17. juli, tre år etter at vi ble introdusert for Ghost of Tsushima for første gang, er spillet klart for lansering. Infamous-utvikler Sucker Punch har snekret sammen en diger verden, som er like vakker som den er full av ting for spillere å ta seg til.
I møte med havet av ulike aktiviteter, fortellinger og spillestiler kan det være greit med en pekepinn på hvor man skal begynne. Derfor har vi snekret sammen noen tips for den vordende samurai.
LES OGSÅ: Vår anmeldelse av Ghost of Tsushima »
Spill akkurat som du vil
Fra første stund gjør Ghost of Tsushima et stort poeng ut av at det å være samurai er ærlig og redelig, mens bare feiginger sniker seg rundt og dolker folk i ryggen. Tilbakeblikk på Jins oppvekst og kommentarer fra flesteparten av hans medhjelpere forteller deg stadig vekk at det kun finnes én måte å drive krigføring.
Sannheten er den at du kan spille akkurat som du selv ønsker – eller i hvert fall som din egen samvittighet tillater. I motsetning til spill som Mass Effect har du ingen måler som forteller deg hvor god eller ond du er, og uansett hvilken retning du velger vil historien utspille seg på akkurat samme måte.
Selv landet jeg på en stereotypisk tenåringslinje, der jeg oppførte meg pent sammen med voksne figurer og dristet meg til mer rølpete holdninger hver gang jeg var på utflukt med venner.
Det hele gjør deg fri til å ta akkurat de valgene du måtte ønske i Ghost of Tsushimas progresjonstre. Vil du bli flinkere til å drepe mongoler fra skyggene er det greit. Ønsker du heller å være dyktigere i sverdkamp er det bare å kjøre på. Er du som meg vil du kanskje prøve litt av hvert. Alt er lov.
Ikke vær redd for å være feig
Når vi snakker om hva som er lov føles det naturlig å nevne gjenferdsvåpnene i Ghost of Tsushima. Etter hvert som Jin blir en mer beryktet skikkelse på øya, plukker han også opp nye leketøy – som kastekniver, røykbomber og blåserør.
Ved første øyekast er lett å tenke at disse passer seg best i rollen som gjenferdet. De er imidlertid også helt ypperlige for de gangene man trenger å være Indiana Jones i kamp mot han fyren med sverdet.
Når du er omringet av en håndfull fiender og helsemåleren begynner å nærme seg null, er det ikke noe bedre enn å slenge en klisterbombe på nærmeste stakkar og se hele gjengen løpe for livet. En snedig røykbombe etterfulgt av kjedesnikmord på to eller tre fiender er også en kjapp måte å tynne ut motstandernes rekker.
Ghost of Tsushima er ikke like vanskelig som for eksempel Sekiro eller Nioh, men det kan fort bli utfordrende. En av de viktigste tingene du kan gjøre i spillets kamper er å holde hodet kaldt. Pust dypt, husk hvilke hjelpemidler du har til disposisjon og bruk dem.
La deg rive med, men du trenger ikke gjøre alt
En vanlig felle å gå i når man spiller denne typen åpen verden-spill er å bli overveldet av alt man kan gjøre. I Ghost of Tsushima kan dette ofte bli mer utfordrende enn vanlig, på grunn av den til tider overdrevne visuelle skiltingen.
Å skru av markeringer på kartet, slik at brukergrensesnittet forsvinner helt fra skjermen og ledevinden stilner, er befriende. Noen av de beste øyeblikkene mine i dette spillet kom fra å koble av og bare la verdenen guide meg mot neste utkikkspost. Av og til kan det imidlertid bli for mye av det gode.
Ute på oppdrag vil du rett som det er se en blomst eller et lite bambustre du kan plukke opp, gjerne et par meter vekk fra veien du lunter bortover. Kommer du over et revehi er det kult å vite at du kan følge etter reven for å finne en skatt. Samtidig er det verdt å huske på at du ikke er nødt til å følge etter den.
Reven kommer uansett til å være der igjen senere og bambustrær finnes det nok av på Tsushima-øya. Det er helt greit å la dem gli forbi dersom du holder på med andre ting.
