I alle lag vil man oppleve at menneskelige ulikheter og uenigheter kan utvikle seg til konflikt. Hvordan du håndterer disse konfliktene vil avgjøre hvor lenge laget holder sammen, hvor godt dere kan prestere og hvor ofte dere får til konstruktive lagtreninger. Dette temaet er en del av en serie saker som vil publiseres de neste ukene.
Konflikter kan utarte seg på ulike måter, og konsekvensene kan være større enn man kanskje trodde. Nicholas «NicoThePico» Korsgård har flere eksempeler på konflikters omfang:
– Jeg vet om mange LCS-lag som har hatt så store problemer internt at de har sluttet å trene sammen. De møter bare opp til kampdagen. Jeg kjenner faktisk også til lag som nesten boikottet LCS og kampdagen fordi de hadde det så jævelig innad i laget og i organisasjonen at de ikke hadde lyst å spille.
Til tross for at Telenorligaen ikke er på samme nivå som LCS, er ikke dette fenomenet ukjent her til lands. I Telenorligaen ser vi noen ganger konfliktene utspille seg på Twitter, og konsekvensene stadfeste seg i laghopping. For oftere enn man kanskje skulle ønske, ser vi lagkonflikter resultere i at lag oppløses, eller mister mange av spillerne sine – til og med midt i en sesong. Hva som ligger bak dette kan nok ofte være ulikt, men i bunn ligger det ofte en fundamental uenighet.
– Få som klarer å holde seg rasjonelle i CS:GO-miljøet
Kristian «Akez» Kornbakk har vært spiller og lagleder siden han ble aktiv i CS:GO i 2014 og spilte CSS fra 2006 til 2010. Han har sett sin del med konflikter i den tiden, og tror mye av det stammer fra personlige ulikheter.
– I utgangspunktet så velger man jo et lag man tenker er kompetitivt, men spillerne må også være mottakelig for kritikk uten at det tas personlig. Det er en fryktelig vanskelig balanse da det er fryktelig få som klarer å holde seg rasjonelle i CS:GO-miljøet, forklarer Kornbakk og utdyper.
– Spillerne styres av følelser. De er redde for å bli avslørt og sett på som dårligere når de mottar kritikk, i stedet for å bruke det konstruktivt for å bli bedre.
Det vanligste problemet i samtaler preget av konflikt, er at vi begynner å formulere svaret vi skal komme med, før den vi snakker med er ferdig med å forklare. Vi lar kanskje også tankene vandre til andre tema og går glipp av deler av det som ble sagt. Dette er frustrerende for den som snakker, og det kan det føre til misforståelser.
Dersom en spiller føler seg angrepet når lagkamerater forsøker å komme med kritikk mot vedkommende, vil spilleren lett havne i en forsvarsposisjon som gjør det vanskelig å få noe produktivt ut av samtalen. Her blir begrepet «løsningorientert lytting» vesentlig å trekke inn. Lagmedlemmer må derfor trene hjernen til å fokusere på ordene og meningen til den som snakker, før de analyserer hva som ble sagt og formulerer et konstruktivt svar.
Konflikter i lag fører ofte til oppløsning
– Det er nok av eksempler hvor en part prøver å holde seg til fakta og logiske argument, hvor den andre bare slenger irrelevant «piss» tilbake. Det er mange eksempler på det den siste tiden når det kommer til e-sportmiljøet, sier Kornbakk og fortsetter:
– Folk har en historie, eller en mening om personen de argumenterer med, og det skinner igjennom i argumentasjonen. Er jo bare å se på den nylige diskusjonen om reglene i Telenorligaen.
Kornbakk sin erfaring er at konflikter i lag derfor ofte fører til brudd i laget. Spillere går hver sin vei, eller så blir enkeltspillere tvunget ut av laget. Grunnen til det er at det fort blir dårlig stemning innad i laget.
– Om man har en uløselig konflikt innad i et lag, så vil det hele tiden ligge og surne. Det gjør lagmiljøet dårlig. Folk vil da begynne å danne seg grupper og snakke bak ryggen på hverandre, i stedet for å ta dette opp direkte. Det skaper splid innad.
