TrackMania-serien har levert halsbrekkende racing siden 2003, og med TrackMania 2 Lagoon fortsetter den å glede de av oss som er svake for stor fart og ville stunts. I dette bilspillet slippes vi løs på absurde baner lagt til et tropisk paradis, der kampen mot klokka er alfa og omega.
Like gøy som alltid
Erfarne TrackMania-spillere vet nøyaktig hva de kan forvente, men nye spillere bør vite at dette ikke er helt ordinære bilspill. Her er det ingen datamotstandere, og i enspiller kjører du i stedet mot et opptak av din egen bestetid og en bil som representerer den tiden du trenger for å nå den neste medaljen. I flerspiller ser du alle de andre bilene på banen, men du kan altså ikke kollidere med dem. Ditt fokus er derfor på å finne den perfekte ruten gjennom banen, ikke å foreta forbikjøringer eller hindre konkurrentene i å komme forbi deg. Du vinner om du er flinkest til å mestre banen, ikke om du er flinkest til å sperre veien.
Dette høres kanskje simpelt ut, men det er det ikke. Tidene du må slå for å låse opp medaljer og nye baner i enspiller er tøffe, og våger du deg ut på nettet kan du forvente enda hardere motstand. Banene er ikke laget for enkel racing, men er fulle av utfordringer. Det finnes minst én million måter å rote det til for deg selv på hver bane, og noen ganger føles det som om du må gjennom dem alle før du endelig får den sårt etterlengtede seieren eller gullmedaljen.
Å nå dette punktet er en repetitiv og av og til frustrerende prosess, men det er aldri kjedelig. Kjøremodellen er heftig, og bilen reagerer med presisjon og nøyaktighet på dine ordre. Hver gang du feiler, lærer du noe nytt som du kan bruke neste gang. Hver runde finner du nye måter å spare tideler eller kanskje bare hundredeler på. Om du klarer å utnytte deg av dem i kampens hete, er selvsagt et annet spørsmål. Du vil feile både titt og ofte, men et raskt trykk på «reset»-knappen hiver deg alltid tilbake i moroa før du vet ordet av det – alltid med en hellig overbevisning om at du vil gjøre det litt bedre denne gangen. «Dette er absolutt siste forsøk!», sier du til deg selv, før du krasjer, trykker «reset», og gjentar løgnen.
TrackMania 2 Lagoon er altså veldig moro, og veldig vanedannende. Men hvorvidt jeg vil anbefale spillet eller ikke, vel, det er et litt mer komplisert spørsmål.
TrackMania Turbo?
TrackMania-serien har brukt en litt forvirrende forretningsmodell i de siste årene. Kort sagt har utvikler Nadeo lansert tre separate bilspill under paraplyen TrackMania 2. Hvert av disse spillene har sin egen separate bil, og sitt eget distinkte miljø. Samtidig kjører de på en felles plattform, og kan spilles om hverandre hvis du eier flere av dem samtidig. I fjor ble disse tre miljøene gitt et nytt lag maling, og kombinert i ett enkelt spill ved navn TrackMania Turbo. Dette spillet introduserte også et fjerde miljø, og det er det som nå har blitt relansert som TrackMania 2 Lagoon.Hvis du allerede har spilt TrackMania Turbo, så består altså TrackMania 2 Lagoon av en utvidet versjon av miljøet som i Turbo heter Rollercoaster Lagoon. For eksisterende TrackMania Turbo-eiere, høres det med andre ord ut som en dum idé å kjøpe dette nye spillet. Men det er ikke så enkelt.
Den primære målgruppen for TrackMania 2 Lagoon er nok uansett det tradisjonelle TrackMania 2-miljøet, der mange valgte å stå over TrackMania Turbo til tross for det nye miljøet. Med Turbo skulle den tidligere så PC-sentrerte TrackMania-serien endelig appellere til det store konsollpublikumet, og som så ofte skjer når man prøver å tiltrekke seg en ny målgruppe, blir den gamle fremmedgjort. I dette tilfellet fikk vi et spill med en ny og glorete stil som ikke alltid spilte på lag med konseptet, og flere nedskaleringer på områder der serien tradisjonelt har stilt sterkt.