Bli kjent med medhjelperne dine
Blant syslene du kan gå løs på i Ghost of Tsushima er rekruttering av medhjelpere til kampen mot de mongolske styrkene. Ishikawa-sensei, Fru Masako, Yuna og flere stiller opp, men de har også egne problemer som de sliter med.
Hvorvidt du gidder å hjelpe dem eller ikke er opp til deg, men lar du disse gli forbi går du også glipp av flere spennende historier. Ta for eksempel Fru Masako, som prøver å finne personen som planla og gjennomførte et attentat mot familien hennes.
Gjennom ni sideoppdrag får du bli med den aldrende, men standhaftige krigeren på oppdrag som bringer henne stadig nærmere en løsning på mysteriet. Underveis blir man bedre kjent med henne, og når du møter Masako igjen i spillets hovedoppdrag har hun gjerne noe å si om det siste oppdraget dere var på sammen eller hvor hun har planlagt å lete videre.
Tsushima står kanskje midt i en krig, men likevel føles det aldri feil å la historien ligge og heller pusle med sideoppdrag – trolig fordi de gjerne inkluderer knerting av mongolske styrker. Ved siden av de spennende bakgrunnshistoriene til spillets figurer får man også låse opp diverse utstyr, som stort sett alltid er verdt tiden det tar.
Oppgraderingene kommer når de kommer
Som jeg nevnte i anmeldelsen min var forsyninger og jakten på oppgraderinger av utstyr noe jeg ofte lot meg distrahere av. De glinsende posene med spillvaluta dukker rett som det er opp midt i oppdrag og viktige stunder, og tar fokus vekk fra det som egentlig skjer.
«Med bare 17 forsyninger til kan jeg oppgradere sverdet mitt», tenker du kanskje og lar de viltre mongolene herje fritt en liten stund til.
Etter hvert lærte jeg imidlertid at oppgraderingene egentlig ikke er så viktige. Jo, kostymene dine ser ofte mye tøffere ut for hver tur til rustningssmeden, men fordelene man får fra de ulike draktene merker man stort sett lite til.
Oppgraderingene kommer når de kommer, og det er ingen grunn til å stresse med jakten på forsyninger, stål, lær eller hva annet det måtte være som glimter i øyekroken.
Sjekk innstillingene
Opplever du at glansen fra spillets mange gjenstander blir for uimotståelig kan du ganske enkelt skru den av. Via spillets innstillinger kan du endre HUD-type til Ekspert, som ifølge Sucker Punchs beskrivelse er designet for å gjøre opplevelsen mer engasjerende.
Brukergrensesnittet er allerede svært minimalt, men her kan du altså skru det ned enda noen hakk. Glansen fra gjenstander forsvinner, informasjon om helse og utstyr krymper enda mer og fiendenes helseikoner fjernes helt. Hvis du foretrakk Pro-modusen i The Legend of Zelda: Breath of the Wild er Ekspert i Ghost of Tsushima absolutt noe å vurdere.
Ellers byr menyen på flere justeringer av opplevelsen, som endring av vanskelighetsgrad (lett, middels og vanskelig) og diverse innstillinger for tilgjengelighet. Valgmulighetene er ikke helt på samme nivå som The Last of Us Part II, men det finnes for eksempel alternativer for de som sliter med hurtige knappetrykk eller å holde knapper inne over lengre tid.
Her kan du også når som helst skru på Kurosawa-modus, et svart/hvitt-filter som henter innflytelse fra klassiske samuraifilmer. Dette blir mer for spesielt interesserte, og spør du meg tar filteret mye bort fra opplevelsen. Uten farger er Tsushima langt fra like fantastisk, og når enkelte oppdrag krever at du ser etter blomster eller trær i bestemte farger er det tydelig at Kurosawa-modusen mest er slengt på som en gimmick.
Til syvende og sist kommer vi imidlertid bare tilbake til det første punktet på lista. Spill som du vil, og om det inkluderer bruk av Kurosawa-modus er det selvfølgelig lov. Du bestemmer hvordan du ønsker å oppleve Ghost of Tsushima, og nøkkelen til indre sinnsro finner du ved å lete deg frem gjennom verdenens fantastiske landskap.
Har du noen tips til andre spillere? Del dem gjerne i kommentarfeltet nedenfor.
