Gaming-PC på budsjett

Det har vært mye liv og røre rundt konsollanseringene i de siste månedene. PlayStation 5 ser ikke ut til å bli tilgjengelig med det første for de fleste av oss, mens noen har valgt å selge sin nylig ervervede PlayStation 5 for opptil 25.000 kroner.

I høst gjorde vi i Gamer.no et lite tankeeksperiment på hvor mye det ville koste å bygge en PC for å matche spesifikasjonene til en PlayStation 5. Det viste seg å bli en særdeles kostbar affære. Det at Sony selger konsollene med tap, får betydelige stordriftsfordeler ved innkjøp av komponenter og kan få mer ytelse ut av komponentene ved hjelp av optimalisering, gjør at de kan få store innsparelser.

Det kan vi ikke med å kjøpe en PC selv. Men hva skjer hvis vi snur eksperimentet på hodet?

Vi tenkte derfor å gjøre et forsøk på å bygge en datamaskin til prisen av en PlayStation 5 i stedet. Så hvor mye PC får du faktisk for listeprisen til en PlayStation 5?

Vi bygger PC for småpenger

Det må bare innrømmes med en gang at dette er en ganske annerledes utfordring. Vanligvis går det heller i retning av saker som «bygg en rå spillmaskin for størst mulig budsjett», der man skal fram fancy komponenter i skjønn forening, med en tilhørende heftig prislapp.

Det er litt som å skulle vise fram en superbil eller noe slikt.

Når vi nå går løs på oppgaven med å finne ut hvor mye PC vi får for i underkant av 5000 kroner, blir det mer som å skulle finne den billigste, lille bilen. En bybil uten ekstrautstyr, med liten motor og dårlig komfort.

Vi kan selvfølgelig tenke brukt her, for da ville pengene rukket mye lenger. Og det bør kanskje du gjøre hvis du skal handle PC på et slik budsjett. Men for oss, i dette tankeeksperimentet, er det altså nytt som gjelder.

I første omgang ser vi på hvor mye PC vi får i form av nye komponenter, ved å innhente priser fra Prisguiden. Merk at alle prisene er oppgitt uten frakt, og er hentet inn i romjulen 2020 og tidlig januar 2021.

La oss begynne med prosessoren.

De viktigste delene

Fra AMD-leiren kan vi skilte med en Ryzen 3 3200G. Denne har fire kjerner, en grunnfrekvens på 3,6 GHz og boost opp til 4 GHz. Denne kjører på AM4-sokkel, og kommer med kjøler inkludert i prisen. Den kommer også med innebygget Vega-grafikk. Ikke at det gjør noen forskjell i det nokså urettferdige løpet mot PlayStation 5-nivå. Og vi tenker også å få til et dedikert skjermkort i denne maskinen.

AMD har kommet med en nyere variant av 3200G, Ryzen 3 3100. Denne har HyperThreading-støtte, men er dessverre noen hundrelapper dyrere. Derfor passer den ikke helt inn i budsjettet vårt.

Det tilsvarende rimeligste alternativet fra Intel blir en i3 9100F, som kjører på LGA1151-sokkel. En firekjernet liten sak på 3.6 GHz, med turbo opptil 4,2 GHz. Ingen HyperThreading her i gården. Og altså kun halvparten av kjernene sammenlignet med PlayStation 5 sin spesialdesignede SOC med Ryzen-teknologi.

Prismessig ender vi da opp på i underkant på ca. 1050,- om vi velger en Ryzen 3 3200G. i3 9200F blir da faktisk litt rimeligere siden den også kommer med kjøler, og gir en pris på i underkant av 800 kroner. Ryzen-prosessoren kan overklokkes, noe Intel sitt alternativ er mindre glad i. Likevel vil nok Intel-prosessoren yte betydelig bedre på grunn av enkjerneytelsen.

Denne YouTube-videoen gir en pekepinn på hvordan forskjellen er, der i3-prosessoren ligger mellom 10 og 30 prosent foran Ryzen-prosessoren i ytelse. Dette er riktig nok med et RTX 2080-skjermkort på laget.

Når det gjelder hovedkort til disse prosessorene, så kan vi på AMD-fronten best velge et B450-kort. Da har vi mulighet for overklokking, samt noen flere funksjoner enn de omtrent likt prisede kortene i B350-serien. Et konkret forslag her kan være Gigabyte B450M DS3H.

