Spillåret 2019

Beste musikk

1. 

   Katana Zero

Tilgjengelig på Windows og Mac.

Katana Zeros 80-talls neonspetakkel akkompagneres av et minst like fargerikt lydspor. Her har Amsterdam-artisten LudoWic, Bill Kiley og resten av gjengen snekret sammen musikk som passer de actionpregede scenene perfekt. Vi aner inspirasjon fra Hotline Miami gjennom hele prosjektet, inkludert den retroinspirerte synthwave-musikken.

Det fungerer også bra når musikken tar på seg en mer «ambient»-aktig kappe, med mer surrealistiske spor og stemninger. Og når vi hører temalåter som pianolåten til en viss karakter, er det tydelig at variasjon også er i reportoaret her.

Selv om retrobølgen begynner å dabbe av innenfor spill, ser vi fremdeles prosjekter som Katana Zero bykse frem – og så lenge de holder en slik kvalitet ser du ikke oss klage.

1. Kingdom Hearts III

   

   
   

   Tilgjengelig på PlayStation 4 og Xbox One.

   Man kan si mye rart og ha mange ulike meninger om Kingdom Hearts, men er det én ting de fleste kan være enige om når det kommer til den årelange rollespillserien, er det det faktum at musikken aldri skuffer. Yoko Shimomura har disket opp det ene lydsporet mer fengende og minneverdig enn det neste i snart 20 år, og med Kingdom Hearts III gjør hun det nok en gang svært godt.

   En av de største nøklene til spillets suksess er hvor unike de forskjellige Disney-universene føles og hvordan de kommer til live, og musikken er helt klart en essensiell del av dette.

   Det skader heller ikke at spillet har en formelig kavalkade av slagere fra tidligere spill som er arrangert og spilt inn på nytt til glede for både gamle og nye fans. Resultatet er et lydbilde som gjør det aller meste veldig, veldig riktig.

2. Arise: A Simple Story

   

   
   

   Tilgjengelig på PlayStation 4, Xbox One og Windows.

   David García Díaz har allerede vist at han kan lage imponerende og variert musikk, deriblant ved å stå bak lydsporet til henholdsvis Hellblade: Senua's Sacrifice og RIME på et og samme år. Det er ikke småtterier, og det han leverer i år er heller ikke så aller verst.

   Arise: A Simple Story forteller, som navnet tilsier, og en ganske alminnelig fortelling om liv, kjærlighet, død og den slags, men det er ingenting alminnelig ved spillets audiovisuelle sammensetning. Det visuelle designet er en stor grunn til spillets slagkraft, men den hjemsøkende og skjellsettende musikken er også svært viktig for at dette er en pakke som kontinuerlig byr på gåsehud, glede og tårer i øyekroken. Det hjelper også at lydsporet er dynamisk, slik at det endrer seg i takt med dine respektive krumspring på tvers av tid og rom. Alt i alt er Arise: A Simple Story et ulidelig vakkert og rørende spill, og musikken er helt sentral i den ligningen.

Beste lyddesign

1. 

   Resident Evil 2: Remake

   Tilgjengelig til PlayStation 4 , Windows og Xbox One.

   Et av de store spørsmålene rundt nyversjonen av Resident Evil 2 var hvordan Capcom ville holde på spenningen med den nye kameravinkelen. Med muligheten til å se hva som venter rundt enhver sving kunne man umulig ende opp med like mange uhyggelige overraskelser, men takket være spillets lyddesign ble stemningen fra originalen godt bevart.

   Enten det er skrik, brøl, bjeffing, en opptakt i musikken eller plutselig stillhet, har du alltid noe uhyggelig på øret i Resident Evil 2. Så snart Mr. X dukker opp blir alt bare mye verre. Tunge fottrinn melder om den fryktinngytende skapningens ankomst, som får pulsen til å fly i taket mens du prøver å finne ut hvor han kommer fra og hvor man kan løpe for å komme seg vekk.

   Takket være lydbildet kan du aldri føle deg helt trygg i Resident Evil 2 – selv de få gangene man er i områder som garantert er blottet for farer – og vi kan trygt konstatere at opplevelsen ikke hadde vært den samme om Capcom hadde bommet på denne delen av spillet.

2. Apex Legends

   

   
   

   Tilgjengelig på Windows, PlayStation 4 og Xbox One.

   Skytespill er nødt til å ha godt lyddesign, og det gjelder kanskje ekstra for battle royale-sjangeren. Når hvert forsøk er så skjørt og dyrebar, blir verdien av å kunne høre hvor fiender befinner seg og hvor de er på vei, enda viktigere.

