Denne artikkelen ble først publisert da Red Dead Redemption 2 ble sluppet på konsoll. Vi har hentet den frem fra arkivet nå som PC-versjonen er her.
Red Dead Redemption 2 lanseres i dag, og som forventet er spillet på alles lepper. Vi har selv tilbragt massevis av tid i det enorme spilluniverset – noe du allerede nå kan lese mer om i vårt sprekkferdige førsteinntrykk – og for å smi mens jernet er varmt, har vi også lyst til å dele litt av det vi har lært om spillet så langt. Her kommer derfor ti svært nyttige pekepinner du bør være oppmerksom på idet du legger ut på tokt som kjeltringen/godgutten Arthur Morgan.
LES OGSÅ: Vår anmeldelse av Red Dead Redemption 2 »
Vær tålmodig
Red Dead Redemption 2 er et massivt spill, og det er flere ting som virkelig lar vente på seg i løpet av spillets første halvdel. For eksempel varer prologen i minst et par timer, og du er pent nødt til å spille deg gjennom denne delen av spillet før du får tilgang på det fullverdige verdenskartet. Frihetsfølelsen man får da er til gjengjeld enormt stor, og herfra står man mye friere til å gjøre hva man vil.
Utover i spillet låser man også opp flere og flere aktiviteter og egenskaper, og også her er det flere ting som krever tålmodighet: Man får for eksempel ikke tilgang på fiskestang før 15-20 timer ut i spillet, og vil man benytte seg av tradisjonell «fast travel», er man pent nødt til å betale for dette.
Lås opp «fast travel»
Man kan alltids betale for tog- og kjerreturer rundt omkring i spillets utgave av den ville vesten, men det er først når man oppgraderer Arthurs telt, at man får tilgang på tradisjonelle «fast travel»-muligheter. Da kan man nemlig reise rett fra leiren og vende tilbake til alle byer man har besøkt tidligere i spillet.
Ved å benytte seg av denne muligheten kan det hende man går glipp av en del spennende sideoppdrag og interessante skikkelser som venter rundt omkring i den amerikanske villmarken, men av og til er det greit å slippe å ri fra én ende av kartet til den andre.
Bli vant til hesten din
Som seg hør og bør for et actionspill satt i den ville vesten, vil man tilbringe mye av tiden i Red Dead Redemption 2 på hesteryggen. Og det er ikke det at det ikke er koselig å finne seg en hest, bli kjent med den og ri inn i solnedgangen om og om igjen, men vær oppmerksom på at dette er et typisk Rockstar-spill. Dette betyr at man må hamre på «X» for å både sprinte til fots og galoppere på hesteryggen, og av og til blir dette litt vel slitsomt.
Man kan jo alltids innta «cinematic mode» ved å holde inne «touch pad»-knappen på PlayStation for å la hesten automatisk følge stien til målet ditt, og når du er sammen med andre figurer er det bare å holde inne «X» for å holde tritt med dem, men det er likevel ikke bare bare å være rytter i dette spillet.
I tillegg til å ri på Fola, må man også passe på å gi Blakken mat, kos, børsting og alskens andre former for stell. Og hvis uhellet først er ute og dyret deiser livløst i bakken etter en ulykke, er du nødt til å ha en dose «Horse reviver» på deg for å bringe gampen tilbake til live. Har du ikke dette, vil hesten dø, og da er du pent nødt til å finne deg en ny.
Studer dyrene du oppdager
Når vi først snakker om dyr: Du bør studere alle dyr du ser i den åpne verdenen. Dette kan man enten gjøre ved å traske bort til det aktuelle dyret og benytte seg av «L2» og deretter «R1», men i de fleste tilfeller vil slik oppesen oppførsel føre til at dyret tar beina på nakken og stikker til fjells.
Alternativt kan du bruke Arthurs kikkert, som er lagret i «items»-hjulet hans, for å studere spillets omfattende fauna på avstand. Ved å studere en skapning vil info om det aktuelle dyret dukke opp i Arthurs oppslagsverk, og hvis du senere skal forsøke å jakte på det spesifikke dyret, kan du slå opp her for å finne ut hvilket våpen du bør benytte deg av for å sikre deg de beste dyrepelsene og de minst maltrakterte dyreskrottene – kjekt å ha hvis man skal oppgradere basen, steke seg middagsmat ute i det fri eller bare vil lage en revelue som Arthur kan ha på hodet gjennom resten av spillet.
LES OGSÅ: Vårt førsteinntrykk etter 40 timer i spillet
Bidra til leiren
En viktig del av Red Dead Redemption 2 er leiren man oppholder seg i gjennom store deler av spillet – som en sentral del av Dutch van der Linde-gjengen er du forpliktet til å ta vare på folkene som følger deg gjennom tykt og tynt i dette ugjestmilde universet.
Dette betyr at du ofte bør tenke på andre enn deg selv, og dette kan man gjøre på mange forskjellige måter: Du kan for eksempel ta med deg en hjort hjem som kokken kan lage stuing av; du kan oppgradere medisinvogna og kjøpe inn nye tinkturer som vil holde gjengen ved god helse; eller du kan legge et par dollar i felleskassa.