Det er flere måter å løse konflikter på, for Kornbakk – og utifra hans erfaring i det norske CS:GO-miljlet – er det kun en ting må til:
– Det krever jo at det settes fokus på det. Det kreves ledertyper som tør å være direkte og ærlige og som setter et eksempel som må følges. Det må gjøres over tid slik at det blir til en ny norm. For det letteste er jo å følge gamle eksisterende normer. Er jo derfor det fortsatt er et problem, avslutter Kornbakk.
Kommunikasjon i form av tilbakemelding og intervensjon
Mye av det som skinner gjennom i eksemplene Kornbakk trekker frem, er problemer knyttet til kommunikasjon. Gode kommunikasjonsferdigheter kan faktisk hindre konflikter og destruktiv opptrapping av konflikten. Mange kommuniserer godt, men noen ganger passer ikke tonefall eller kroppspråk med det vi forsøker å formidle. Det skaper en kognitiv dissonans, eller «erkjennelsesmessig uoverensstemmelse», hos dem som lytter eller overværer samtalen. Noen ganger tar man ting for personlig, eller kritiserer den som kommer med beskjeden i stedet for deres handlinger og eller oppførsel.
Å gi tilbakemeldinger kort tid etter at en frustrerende situasjon har oppstått, er en effektiv måte å hindre konflikter fra eskalere. Gjennom tilbakemelding kan en spiller konfrontere en annen, i en strukturert setting, med en nøye utformet uttalelse. En slik tilbakemelding kan høres slik ut:
«Når du... (beskriv oppførselen), føler jeg... (beskriv følelsen) fordi... (beskriv årsaken til at du føler det slik). Hva tenker du?» (Vent på svar).
Det blir en form for intervensjon. I sin mildeste form, vil nemlig et lagmedlem stille spørsmål og gjentatte ganger poengtere problemer ovenfor en eller flere lagmedlemmer, i håp om å få til en endring. I mer tydelige intervensjoner vil hele laget konfrontere partene som er involvert i konflikten på samme måten som venner eller slektninger vil konfrontere en person i stereotypiske tv-programmer om rusavhengighet.
Forstå dem du spiller med - unngå konflikter
Nicholas «NicoThePico» Korsgård er eneste nordmann som har vært League of Legends-trener på LCS-nivå. Der jobbet han for godt etablerte organisasjoner som Fnatic, Origen og Ninjas In Pyjamas. Han har sett det meste av konflikter utspille seg både i egne lag og hos andre. Han trekker frem et tilfelle han har opplevd, som vi ser videre på for å eksemplifisere hvordan en slik konflikt kan løses:
– Vi hadde to spillere på et lag, der en erfaren spiller oppførte seg dårlig ovenfor en spiller som var mye nyere til dette nivået. Det er nok også noe mange lag kan kjenne seg igjen i. Mye startet med at den erfarne spilleren var veldig lite konstruktiv i kritikken sin av den nye spilleren.
Når Korsgård sier at dette er noe mange vil kjenne seg igjen, tar han ikke feil. Dette eksempelet er en klassiker – på alle nivå med lagspill innen e-sport – og involverer både kommunikasjon og viktigheten av empati og å forstå dem du spillere med.
Korsgård bruker denne samtalen som et eksempel på samtaler som ville forekomme etter kampen:
Spiller 1: «Vi burde spilt mer aggressivt!»
Spiller 2: «Hvordan kunne vi gjort det?»
Spiller 1: «Du burde vite hva jeg sikter til, det er ikke min jobb å lære deg, finn ut av det selv.»
– Blir usikre på seg selv og da blir det vanskeligere å håndtere nerver i viktige kamper
Når det står så svart på hvitt, er det nok mange som kan se hva som er problemet. Likevel skjer dette ofte. Innenfor alle nivå. Spiller 2 spør av ren nygjerrighet og lærevilje, og lurer på hvordan de kunne løst en situasjon mer aggressivt. Svaret han mottar fra Spiller 1 er hverken konstruktivt, eller hyggelig å høre. Det er også et klassisk eksempel på hvordan medspillere kan bryte hverandre ned i stedet for å bygge hverandre opp.