   Lyddesignet i Apex Legends oppfyller dette til gagns, men tar det hele et skritt videre ved å gi hvert eneste våpen, hver eneste gjenstand og hver eneste helt sin helt egen lyd. Og når det fungerer så bra som her, kan man etter hvert høre stor forskjell på en Bangalore med Havoc-rifle som drar fram en tønne «Rolling Thunder» og en Pathfinder som kommer skliende ned åssiden med en R301 og en klase strømførende kastestjerner på slep.

   Lyddesignet er også en sentral del av lagspillet i Apex Legends, hvor de ulike heltene roper ut nyttig informasjon i takt med det uvurderlige ping-systemet. Trenger du med heavy ammo? Da ber du om mer heavy ammo, og så tar lyddesignet (og forhåpentligvis lagmedlemmene dine) seg av resten.

3. Death Stranding

   

   
   

   Tilgjengelig på PlayStation 4.

   Death Stranding kunne fort stukket av med prisen for årets beste musikk, men ved nærmere ettertanke kom vi i stedet fram til at spillet hører mer hjemme i denne kategorien. For selv om lydsporet som består av fantastiske låter fra indieband som Low Roar, Silent Poets og CHVRCHES virkelig fenger, er det mer enn noe annet hvordan musikken benyttes som står igjen som et av spillets viktigste virkemidler.

   Motsetningen mellom de nærmest meditative gåturene (fylt av lyden av gjørmete skritt, klirrende beltespenner og sjanglende metallkasser) og de plutselige øyeblikkene hvor Kojima pøser på med den herlige musikken han har plukket ut, er på mange måter det som definerer Death Stranding. Ofte er disse øyeblikkene knyttet til spesielle områder av den massive verdenen, og selv om de ikke alltid treffer like godt, er brorparten av musikkinnslagene nydelige, smått melankolske og svært, svært utløsende.

Beste visuelle design

1. 

   The Legend of Zelda: Link's Awakening (2019)

   Tilgjengelig på Nintendo Switch.

   Link’s Awakening var et spesielt spill på mange måter da det kom i 1993. Det foregår ikke i Hyrule, og er etter sigende sterkt inspirert av kultserien Twin Peaks. Spillet lekte med kameravinkler og bruk av våpen og hjelpemidler, som gjorde spillet ytterligere unikt.

   Når spillet skulle lages på nytt til Switch, var Nintendo og utvikler Grezzo nødt til å forsøke å gjenskape magien og den unike følelsen. Det har de gjort ved å skape en visuell stil som er umiddelbart gjenkjennelig. Grafikken er ekstremt fargerik og både figurer og omgivelser er direkte sjarmerende. Figurene ser ut som små leketøy, og gir spillet nytt liv. Animasjonene har også fått nytt liv, og supplementerer den lekne grafikken på en strålende måte.

   Kombinasjonen av høyoppløst grafikk og «gammeldagse» mekanikker gjør at spillet føles både nytt og moderne på samme tid. Switch-versjonen er den ultimate måten å oppleve dette klassiske Zelda-eventyret.

3. Resident Evil 2: Remake

   

   
   

   Tilgjengelig til PlayStation 4 , Windows og Xbox One.

   Det er ikke vanskelig å se nøyaktig hvorfor nyutgaven av Resident Evil 2 hører hjemme på denne listen. Ikke bare er spillet et av de teknisk mest imponerende fra i år – med zombier som faller fra hverandre, utrolig god motion capture og fantastiske animasjoner – men i tillegg har det også en fenomenal stilart og nydelig bruk av lys og mørke.

   Her er det innvoller som tyter ut av skrekkslagne politikonstabler; lyn som flerrer gjennom de øde korridorene på politistasjonen; vandøde hoder som eksploderer i en tilfredsstillende bloddis; og røyk og flammer fra skytevåpnene dine idet de preller av Mr. X. Det er ikke nødvendigvis det visuelle designet som gjør Resident Evil 2 så utrolig skummelt – den æren går nok først og fremst til lyddesignet – men den enorme visuelle innsatsen Capcom har lagt ned fører til at dette er grusomt, groteskt og ekkelt på alle de riktige måtene.

4. Control

   

   
   

   Tilgjengelig til PlayStation 4, Windows og Xbox One.

   Det er tydelig at Remedy Entertainment har hatt det visuelle særlig i tankene under uviklingen av Control. Brutalisme-inspirerte Oldest House er en setting som vi bet oss merke i, med sine grå og kalde flater og enkle former. Det er veldig så gjennomført.

   Når Control virkelig tråkker på gassen, blir det faktisk enda mer interessant. Plutselig ser omgivelsene ut som om de er hentet fra en annen dimensjon, med flyvende prosjektiler og fiender som popper frem.

   Alt samler seg til Remedys mest ikoniske visuelle stil til nå. Vi så noen antydninger til ligende elementer tidligere men ingen har vært like slående som Control. Dermed blir det en ganske høy plassering på vår liste for året.