Pokémon er i vinden igjen, mest takket være sommerhiten Pokémon Go. Nintendo er likevel ikke redd for å ri på bølgen, og kjører på videre med sine neste spill i hovedserien – Pokémon Sun og Moon, som kommer senere i høst.
Eventuelle svingninger i allmennoppslutning har ikke hindret de mest innbitte tilhengerne av Pokémon-spillene å jobbe med sine helt egne spillprosjekter. Det finnes overraskende mange uavhengige Pokémon-spill i utvikling. Mange er i startfasen, noen er kommet godt i gang, og en håndfull er ferdigstilt.
I spilleditoren RPG Maker XP er det mulig å importere egenlagde eller lånte byggedeler. Bruker Flameguru importerte først byggedeler fra Pokémon inn i editoren, før bruker Poccil lagde et eget rammeverk kalt Pokémon Essentials, som hovedsaklig gjør RPG Maker XP om til en dedikert editor for Pokémon-prosjekter. Det betyr at hovedsaklig hvem som helst kan sette seg ned og lage fullverdige Pokémon-spill med alt av kjernemekanikker og seriens kjennetegn intakt.
Denne gangen skal vi se nærmere på ett brukerskapt spill hvis oppmerksomhet i spillmedier denne sommeren viser seg å være vel fortjent.
LES OGSÅ: Ditt første spill er enklere å lage enn du tror
Oppmerksomhetens pris
Pokémon Uranium har vært under utvikling i nesten ti år, og ble endelig sluppet i sin ferdigstilte utgave i begynnelsen av august i år. Prosjektet har hatt flere bidragsytere under kollektivbenevnelsen Uranium Team. Fansen «JV» og «Twitch» har ledet prosjektet, og har også skapt mange av spillets egne monstre og rollefigurer, og formulert den generelle historien.
Spillet ble møtt med stor oppmerksomhet og imponerende nedlastingstall, og har blitt omtalt i flere artikler her på Gamer.no. Større internasjonale publikasjoner som IGN og Kotaku viet også spillet oppmerksomhet. Publisiteten var nok til at Nintendos advokater luktet blod og truet med juridiske tiltak dersom Uranium Team ikke tok spillet ned.
Det endte med at utviklerne måtte kutte ut all offisiell støtte til spillet, men om noe legges ut på internett, er det alltid sannsynlig at det fortsetter å leve gjennom andre aktører. I Uraniums tilfelle har drift og vedlikehold av servere for nedlasting og oppdateringer blitt overtatt av brukere på spillets Reddit-forum.
Velkommen til Tandor
Uranium tar oss til den nye regionen Tandor. Dette er en naturskjønn region som er kjent for forskning og atomkraft. Spillerfigurens foreldre var jobbet begge ved Tandors sentrale atomkraftverk når en ulykke førte til en nedsmelting og kritiske mengder utslipp. Vår mor omkommer under evakueringen, og tragedien gjør at vår far bytter karrierevei og blir en Pokémon-vokter i stedet.
Ti år etter etter disse hendelsene er det tid for oss å dra ut på eventyr. Som en forskningsassistent for Professor Bamb'o skal du og din venn Theo ut for å kartlegge Pokémon-bestanden i Tandor gjennom den alltid like nyttige Pokédex. Samtidig er det muligheter for å komme til bunns i hva som egentlig hendte ti år siden, og løse mysteriet om ekstremt aggressive og farlige Pokémon som har begynt å dukke opp i Tandor.
Men først skal det aller viktigste unna veien – valget av din første Pokémon. Denne gangen er derimot ikke utdelingen av din første monsterkompis et valg i like stor grad som det er en personlighetstest. Hvordan du svarer på et par spørsmå,l avgjør hvilken Pokémon professoren mener passer best for deg.
Møt den dynamiske trioen
Er du den aggressive, kampglade typen er det godt sannsynlig du ender opp med den kjappe flammekenguruen Raptorch. Er du mer analytisk og metodisk, er det muligens gresskattepusen Orchynx som passer best for deg. For den balanserte treneren er Eletux den klart beste partneren (nei, jeg aner ikke hvilket dyr Eletux skal forestille). Testen kan selvsagt manipuleres, da de ulike svarene er åpenbart utformet mot de tre utfallene, i tillegg til at svarene i nåværende versjon er fargekodet.
