Det finnes knapt et så underrepresentert tema i dataspillmediet som den virkelige nåtiden. Ingen annen periode eller setting er så potensielt kompleks og detaljrik, og ingen er så viktig.
Men virkeligheten er ofte ikke vakker. Virkeligheten er naturkatastrofer, økonomikriser, undertrykking av hele befolkninger og en klode som ikke takler vår ødeleggelse. Løpet er ikke lagt opp slik at hvis du er flink nok kan du drepe dragen og redde prinsessa. Som oftest kan du ikke lykkes samme hvor hardt du prøver. Slik føles Fate of the World farlig likt virkeligheten.
En på trynet
I dette strategispillet skal du nemlig prøve å minimere skadene av global oppvarming, og det er på ingen måte lett. Du må være forberedt på en varmere klode hvor flust med truede dyrearter blir utryddet og hundrevis av millioner dør av sult eller andre katastrofer. Det er din jobb å minimere skadene.
Du er leder for nye Global Environmental Organization (GEO) som kan ta viktige politiske avgjørelser for hele regioner og verdensdeler. Disse kan dreie seg om forskning, samfunnsutvikling, energipolitikk, miljøvern eller til og med avgjørelser rundt sikkerhet og bruk av militær makt.
Året er 2020 og du begynner med å sende ut agenter til alle verdens hjørner, slik at landene kan utføre den politikken du ber dem om. Hovedmålet ditt er å holde økningen av den globale temperaturen under tre grader i de neste hundre årene. Et mål som er ytterst vanskelig å nå i spillet.
Etter klimatoppmøtet i København ble deltagerne for eksempel enige om at temperaturen ikke burde stige mer enn to grader, noe som virker særdeles usannsynlig så langt siden ingen viktige skritt har blitt tatt for å nå målet. Slik virker Fate of the World sitt mål kanskje mer realistisk, selv om en økning på både to og tre grader vil være katastrofalt for store deler av verden.
Og dette får du raskt merke i spillet. Hele spillopplevelsen er stort sett en reise fra vondt til verre når du se hvordan det går med verden. Samme hvor godt du spiller blir GEO mindre og mindre likt, og verdens befolkning lider som aldri før.
Fra krise til krise
Landene gir deg penger, og desto bedre de liker deg jo mer penger gir de. Du bruker pengene på å utføre den politikken du tror vil gi de beste resultatene. I begynnelsen har du mye penger å rutte med, men de forsvinner rask, for du er ikke populær særlig lenge.
I Fate of the World er verden svært ustabil, og folk syter og klager som aldri før. Du kan vente deg demonstrasjoner, opprør og at kontorene til GEO blir angrepet. Det er ikke sjeldent du er nødt til å innføre unntakstilstander og sende inn militære styrker, eller du kan også bruke private sikkerhetsselskaper (som Blackwater) og utføre kupp mot hele regjeringer for å sette inn ledere som liker GEO bedre.
Du må hele tiden balansere populære tiltak, som forbedring av helsevern, infrastruktur og utdanning opp mot upopulære, som skatt på økonomiske transaksjoner, begrensninger til ett barn per familie eller forbud mot olje og kullkraft.
Om du likevel kun gjør populære ting vender landene seg sakte, men sikkert fortsatt mot deg, for verdenssituasjonen forverrer seg fra runde til runde. Det blir mindre og mindre olje og kull, og har du ikke klart å avvenne deg med disse ganske raskt kan du vente en økonomisk krise rundt neste hjørne.
Sult er det også vanskelig å stagge. Først er befolkningsveksten stor, men etter hvert faller den og mot slutten setter sulten inn for fullt og millionene dør. Med mindre du har klart å vende deg bort fra bruk av olje og fortsatt har gode landområder for jordbruk.
For naturkatastrofer som flom, orkaner og branner øker i takt med temperaturen, matproduksjonen synker ettersom det blir varmere og desto mer av landbruket du fokuserer på biodrivstoff, jo mindre mat blir laget totalt.
Strategiske muligheter
Du setter din politikk ut i livet ved å spille kort. Du kan spille så mange kort i hver region som du har agenter der, og du må betale for hver agent og for hvert kort du spiller. Slik må du finne ut hvor det lønner seg å fokusere midlene dine, og hvor du får mest igjen for pengene.
Det er for eksempel uhyre viktig å få ned klimagassutslippene i Kina og Nord-Amerika, mens du må passe på å ikke bruke for mange ressurser på relativt uviktige områder som Australia.
Fate of the World er rundebasert og kortene du spiller behøver vidt forskjellige antall runder for å ferdigstilles. Hver runde er fem år, og slik tar det for eksempel kun en runde å forbedre distribusjon av vann i en region, men å omvenne samfunnet til å bli vegetarisk kan ta kjempelang tid.
Selve den strategiske spillmekanikken bak kortspillingen er god og enkel. Du ser lett hva hvert kort koster og du kan enkelt legge til agenter i regioner der du føler du trenger flere ressurser.
Etter hver runde får du se om regionene liker deg bedre eller mindre, hvor mye temperaturen har steget og nyhetsmeldinger på alt som har skjedd. Kanskje kjempepandaen har blitt utryddet, GEO har blitt kastet ut av Russland eller sulten herjer i India.
Verdenskartet er også fullt av markører som viser deg hvor ting foregår. Slik kan du lett se hvor det er opprør eller naturkatastrofer.
