Vi fortsetter vår feiring av Nintendo 64s 20-årsjubileum i Europa. 1. mars, var det nøyaktig to ti-år siden vi på vårt kontinent fikk bøyd pølsefingrene våre rundt den litt snåle kontrolleren, og vi publiserte en liste over redaksjonens favorittspill, stemt fram blant redaksjonens medlemmer.
The Legend of Zelda: Ocarina of Time steg til topps i den kåringen, kanskje ikke helt uventet. Men det finnes 387 andre spill til konsollen, noen mer kjente enn andre. Det skal godt la seg gjøre å ha fått med seg alle de 386 titlene mellom Super Mario 64 og Tony Hawk’s Pro Skater 3, så derfor tar vi denne uken en kikk på noen spill som vi mener ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener.
LES OGSÅ: Her er redaksjonens fem favorittspill fra Nintendo 64 »
Space Station Silicon Valley
Premisset for dette spillet er av den merkelige sorten. Spillets handling foregår i det herrens år 3000. Mange trodde at romstasjonen Silicon Valley var borte for alltid etter at den forsvant bare sju minutter etter oppskyting i 2001. 999 år senere dukker imidlertid stasjonen opp igjen, og Dan Danger og roboten Evo er sendt av gårde for å finne ut hva som skjedde med romstasjonen. Det ender naturligvis med krasjlanding. Dan Danger sitter fast i vraket, og Evos kroppsdeler blir spredt utover hele romstasjonen.
Det viser seg at dyrelivet på Silicon Valley har fusjonert med teknologien på romstasjonen og resultatet er motoriserte rever på hjul, dampdrevne flodhester og hunder med raketter på ryggen for å nevne noen av artene man møter på i spillet. Spilleren styrer det som er igjen av Evo, en mikrochip som kan hoppe inn og ut av hjernen til dyrene på planeten for å løse oppgaver og bekjempe fiender for å finne igjen alle kroppsdelene til Evo.
Spillet er utviklet av DMA Design, i dag kjent som Rockstar North, studioet bak blant annet Grand Theft Auto-spillene. Space Station Silicon Valley inneholder mye av den samme galskapen som de gamle GTA-spillene gjorde, og er verdt en kikk om man setter pris på litt absurditet.
Rampage World Tour
Rampage-serien så dagens lys for første gang på Nintendo Entertainment System i 1986, men det må være lov å påstå at oppfølgeren til Nintendo 64 i 1997 er hakket mer engasjerende. George, Ralph og Lizzie, blir transformert til henholdsvis en gorilla, varulv og øgle etter en eksplosjon ved en av fabrikkene til det onde selskapet Scumlabs. Opptil tre spillere kontrollerer hvert sitt monster for å ødelegge alle byene Scumlabs har noen som helst kobling til.
Som navnet på spillet tilsier sender monstrenes ønske om ødeleggelse dem verden rundt, og til og med til månen(!). Målet med hvert brett er å jevne alle bygningene med jorden mens man forsøker å unngå motangrepene fra militæret. Når man er flere spillere samtidig er det imidlertid ikke bare enkelt å unngå fristelsen å banke opp hverandre. Spillets mest minneverdige øyeblikk er nok når man rundt omkring finner radioaktivt avfall som gjør deg om til en svær, lilla skapning med svære klør som river veggene av bygninger som gammel tapet.
Rampage World Tour er kanskje en tanke langdrygt ved lange spilløkter, men det er alltid gøy å spenne til en kamerat slik at han ramler av en skyskraper.
Killer Instinct Gold
Rareware står bak flere av de mest annerkjente titlene på Nintendo 64. Banjo-Kazooie, Diddy Kong Racing, Conker’s Bad Fur Day, og ikke minst Goldeneye 007 for å nevne noen. Deres første spill til Nintendo 64 var imidlertid slåssespillet Killer Instinct Gold, eller «Nintendos Mortal Kombat», som det også ble referert til som. Engelskmennene i Rareware hadde laget en portering av arkadespillet Killer Instinct til Nintendo Entertainment System i 1995, og allerede året etter begynte arbeidet med å lage en portering til Nintendos nyeste konsoll, med 3D-grafikk.
