Feature

Innviklede spillserier

Fem massive spillfloker du kan løse i karantene

Disse kompliserte spillseriene gir mer mening hvis du tar tiden til hjelp.

Montasje Gamer.no

Da sitter vi her, da. Den pågående COVID-19-pandemien herjer kloden, og for å få bukt med situasjonen anbefales det at alle holder seg så mye hjemme som overhodet mulig. Dette er selvfølgelig en ubehagelig situasjon for mange, men det er samtidig viktig å holde motet oppe og finne noe å drive med mens vi venter på bedre tider.

Det er sånn sett svært mye man kan ta seg til hjemmefra, enten man finner det for godt å strikke, vil lese en god bok eller begynner med puslespill. Dette er selvfølgelig også et perfekt tidspunkt for de som har dataspill som samler støv eller videospill de alltid har hatt lyst til å teste lett tilgjengelig via digitale nettbutikker. Dette mener vi høres svært lurt ut, og derfor kommer vi i tiden framover til å anbefale en rekke spill det absolutt er verdt å sjekke ut når man først har mye tid til overs.

Castlevania: Symphony of the Night.
Konami

Denne første artikkelen byr på spillserier som er kjent for å ha nokså innviklede fortellinger, men som du mest sannsynlig kan bli klok på hvis du bare tar tiden til hjelp. Vi legger i tillegg til et par steder det kan være greit å begynne (hvis du mot all formodning ikke vil begynne helt fra starten).

Castlevania

Med unntak av en Netflix-serie som stadig får nye sesonger (og klarer seg ganske bra takket være sin spennende blanding av blodig action og drivende dialog), er det svært lite som skjer i Castlevania-land i disse dager. Ringrevene hos Konami har nemlig hatt en ganske avslappet holdning til spilleiendelene sine over de siste par årene, og det har blant annet den snart 34 år gamle Castlevania-serien fått merke.

Det at det ikke kommer noe nytt i rekken er imidlertid ikke bare dumt — det gir oss nemlig god anledning til å se tilbake på alt det som har kommet tidligere. Og med sånn cirka 30 spilltitler spredt jevnt utover de siste tre tiårene, er det mer enn nok å ta av for den som liker middelalderske beist, labyrintaktige slott og eldgamle vampyrprofetier.

Til tross for å være tilsynelatende ganske enkeltstående eventyr om kampen mellom det gode og Draculas armeer, henger nemlig svært mye sammen i Castlevania-serien. Det viktigste bindeleddet er selvfølgelig Belmont-slekten, som gang på gang må stille opp når vampyrfyrsten våkner til live. Ikke alle spillene i serien har like mye å rutte med på historiefronten, men på tvers av serien spenner det seg et ganske omfattende nett av intriger, plottvister og familietrær. Perfekt å sysle med når man har et par uker til overs.

Hvor du bør begynne: Castlevania: Symphony of the Night regnes for å være det beste spillet i serien og er et godt sted å begynne for de som tåler litt eldre pikselgrafikk. For en mer moderne tolkning av serien, er Castlevania: Lords of Shadow et spennende sted å hoppe inn.

God of War III.
Sony Interactive Entertainment

God of War

Krigsguden Kratos fikk for alvor en ny vår da God of War-serien ankom PlayStation 4 for snart to år siden. Det som tidligere hadde vært en hissig, heseblesende og smått pubertal reise gjennom gresk mytologi, ble plutselig langt mer voksen idet den skallede gudeskikkelsen ankom Midgard. Her fikk vi servert et langt mer sindig spilleventyr, med et mer raffinert kampsystem, en mer kompleks fortelling og større fokus på hovedpersonenes tanker og følelsesliv.

Det betyr imidlertid ikke at det ikke er liv laga av de foregående spillene i serien. Tvert imot er de første God of War-spillene fortsatt inderlig spennende spillmoro. Her får man dykke ned i en mørk og brutal utgave av oldtidens Hellas, et sted hvor sex, drap og guder står svært høyt på strå. Dette gjenspeiles selvfølgelig også i måten man spiller på, for her får man ta del i litt av hvert gjennom seriens gladvoldelige slåsskamper og svært omfattende «quick time»-sekvenser.

God of War-serien er den klart minst innviklede av seriene på denne listen, så langt at det egentlig ikke er sikkert at «innviklet» er riktig ord å bruke. Men med åtte spill å sette seg inn i (inkludert et merkelig mobilspill fra 2007), er det tonnevis av litt rotete nummerert snacks å ta av for den som virkelig vil vite hvor Kratos kommer fra. Og det kan være lurt å vite, all den tid 2018-spillet ikke er en «reboot», men i stedet finner sted lenge etter den originale trilogien.

Les også
Anmeldelse:

Hvor du bør begynne: Hvis du ikke vil ha med deg absolutt alt som skjer med Kratos i gresk mytologi, er God of War III et perfekt utgangspunkt. Her blir også mye av serien fram til det punktet greit oppsummert.