Under dette overfladiske lokket av symboler, nyhetsmeldinger og strategiske kort ligger et dypt og komplekst hav av detaljer. Du kan nemlig dykke inn i hver regions egenskaper og data. Du kan se på alt fra komposisjonen av befolkningen, arbeidsløshet, hva som gir mest utslipp og haugevis av andre ting.
Alle disse detaljene er fantastiske, men de ligger så dypt begravd og er såpass vanskelige å få en god forståelse av, at de uheldigvis stort sett blir meningsløse for spillet ditt. Det er kjempevanskelig å lese seg gjennom dyngene med tall, og trekke strategiske slutninger fra dem.
I stedet kan du stort sett kun lære av prøving og feiling. Og tro meg, dette blir det mye av i Fate of the World. Spillet har fire scenarioer, og du må fullføre de første på vellykket måte for å gå videre til neste, noe som kan være grusomt vanskelig. Men det er i realiteten kun to scenarioer som er viktige, for det første er kun en læringsdel og scenario nummer fire er der bare så du kan leve ut fantasien å være den ultimate sadist og se hvor mye du kan få temperaturen til å øke.
Soleklare mangler
Det tar ikke mange sekunder å se at Fate of the World er laget av en uavhengig og liten utvikler. Grafikken er selvfølgelig langt under pari og produksjonsverdiene er generelt lave. Men disse manglene er som bagateller å regne, og hadde egentlig ikke brydd meg det minste grann hvis spillet rett og slett hadde vært bedre.
For selv om du har mange strategiske muligheter og spillmekanikker som er lette å forstå, er all informasjonen de er bygget på nærmest uforståelig. Det er ikke lett å vite hvorfor ting skjer, og når ting blir verre og verre blir man raskt motløs, siden du føler du hele tiden gjør det riktige.
Det er få belønninger i Fate of the World, for selv om du spiller briljant er nyhetene stort sett kun dårlige. Du kan spille ganske få kort hver runde og har i det hele tatt veldig liten kontroll over hva som skjer. Det føles til tider som du står foran en gigantisk demning som skal til å sprekke med et fingerbøll i hver hånd, klar til å yte ditt beste.
Jeg skulle så veldig gjerne hatt mange flere spillmekanikker som lot meg takle ting som media, folkeopplysning, utvikling og energiforbruk. Alt du gjør hver runde er å velge hvilke kort som skal spilles i hver region. Man får ikke tatt tak i detaljene for å virkelig kunne løse problemene verden står overfor. Slik blir Fate of the World både et ganske svakt strategispill og mindre viktig som læringsspill.
Mangelen på kontroll gjør spillopplevelsen svakere og avslører spillets begrensninger. Hver gang du spiller blir veldig lik en annen, og det er ganske lett å bli lei. Jeg tror det kunne blitt en fryd å se Fate of the World bli utviklet av en strategislugger som for eksempel svenske Paradox. Dette blir uheldigvis for lett kost.
Jeg ser likevel poenget med at spillet er såpass deprimerende. Kjente vitenskapsmenn som virker dyktige og relativt realistiske i sine spådommer har tatt del i utviklingen av Fate of the World, og det kan være en tankevekker for mange å se hva de tror kommer til å skje med verden de neste par hundre årene.
Hvis realisme er målet sliter spillet likevel noe kraftig, for det å gi et internasjonalt organ som GEO så mye makt er fullstendig urealistisk. Hele prosessen og alt i spillet er også veldig «ovenfra og ned», for verdens befolkning har minimalt med innflytelse. Mekanikken hvor du kan kvitte deg med regjeringer er også fullstendig forkastelig, og viser en forrakt for demokrati.
Skal verden takle klimakrisen er det kun gjennom demokratiet vi har en ørliten sjanse. Alle gode utviklinger i verdenshistorien, som for eksempel økt likestilling eller ytringsfrihet, har kun kommet ved at store deler av befolkningen har presset sine ledere til å gjennomføre dem. Det er kun gjennom et slikt enormt press de mektigste, enten de er valgte ledere, diktatorer eller internasjonale selskaper, i det hele tatt vil bli villige til å gjøre grepene som trengs.
Konklusjon
Jeg synes Fate of the World har et fantastisk tema. Et tema som bør belyses opp og ned og i mente i dataspillform igjen og igjen. Utvikleren skal også ha tonnevis med ros for å ha laget et modig, viktig, til tider realistisk og tankevekkende spill.
Systemet med kortspillingen er godt og gir fine strategiske muligheter. Detaljhavet spillet hviler på viser også seriøsiteten og arbeidet som ligger bak. Jeg tror mange kan lære noe av et spill som Fate of the World og skulle ønske flere utviklere hadde mot til å lage noe lignende.
Det er likevel umulig for meg å konkludere med noe annet enn at Fate of the World er et ganske middelmådig strategispill. Det gir deg ikke nok valgmuligheter, det gir deg for lite kontroll, det kombinerer ikke elementene sine godt nok, det mangler flyt og blir kjedsommelig i lengden.
Til tross for dette har jeg ingen problemer med å anbefale noen å spille Fate of the World. Det er vel verdt det å se hvordan et dataspill takler det kanskje viktigste av alle temaer. Det når på ingen måte opp mot de beste spillene i strategiklassen, men på grunn av sin nytteverdi er det likevel et spill alle kan ha godt av å teste.