Derfor er denne løsningen lite problematisk. Selv om man foretrekker å simpelthen velge Pokémon uten noe mer mas, oppleves heller dette som en fin forandring, og for enkelt vil det gi gode assosiasjoner til Mystery Dungeon-serien, hvor en lengre personlighetstest avgjør hvilken Pokémon man skal spille spillet som.
Raptorch, Orchynx og Eletux er en meget godt balansert begynnertrio som i god Pokémon-ånd representerer de ulike vanskelighetsgradene spillere kan velge for seg. Eletux er nok det enkleste valget ettersom den tåler mye skade og har både vann- og elektrisitetsangrep. Raptorch er den erfarne trenerens valg, da hans åpenbare svakheter må kompenseres for med andre Pokémon. Orchynx er veldig god på defensiven og tåler veldig mange trøkker, men trenger at en mer offensivt anlagt Pokémon på laget gjør grovarbeidet med tanke på angrep.
Som vanlig står du selvsagt fritt til å gi blaffen i begynnertrioens kampferdigheter, og heller gå for den du liker best basert på utseende. Alle tre er sjarmerende, men på veldig forskjellige måter, og dette er en styrke som noen av de mer nylige innslagene i den offisielle serien har manglet. Begynnertrioen har gjerne hatt ett eller to vel utformede monstre, mens det tredje er, enten gjennom slapp design eller labre kampferdigheter, vært den klare dumpekandidaten. Det aller viktigste med en begynnertrio i Pokémon-spill er at alle tre virker som spennende monstre som spilleren kan ønske å benytte.
Disiplinen på topp
Det er referanser til figurer og hendelser fra tidligere spill, men disse holdes heldigvis til et minimum. En felle som brukerskapte Pokémon-spill ofte går i, er at referansene til kildematerialet blir såpass påtatt og mangfoldige slik at det går ut over flyten og spillerens innlevelse. Uranium Team forstår veldig godt hvilke elementer som behøves og hvilke som ikke behøves for å utforme et genuint Pokémon-spill. Vi trenger ikke å treffe Professor Oak, Mewtwo eller Team Rocket hver eneste gang, og Uranium holder seg klokelig unna noen av de aller mest gjenkjennelig tropene fra serien.
Det er også temmelig befriende at det ikke er en definert fiende i spillet. Vi slåss ikke i Uranium mot en kriminell organisasjon som ønsker å ta over verden, men heller mot ringvirkningene av atomutslippet i etterkant av ulykken ved kraftverket ti år tilbake i tid. Miljøtematikken er langt mer samtidsriktig og troverdig enn at man spiller som en tiåring som egenhendig beseirer en kriminell organisasjon og/eller redder verden fra undergang.
I tillegg til hovedhistorien finnes det også flere valgfrie sideoppdrag og andre gjøremål man kan fordype seg i hvis man ønsker det. Mysteriet om den Robin Hood-aktige Pokémonen Garlikid er ett av disse. Uranium er også veldig god til å bryte opp monotonien i reising og trening med noen glimrende enkelthendelser som kanskje er hva som setter seg aller sterkest i minne fra spillet etter endt spilling. Å utforske grotten Anthell er et slikt høydepunkt, med glimrende oppbygging, spenningstopp og belønning. En slik spenningstopp dukker vanligvis opp før man skal kjempe mot den siste gymsjefen, men i dette spillet er det flere topper lagt inn, både tidlig og senere i spillet.
Et imponerende stykke håndverk
Uranium overrasker i stor grad med hvor gjennomført det er. Selv om man på ulike tidspunkt i utviklingen har prøvd en eller flere av betautgavene, er det overraskende mye mer polert og gjennomført i sin ferdigstilte utgave. Områdene er veldig detaljerte, med unike byggedeler, Pokémon og bakgrunnsmusikk for å skille dem fra hverandre.
Visuelt legger spillet seg et sted mellom Diamond/Pearl og Black/White, med den generelle estetikken til førstnevnte, og flyten, farten og menyutformingen til sistnevnte. Mye ekstra arbeid er lagt i å slipe ned og myke over de av og til skarpe kantene og overgangene som oppstår i rammeverket Pokémon Essentials. Mye av dette er gjort gjennom lyssetting og glatte overganger mellom sterkt kontrasterende farger. Bildefrekvensen kan lugge på svakere datamaskiner, så det anbefales å installere oppdateringen som er tilgjengelig sammen med spillet.