TrackMania 2-spillene har for eksempel hatt støtte for flerspillerservere med over hundre spillere samtidig, driftet av spillerne selv og med enorme innstillingsmuligheter. De har også hatt modifikasjonsstøtte, muligheten til å male egne biler som i et tegneprogram, og til å ha eget profilbilde og eget lydhorn på bilen. Man har også hatt tekstchat underveis i spillingen, og så videre. I Turbo reduserte man mengden spillere til 100 samtidig, mens funksjoner som de jeg akkurat har nevnt ble fjernet på grunn av begrensninger eller retningslinjer på konsoll. Spillere kunne jo finne på å tegne peniser på bilene sine, og slikt kan man jo ikke ha noe av i et kontrollert konsollmiljø.
Færre begrensninger
Når Lagoon-miljøet nå i er flyttet over på ManiaPlanet-plattformen som TrackMania 2-spillene kjører på, er alle disse begrensningene borte. Resultatet er et mer robust og fritt spill.
Stilen har også blitt endret. Bilen er ikke lenger en strandbuggy, men en SUV-aktig sak. Alle de bråkete reklameplakatene og neonskiltene er borte, og det samme er den irriterende greia der bilen stadig slippes fra helikopter slik at det tar ekstra lang tid å komme i gang igjen etter å ha krasjet. Kommentatoren som ropte ut fraser som «I like your focus!» og «Pedal to the Metaaal!» underveis i kjøringen har også blitt bortvist fra lagunen, heldigvis. Det samme er den dynamiske musikken og de andre stemmene. Kort sagt: Der TrackMania Turbo prøvde veldig hardt å være kult, vil TrackMania 2 Lagoon helst bare la deg fokusere på bilkjøringen.
Det er ikke dermed sagt at hoppet tilbake til Maniaplanet-plattformen bare er positivt. Grensesnittet utenfor selve spillingen er rett og slett en katastrofe. Det fremhever helt feil ting, og oppleves kronglete og ulogisk. For nye spillere er bare det å finne ut hvordan man skal starte spillet en utfordring, og selv om jeg har erfaring med ManiaPlanet fra noen år tilbake tok det en stund før det gikk opp for meg hva jeg måtte klikke på. Underveis hadde jeg på ett eller annet vis klart å starte nedlastingen av en 1 GB stor modifikasjon. Når man først har fått litt erfaring, er ikke menyene noe stort problem, men det er merkelig at det skal være så vanskelig i utgangspunktet.
Heldigvis er dette stort sett det eneste negative ved opplevelsen (og ja, uPlay er i det minste borte). Når du endelig får startet, er det bare gøy. Selv uten all Turbo-pynten ser miljøet og spillet flott ut, og den nye musikken er herlig vanedannende uten å ta over oppmerksomheten.
Varierte baner
Innholdsmessig får vi 65 nye baner å leke oss på, og disse er mye mer varierte enn Lagoon-banene fra Turbo. Moroa foregår på det meste av overflater – altså sand, grus, gress, asfalt, betong og glatt parkett(!). Bilen er spretten, med ekstremt veigrep på de fleste harde overflater, men med ett du havner på stranda blir det noe helt annet. Erfarne TrackMania-spillere vil oppleve den som en slags kombinasjon av bilene fra Bay og Island-miljøene i TrackMania Sunrise og United.
I tillegg har Lagoon-miljøet ett ess i ermet som ingen av de tidligere TrackMania-miljøene kan skilte med, nemlig baneelementer med en magnetisk overflate som låser bilen til banen. Dermed tillates ekstreme berg-og-dalbaner med loddrette vegger og til og med muligheten til å kjøre opp ned uten at tyngdekraftens innvendinger noensinne blir hørt. Veldig moro!