For Intel sin del kan vi gå for et hovedkort med B365-brikkesett. Dette har da PCIe 3.0-støtte og litt mer muligheter hva gjelder tilkoblinger og RAM-brikker. Vi velger et rimelig MSI-kort i denne sammenhengen.

For ca. 1600 kroner får vi oss et MSI GeForce GTX 1050 Ti-kort. Dette har PCIe 3.0 og 4 GB GDDR5-minne. Dedikert i motsetning til PlayStation 5 sitt delte minne (som dog er av typen GDDR6).

Dersom vi velger i3-prosessoren kan vi erstatte nevnte skjermkort med et GeForce GTX 1650-kort. Da får vi som nevnt en totalt bedre pakke: Bedre skjermkort og bedre prosessor.

Så vårt valg i denne sammenhengen blir Intels i3 9100F med et B365-hovedkort fra MSI og GeForce GTX 1650.

Øvrige komponenter

PlayStation 5 har en disk på 865 GB, så det mest naturlige ville vært å gå for et alternativ med 1 TB. Dette klarer vi akkurat i vårt i3-oppsett, selv om ytelsen er på en helt annen planet. Vi går for en Seagate-snurredisk til 447 kroner.

Med vårt budsjett sikter vi oss inn på 8 GB minne. Enkelt og greit grunnet pris. Vi kunne gått for 2 x 8 GB, men da går vi over prisen av en PlayStation 5. Vi velger da en 8 GB-brikke fra Crucial til 393 kroner. I noen spill vil vi tape noe ytelse på grunn av at vi bare bruker én brikke, men dette åpner for å utvide etter hvert.

Når det gjelder strøm trenger vi ikke all verdens mengder, så vi går for en enkel 350W strømforsyning fra Corsair.

Vi må også ha et kabinett å putte komponentene i. Det enkleste ATX-kabinettet vi finner ligger på rundt 400 kroner. Eksempelvis dette Bitfenix-kabinettet.

Oppsummert

Vi ser allerede at dette ikke vil være i nærheten av PlayStation 5 på noen som helst måte. Vi klarte likevel med litt tilpasning å lande på under prisen av den digitale versjonen av PlayStation 5. Og det var målet med denne øvelsen. Vi valgte her i3-prosessoren fra Intel, da oppsett totalt sett blir bedre til en rimeligere penge ved å velge denne plattformen.

Vi har ikke regnet med tastatur og mus, eller skjerm. Dersom vi legger godviljen til, kan vi si at vi ikke regner med dette i prisen, da heller ikke PlayStation 5 har dette. Lisens har vi heller ikke tatt med i betraktningen. Det ville jo være en god del av prisen bare det.

Hvordan ytelsen her ville vært sammenlignet med Playstation 5, er nok også et spørsmål vi helst ikke vil vite svaret på.

Konklusjon

Igjen ser vi et par ting tydelig her. PlayStation 5 er sannsynligvis som flere av sine forgjengere en kraftig subsidiert maskin. Dette betaler seg for Sony over tid, ved kjøp av spill og annet tilbehør som de har lisensiert ut for bruk med PlayStation 5. Samtidig kan vi ikke undervurdere effekten av å skulle bestille inn x antall millioner av stort sett eksakt samme sett med komponenter. Dette vil gi massive stordriftsfordeler på et slikt volum, noe som vil kunne drive ned prisen betraktelig.

Likevel kommer vi sørgelig til kort med vår PC til i underkant av 5000 kroner. Selvsagt kan vi gjøre mye, mye mer med en PC enn en PlayStation, men det er ikke poenget i denne saken.

Av ytelsestestene på det skjermkortet vi har valgt ligger vi langt unna nivået til PlayStation 5, og vil neppe kunne kjøre noe i mer enn 1920x1080. Derimot bør maskinen klare en bildefrekvens på 60 i de fleste nye spill hvis vi skrur ned innstillingene til «high» eller «medium». Det er ikke så altfor ille.

Noen PlayStation-killer er det ikke, men det kunne vært verre. Nå er det heller ikke så lenge til det kommer både nye budsjettprosessorer og budsjettskjermkort, så situasjonen vil nok ha bedret seg enda litt mer innen PlayStation 5 er allment tilgjengelig.

Har du forslag til en bedre kombinasjon av komponenter må du gjerne tipse oss i kommentarfeltet.