Uranium fortjener virkelig skryt for sine egenlagde Pokémon-skapninger. Her finner vi rundt 150 nye lommemonstre, hvorav de aller fleste ser veldig imponerende ut. Figurtegnerne har lyktes i å formidle monstrenes personlighet og egenskaper, enten de skal forestille store, skumle beist eller små koseklumper. Blant de som har satt seg best på hukommelsen i skrivende stund, kan vi nevne ildfuglene Pahar, Palij og Pajay, og den stoiske Empirilla, som er et nytt utviklingsstadium for den velkjente sinnaapen Primeape fra Red og Blue.
Samtlige nye monstre passer godt inn i det etterhvert svært komplekse kampsystemet i Pokémon, og har både nye og gamle angrep og egenskaper. Det er heller ingen monstre som ødelegger balansen ved å være langt sterkere eller enklere å trene enn andre. Som gammel Pokémon-traver er det temmelig herlig å nok en gang oppdage en verden hvor man ikke vet noe som helst om de nye monstrene som er der. Derfor er det bare å fange og trene på gamlemåten, og selv avgjøre hvilke monstre du liker best og har lyst til å bruke i sekstetten din.
Det eneste som irriterer med de nye monstrene, er de av og til uinspirerte og merkelige navnene de får tildelt. Det er kanskje en liten ting å pirke borti, men siden man støter på disse monstrene såpass ofte, må man undre over hvorfor utviklerne ikke kunne komme opp med bedre navn enn «Folerog», «Smore» og «Tofurang»...
Fantastisk lydspor
Musikken trenger også en solid dose skryt. Musikk er ikke det første man tenker på når man mimrer om Pokémon-spill. Musikken i hovedspillene har definitivt blitt bedre de siste årene, men den er likevel ikke helt på nivå med for eksempel musikken i Chrono Trigger eller Legend of Zelda-serien. Det virker som om Uranium Team har tenkt å gjøre noe med dette også, og gjennom komponistlaget anført av electronica-artisten ElectricMudkip, leverer Uranium noen fantastiske stykker musikk. Her finner vi både nytolkninger av stykker fra hovedserien, og helt ny musikk komponert for dette spillet.
Musikken virker alltid til å stå i stil med omgivelsene, og hjelper i å bringe frem stemningen på landeveiene og i byene. Kampmusikken er et kapittel for seg selv, hvor spesielt stykket som spiller når man kjemper mot gymsjefene overgår alt av kampmusikk fra moderspillene. Her snakker vi en grad av smittsomhet og energi som er på nivå med koreansk popmusikk. Kampmusikken i Game Freaks spill har ofte ikke maktet å fange intensiteten i de aller største kampene, men det har ElectricMudkip og Uranium Team virkelig klart i dette spillet.
Det virker som om komponistene har fokusert på å lage god musikk fremfor å trofast gjenskape og hylle musikken i kildematerialet. Det skal jammen være lov å forbedre på aspekter ved kildematerialet som begynner å virke noe traurig og utdatert.
Best i klassen
Pokémon Uranium er på nåværende tidspunkt det klart beste brukerskapte Pokémon-spillet der ute, så hvis du er nysgjerrig på brukerskapte Pokémon-spill, men kun har tenkt å spille ett av dem, er det definitivt dette spillet du skal prøve. Presentasjonen er rett og slett så god at man tidvis glemmer at det ikke er Game Freak og Nintendo som står bak. Dette er i det hele tatt et meget imponerende stykke håndverk som lett kan vises frem som et eksempel på hva tilhengere av spill og spillkultur kan skape på egenhånd.
Uranium er ikke et perfekt spill, men med tanke på prosjektets begrensede ressurser og personale er det vanskelig å se for seg så veldig mye som kunne ha blitt gjort bedre. Uranium er et glimrende valg dersom man er en erfaren spiller som ønsker en annerledes opplevelse som likevel føles ut som de Pokémon-spillene man kjenner. Er man helt ny til serien, må man være oppmerksom på at Uranium er en god del vanskeligere enn de offisielle spillene.
Blant utvalget av brukerskapte Pokémon-spill som er tilgjengelig akkurat nå, er Uranium det klart beste i klassen. Samtidig finnes det ikke noe bedre måte å døyve ventetiden i forkant av Pokémon Sun og Moon.
Du kan laste ned Pokémon Uranium og oppdateringer til spillet her »
Vi tok nylig et tilbakeblikk på de klassiske Pokémon-spillene Gold og Silver. Hvis vestlige rollespill interesserer deg mer, bør du lese vår sak om den glimrende Skyrim-modifikasjonen Enderal: The Shards of Order.
