dersom du føler at du begynner å bli litt vel kjent med fjellene og landsbyene i Skyrim. Det er utrolig mye å gjøre og oppleve i Falskaar, da størrelsen på modifikasjonen etter all sannsynlighelt overgår den kombinerte størrelsen på de offisielle utvidelsene til Skyrim. Den overordnede historien, dog ikke av den mest originale typen, er storslått og dramatisk, og er derfor midt i blinken dersom man føler at andre historiedrevne modifikasjoner til Skyrim tar snarveier når det gjelder dramaturgi og mangler litt torden og brak.
Selv om sluttføringen av hovedhistorien oppleves som noe antiklimatisk og lite involverende, har veien dit noen meget minneverdige hendelser, som for eksempel flukten fra Borvald og angrepet på Staalgarde. Disse gjør besøket til Falskaar absolutt verdt din tid. Det er ingen enkeltaspekter ved Falskaar som skiller seg veldig ut, da opplevelsen og helheten man får av Falskaar overgår delene som helheten er bygget på. Dette er ikke nødvendigvis noe negativt; det betyr simpelthen at man vil få mest glede ut av Falskaar dersom man bruker god til og samtidig er villig til å leve seg inn i det man her får servert. Med tanke på at de vi faktisk får servert er såpass gjennomført, burde ikke dette være et problem.
På samme måte som Skyrim bør sees på en opplevelse fremfor en liste over innhold og egenskaper, bør Falskaar vurderes på samme måte. Man liker jo å si at større ikke nødvendigvis er bedre, men når det gjelder Falskaar stemmer dette i aller høyeste grad. Nøkkelen til det hele ligger som sagt i å ta seg god tid. God tid har man da også, da det etter all sannsynlighet blir en god stund før vi får et nytt Elder Scrolls. I mellomtiden er Falskaar en meget god måte å bruke tiden i Tamriel frem til den dagen kommer.
Modforfatter Alexander Velicky fikk forøvrig aldri noen jobb hos Bethesda. Han ble istedet ansatt hos Bungie og debuterte som nivådesigner på Destiny. Ingen dårlig uttelling for vår hardtarbeidene modforfatter, og dette er samtidig et bevis på hvor tungt modforfatting har begynt å veie i spillbransjen. At det å skape en modifikasjon, kan være en inngang til å faktisk jobbe på store prosjekter i spillindustrien, er noe som taler i stor favør for å lage modifikasjoner, og det sier ikke minst en god del om skaperevnen og talentet til forfatterne som står bak.