Kingdom Hearts II.
Square Enix

Kingdom Hearts

Kingdom Hearts er et prakteksempel på en spillserie hvis plott virker helt ubegripelig ... fram til du faktisk spiller spillene. Det som i utgangspunktet kan fremstå som lite mer enn en rekke bisarre rundturer i Disney-verdener med sporadiske innslag av Final Fantasy-figurer i birollene, blir etter hvert så mye, mye mer. Kingdom Hearts handler mer enn noe annet om hovedpersonene og båndet dem imellom, og hvis du klarer å følge med på dette, er mye gjort.

Det er selvfølgelig ikke til å komme utenom at historien blir mer avansert jo lenger ut i serien man kommer. Spesielt når det etter hvert begynner å handle om temaer som «nobodies», «replicas» og en rekke ulike utgaver av Xehanort som reiser gjennom tid og rom, kan det helt klart bli vanskelig å følge med for selv den mest våkne spiller.

Square Enix gjorde heller ikke serien noen tjenester ved å slippe et bøttelass med viktige spill til alle mulige konsoller mellom det andre og det tredje spillet i serien, men dette er nå rettet opp: Du kan nå få absolutt alt av Kingdom Hearts på ett sted takket være den massive All in One Package-samlingen på både PlayStation 4 og Xbox One. Hvis du tar for deg spillene i riktig rekkefølge og sørger for å konsumere alt denne pakken har å by på, vil denne floken løse seg ganske greit på egenhånd. Og hvem vet, kanskje du får et par nye favorittspill underveis også.

Hvor du bør begynne: Her er det virkelig, virkelig lurt å begynne med det første spillet i serien, Kingdom Hearts. Kingdom Hearts II kan også være et godt startpunkt, og det er også det spillet med det mest givende gameplayet.

Resident Evil

Resident Evil.
Capcom

Resident Evil er, i likhet med Castlevania, en serie hvor de ulike installasjonene står nokså godt på egenhånd, samtidig som det skjuler seg et vell av tett sammenknyttede fortellinger i dypet av stilendringer og sidespill.

Vent, er Jill i Raccoon City samtidig som Leon og Claire? Hvor ble det egentlig av Barry i alt kaoset? Og hvorfor i huleste dør ikke Albert Wesker? Dette og mer til er spørsmål som strekker seg på tvers av serien, og kun ved å dykke dypt ned i materien vil du finne svarene du leter etter.

Dette er også en serie hvor det å følge kronologien fra start til slutt egentlig er ganske lett, mye takket være Capcoms evne til å gi ut alle sine spill på alle mulige plattformer. Når de nå også er i ferd med å pusse opp det tredje spillet — rett etter at de slapp den fantastiske nyutgaven av Resident Evil 2 i fjor — er dette utvilsomt det perfekte tidspunktet for å kaste seg inn fra starten. Det hjelper også på vei at det første spillet i serien er et knallsterkt utgangspunkt med en spennende historie og svært engasjerende gåteløsning.

Hvor du bør begynne: Her kan du egentlig begynne hvor som helst, all den tid kronologien allerede er litt rotete i Resident Evil-serien. Det første spillet i rekken holder seg som sagt meget godt, men vil du ha noe litt nyere kan du kaste deg over nyutgaven av Resident Evil 2 (eller vente på nyutgaven av Resident Evil 3 som kommer den 3. april).

Metal Gear

Ingen liste over kompliserte spillserier er komplett uten det nådeløst komplekse Metal Gear-universet. Her snakker vi innviklet med stor «I» — fortellingene om Solid Snake, Big Boss og resten av det besynderlige rollegalleriet Hideo Kojima har tryllet fram siden seriens spede begynnelse på MSX i 1987 er i en klasse for seg akkurat her.

Metal Gear Solid V: The Phantom Pain.
Konami

Det er ikke bare det at de ulike spillene hopper mye fram og tilbake i tid, men det er også så ulidelig mange finurlige detaljer som blir presentert underveis. Det absurde detaljnivået er selvfølgelig noe av det som gjør Metal Gear så enestående og magisk, men samtidig også en kilde til mye hodebry når alt skal snøres sammen — selv de mest hardnakka tilhengerne av serien er enige om at det er vanskelig å holde tunga rett i munnen når spillene er på sitt merkeligste. Og det er de ganske ofte.

Hva er for eksempel greia med Psycho Mantis? Hvor mange kloner Big Boss når alt kommer til stykket? Kan kjærlighet virkelig blomstre på slagmarken? Og hva i alle dager er egentlig som foregår i Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty? Dette er bare toppen av isfjellet, men har du ekstra god tid til å grunne over de mange tvistene underveis (og kanskje oppsøke et og annet internettforum), kan det hende du kommer nærmere et og annet svar også. Vi har trua!

Hvor du bør begynne: Det kan være greit å lese seg opp på noe av det som skjedde i de to første Metal Gear-spillene (som ble lansert på den eldgamle MSX-maskinen), men det går nok også greit å begynne rett på PlayStation-spillet Metal Gear Solid. Ellers er det siste nummererte spillet i serien, Metal Gear Solid V: The Phantom Pain antagelig det spillet i serien som er mest raffinert.

Siste fra forsiden