– Jeg har sett mest når nye spillere, uten selvtillit, møter spillere med mer erfaring. Erfarne spillere har gjerne mer selvtillit og et stødig ego. Nye spillere tar til seg alt, og får ikke alltid den oppfølgningen de trenger fra de mer erfarne spillerne på laget.
– Det spinner fort inn i en ond sirkel hvor den uerfarne spilleren føler de trekker laget ned og ikke er gode nok. De blir også usikre på seg selv og det blir vanskeligere for dem å håndtere nerver i viktige kamper.
Dette har kanskje skjedd med deg og ditt lag. Det har nemlig skjedd i det fleste. I dine tidligere lag hadde kanskje ikke laget en trener som hadde tid, eller var personlig egnet, til å håndtere dette. Samtidig så medspillerne det kanskje ikke som et stort problem, før det var gått for langt, og derfra var det ingen vei ut.
Hvordan en profesjonell trener løste konflikten
I fremtiden, når du ser den onde sirkelen begynne å spinne seg opp, kan du kanskje løse det for laget ditt. Det er viktig å vite at: I de fleste situasjoner som dette, vet ikke «Spiller 1» at det han sier faktisk bryter ned selvbildet til lagkameraten. Da er det viktig å gjøre spilleren klar over det. Hvis han ikke bryr seg om det, så mangler vedkommende enten empati og det er et helt annet problem, eller så må du forsøke å forklare det bedre.
I andre tilfeller er du kanskje involvert selv, og da kan det være helt nødvendig med en trener, eller en annen upartisk megler (for eksempel lagleder, kaptein, organisasjonsleder eller annen autoritet). Det krever nemlig at noen kan snakke med de involverte partene. Enten sammen, individuelt, eller i en kombinasjon av disse to formene.
Korsgård forklarer at han gjerne starter med å ha en samtale med spilleren som blir påvirket, derfra gikk han over til en samtale med begge spillerne.
– I den samtalen er det viktig å få snakket om elefanten i rommet. Målet er at man skal få vist ovenfor spilleren som ikke oppfører seg ordentlig, at måten han kommuniserer på har konsekvenser. At det går utover andre på laget og at det vil få laget til å prestere dårligere. Når du spiller på et lag, så vil du jo forhåpentligvis at laget skal lykkes.
– Derfra ser jeg etter måter vi kan å løse problemene spillerne har tatt opp.
Oppsummert
Konflikt er ikke alltid en dum ting. De oppstår på grunn av ulikheter hos mennesker, og det er det samme som ligger til grunn for at mangfoldige lag gjerne presterer bedre enn lag som består av mennesker med for like erfaringer og ferdigheter. Varierende synspunkter, erfaringer, ferdigheter og meninger kan gjøre et lag bedre rustet. Lagmedlemmer må derfor være åpne for ulikheter, men ikke la dem vokse til store krangler.
Å jobbe gjennom en konflikt sammen med lagkameratene dine, kan sveise laget bedre sammen. Psykologisk sett er folk ofte mer villige til å gi mer for laget dersom de var en integrert del av beslutningsprosessen. At lagmedlemmer føler seg hørt er viktig og konflikter gir hvert lagmedlem en stemme. Dermed er konflikter en essensiell komponent i et effektivt lag. Den psykologiske effekten av å føle at noen lytter til deg, er inspirasjon og motivasjon hos hvert enkelt inkludert lagmedlem. Det gjør det med andre ord lettere å forplikte seg til et felles mål.
Det viktige å huske er altså:
- Å gi tilbakemeldinger kort tid etter at en frustrerende situasjon har oppstått, er en effektiv måte å hindre konflikter fra eskalere.
- At lagmedlemmer må trene hjernen til å fokusere på ordene og meningen til den som snakker, før de analyserer hva som ble sagt og formulerer et svar.
- Å jobbe gjennom en konflikt sammen med lagkameratene dine, kan sveise laget bedre sammen.