Som i slåssespillsjangeren generelt foregår kampene i 2D, men bakgrunnene hadde mer dybde enn en hjemmekonsoll hadde bydd på tidligere. Kampene består av hurtige slag og spark, med mindre fokus på tålmodighet og mestring. Dess flere slag man klarte å få inn på rad, jo sterkere ble angrepene, og det måtte en «C-C-C-COMBO BREAKER» til for å stoppe dem. Spillet må sies å være relativt grafisk, og inneholder noen rimelige stilige og brutale siste angrep akkompagnert av en svært ivrig kommentator.
Killer Instinct Gold var planlagt som en lanseringstittel for Nintendo 64, men ble utsatt, helt til 1997 her i Europa. Spillet er også en del av samlepakken Rare Replay som kom til Xbox One i 2015.
Ogre Battle 64: Person of Lordly Caliber
Dette spillet nådde aldri våre landegrenser i Nintendo 64-æraen, men ble godt mottatt blant våre venner i Japan og Nord-Amerika. På grunn av kassettformatet på Nintendo 64-spillene så RPG-utviklere flest andre retninger fordi formatet rett og slett har for mange begrensninger. Det blåste spillutvikleren, Quest, en lang marsj i da de utviklet Ogre Battle 64: Person of Lordly Caliber. Spillet byr på en kompleks og engasjerende historie med politiske intriger, mellommenneskelige relasjoner og slag mellom store hærer.
Dette strategi-rollespillet følger Magnus Gallant i en borgerkrig i Palatinus, landet han bor i. Som leder for en hær har du oppgaven med å sette sammen tropper som kan kjempe seg gjennom fiendenes styrker. Ogre Battle 64 lar deg påvirke spillets gang i stor grad. For eksempel vil enkelte figurer nekte å bli med deg på din ferd om du ikke har godt nok rykte. Med hele seks (svært) forskjellige avslutninger på historien basert på dine valg er det potensial her for mange timer og mange gjennomspillinger.
Selv om vi ikke fikk opplevd spillet da det opprinnelig kom ut, har det blitt relansert i Nintendos Virtual Console-tjeneste på Wii U, faktisk for bare en liten måned siden.
Bomberman 64
Bombermans første eventyr i 3D dukket opp på Nintendo 64 i 1997. Spillserien som tidligere hadde basert seg på mer arena-lignende kamper hvor fiender og hindringer måtte sprenges, introduserte Bomberman 64 en helt annerledes opplevelse med action-eventyr blandet med plattformelementer. Bombene sprengte ikke lenger i kryss, men i stedet i en sfærisk radius. Nytt var også at Bombeman kunne plukke opp bomber, sparke dem avgårde, eller «pumpe» dem opp så de gjorde mer skade i en større radius.
Historiemodusen fikk mye skryt for å være nyskapende for serien. Rompirater angriper planeten til Bomberman, og forsøker å tappe den for energi, noe som vil etterlate den i en zombie-lignende tilstand. Bomberman må ødelegge fire anker som beskytter fortet til piratene med et ugjennomtrengelig kraftfelt, før han kan stopp de onde planene til piratene. Bombekasting og manøvrering av brett, uten mulighet til å hoppe, sørger for massevis av gåteløsning. Spillet inneholder også en haug av samlegjenstander som åpner en hemmelig verden om spilleren finner alle. For de av oss med venner, er det også verdt å nevne at Bomberman 64 har en flerspillermodus, som ligner på de tradisjonelle Bomberman-brettene, men ved hjelp av Nintendo 64s tredje dimensjon også krever at spillerne tenker vertikalt når de legger planer for å bekjempe motstanderne sine.
Bomberman 64 ble lansert på Virtual Console nylig.
Det finnes naturligvis mange andre spill til Nintendo 64 som ikke har fått nok oppmerksomhet. Har du noen favorittspill du mener det ikke snakkes nok om?