Selv med det høye antallet individuelle baner, føles det aldri som spillet gjentar seg selv. Så godt som alle sammen har ett eller annet unikt ved seg, et triks eller noe annet som gjør at de skiller seg fra resten, og kampanjen introduserer så mange sprø ideer at det nesten er litt synd at designerne sjeldent dveler ved dem i mer enn én eller to baner. Enspillerkampanjen lider fortsatt litt over at kravene for å komme videre kan være vel strenge, men du trenger heldigvis ikke gullmedalje overalt for å låse opp det store flertallet av spillets baner.
Moro på nettet
Mange vil nok uansett se på enspillerkampanjen som et apropos, og hive seg ut på nettet for å spille med andre. Her kommer et annet interessant aspekt av TrackMania-spillene inn, nemlig redigeringsverktøyet som lar deg designe egne baner. Selv om mange servere benytter seg av baner fra kampanjen, er de også fulle av baner laget av spillerne selv. Du vet aldri helt hva du får når du logger på en server, og mange av spillernes baner er enda mer ekstreme og sprø enn de utviklerne har klart å komme opp med.
Dette er selvsagt ikke bare positivt; TrackMania-miljøet har for eksempel en merkelig forkjærlighet for labyrintaktige baner fulle av feller, der hver minste feil straffes så hardt at det ikke er noen vits i å fortsette. Dette hadde ikke vært noe kjempeproblem om TrackMania 2 Lagoon var like populært som for eksempel TrackMania 2 Stadium, men når man logger på for å spille og det kun er to servere med folk på, så er det litt kjipt om begge kjører baner man må være ekspert for å i det hele tatt kunne fullføre. Da er det ikke så fristende for nye spillere å bli med på moroa.
Den mest populære flerspillermodusen reduserer dette problemet litt, ved at spillerne ikke kjører i direkte kappløp mot hverandre. I stedet får man en viss mengde minutter, der man kan surre rundt på egenhånd og forhåpentligvis sette gode tider som de andre skal slite med å slå. Man får hele tiden beskjed om hvordan man ligger an i forhold til motstanderne, og siden banen det kjøres på ofte er ny for de fleste, vil tidene bli bedre og bedre jo mer øvelse spillerne får. Det å ha en solid bestetid ett minutt før slutt trenger ikke å bety at man er sikret en plass på podiumet en gang, så her blir det raskt nervepirrende.
Litt som i kvalifiseringen på et Formel 1-løp, bare at man ikke kan skylde på trafikk, oppsett, dekktemperatur eller mengden drivstoff i bilen. Alle stiller helt likt, hele tiden.
ManiaPlanet har også fått flere muligheter nå, og spillerne kan til og med designe sine egne objekter og baneelementer gjennom det som minner litt om et enkelt 3D-modelleringsverktøy. Dette sikrer enda større frihet for de kreative, og enda større variasjon for oss som trives best bak rattet i stedet for som banedesignere.
Konklusjon
Som en frittstående opplevelse, er TrackMania 2 Lagoon et spill jeg ikke vil nøle med å anbefale. Kjøringen er grisemoro, spillkonseptet er vanedannende, banene er heftige og TrackMania-serien er fortsatt i en helt egen klasse hva angår spillernes muligheter til å skape egen moro for hverandre. Om du allerede har TrackMania Turbo, blir det litt mer komplisert. Da har du nemlig mye av det TrackMania 2 Lagoon kan by på, i et litt annet format og i en litt mer begrenset versjon. Det er vanskelig å anbefale folk å kjøpe miljøet på nytt, når det ikke finnes noen rabattordninger engang, men jeg kan i alle fall si at jeg trivdes mye bedre med Lagoon nå enn da jeg spilte det i Turbo. De 65 banene i spillet er dessuten helt nye, og skikkelig morsomme. For min egen del, tror jeg faktisk jeg har endt opp med å spille Lagoon mer enn jeg noensinne spilte Turbo.
Nye spillere kan i alle fall se frem til et unikt bilspill som er lett å lære seg, men der den vanedannende mestringsprosessen aldri slutter. Av alle TrackMania 2-spillene, har Lagoon seilt opp som favoritten min. Jeg anbefaler at du tar sjansen på dette spillet nå, og så kan du eventuelt skaffe deg flere TrackMania 2-titler senere. Sommersalget er jo rett rundt hjørnet.