Er man blakk, kan man også bare interagere med gjengmedlemmer som vil snakke med deg: Dra på jakt med Charles en disig morgenkvist, lær deg å spille domino med Tully eller bare ta en lang og fin prat med Mary-Beth. Dette er viktige deler av spillet, og disse aktivitetene er med på å stykke opp det konstante handlingsforløpet.
Hold Arthur ved godt mot
Du vil også måtte ta vare på Arthur selv. For det første trenger hovedpersonen mat, drikke og søvn for å fungere optimalt – spiser du ikke nok vil du faktisk bli underernært og spiser du for mye vil han bli overvektig, noe som har direkte innvirkning på helse og stamina. I tillegg til dette kan du også kjøpe nye klær flere steder i verdenen; du kan skaffe deg nye og kulere våpen; du kan trimme skjegget hans og få ny frisyre; og du kan ta regelmessige bad for å holde hygienenivåene innenfor det som er sosialt akseptabelt. Du må ikke gjøre noe av dette, men det er disse snedige detaljene som gjør dette til en helt spesiell opplevelse.
Oppsøk tilfeldige sammenstøt
Overalt i spillverdenen vil du finne folk du kan interagere med ved hjelp av «L2»-knappen. De fleste av disse kan du bare hilse på og hisse opp – alt ettersom hvor rampete du føler deg – men jevnt og trutt vil du også snuble over en håndfull unike skikkelser. Disse møtene blir referert til som «chance encounters» i spillet, vises som en hvit prikk på kartet, og byr på noen av spillets mest fornøyelige øyeblikk.
Dette kan være en gullgraver som leter etter gull, to kjeltringer som forsøker å sprenge opp en safe eller en fange som forsøker å rømme fra den lokale sheriffen. Hvordan du velger å interagere med disse skikkelsene er helt opp til deg, og resultatene er ofte svært fornøyelig.
For eksempel kan du gjøre slik jeg gjorde: Jeg lusket i skyggene og lyttet til gullgraverens klagerop – det sekundet han utbrøt at han hadde funnet gull, strenet jeg bort til ham, skjøt ham i bakhodet og tok gullet fra liket hans. Jeg måtte humre litt av hvor ond jeg følte meg der og da.
Bruk bandana
Før du stjeler sparepengene til gud og hvermann, kan det lønne seg å ta på seg Arthurs bandana for å skjule ansiktet ditt. Noen historieoppdrag gjør dette automatisk for deg, men når man er ute i den åpne verdenen, er dette noe man må passe på selv. Man tar på seg kledet ved å åpne våpenhjulet og bevege seg til det nederste venstre hjørnet i «items»-menyen – når hovedpersonens ansikt er tildekket vil ingen kjenne ham igjen, og du står mer eller mindre fritt til å være så vemmelig du bare vil.
Lovens lange arm, andre cowboyer og sivile med over gjennomsnittlig store baller vil fortsatt ta til motmæle hvis du er skikkelig uhyggelig rundt omkring i de største byene, men det er langt mindre sjanse for at de kjenner deg igjen når du vender tilbake ved en senere anledning – da uten bandana.
Fyr av varselskudd
Når Arthur først skal være kjip, kan han fyre av et varselskudd for å true personer og skremme dyr som befinner seg i nærheten av deg. Man kan fint gjøre dette manuelt ved å sikte til værs og fyre av, men spillet hjelper deg også langt på vei hvis du trekker fram våpenet ditt og trykker på opp-pila. Da kan du slippe løs et skingrende varselskudd uten å ta fokuset vekk fra det som skjer foran deg, være seg du skal skremme en kjerresjåfør eller jage vekk en innpåsliten bjørn.
Spill slik du selv vil
Red Dead Redemption er et enormt spill med massevis av ting å se på, interagere med og oppdage, og slik jeg ser det er det ingen korrekt måte å spille det på. Hvis du vil ignorere hovedhistorien og i stedet tilbringe dagene som en livsfarlig gambler rundt pokerbordet i Saint Denis, er dette fullt mulig og helt i din rett.
Vil du jakte på dyr i 20 timer, ser jeg for meg at dette ikke bare er en fullverdig spillestil, men også svært fornøyelig. Som jeg skrev i førsteinntrykket mitt:
– I løpet av tiden jeg har tilbragt i skoene til Arthur Morgan, har jeg rukket å være så utrolig mye mer enn bare altruistisk cowboy: Jeg har vært sauegjeter, stupfull skjørtejeger, fisker, overivrig pokerspiller, bankraner og mye, mye mer. Og alt er så utrolig godt gjennomført – ingen av disse bestanddelene føles forhastede.
Dette står jeg fortsatt for, og derfor anbefaler jeg rett og slett at du spiller slik du selv vil og bare har det gøy. Av det jeg har sett så langt, finnes det ingen sandkasse som egner seg bedre for nettopp dette.
Har du noen tips til andre spillere? Del dem i kommentarfeltet nedenfor.
