En gang i tiden var Need for Speed synonymt med noe av det beste innenfor bilspillsjangeren, men det begynner jaggu å bli lenge siden nå. Serien leverer for all del gode innslag nå og da også i disse dager, men vi skal langt tilbake i arkivet for å finne et virkelig enestående Need for Speed-spill.
Faktisk må vi helt tilbake til 2010 og lanseringen av Need for Speed: Hot Pursuit, da vi klinket til med en klokkeklar 9/10 på anmelderterningen. Og det var med god grunn, all den tid det var et fremragende spill med solid variasjon, glimrende kjøreegenskaper og enorm fartsfølelse.
Da er det kanskje ikke rart at det er nettopp dette spillet EA, Criterion og Stellar Entertainment nå har valgt å pusse opp og gi ut på nytt i det herrens år 2020. Spillet kommer til alle dagens konsoller – Nintendo Switch, PlayStation 4 og Xbox One – samt PC i løpet av november. Vi har testet nyutgaven og latt oss småforelske på nytt igjen.
Driftkongen
Hvis du som meg ikke drar umiddelbar kjensel på navnet Stellar Entertainment, kan jeg opplyse at det er det samme studioet som sto bak 2018-utgaven av Burnout Paradise. Og det gir øyeblikkelig mening idet jeg kaster meg inn bak rattet i 2020-versjonen av Need for Speed: Hot Pursuit.
Nå, som den gang, får vi nemlig servert en oppussing som på ingen måte revolusjonerer det grafiske uttrykket eller får dette til å se ut som et splitter nytt spill, men som likevel gir oss en tydelig visuell oppgradering. De største forbedringene ligger i bilene og brukergrensesnittet, men også omgivelsene man råkjører gjennom har fått et nytt malingstrøk.
Det er stor variasjon i spillets fiktive Seacrest County, fra golde ørkener og dype skoger, til høye fjell og lange kystlinjer. Det er flott og fargerikt, og særlig imponerende blir den visuelle helheten når man farter forbi i flere hundre kilometer i timen.
Særlig driftingen føles fantastisk.
For er det én ting dette spillet – og denne nyutgaven – virkelig «nailer», er det følelsen av fart og spenning. Det går altså så utrolig fort, og det uten å gå på bekostning av kontroll: Både på strake landeveier, i brede svinger og «offpist» går man en hårfin balansegang mellom fullstendig kontroll og løssluppen galskap. Og det føles helt fantastisk, særlig driftingen.
Bilkamp
En viktig del av dette er de eksepsjonelt rådyre bilene man får til rådighet både i rollen som politi og råkjører. Som i 2010 er spillet fortsatt delt i to unike kampanjer, hvor man fritt kan velge om man vil kjøre som eller fra lovens lange arm. De to har litt forskjellige løpsutfordringer og spillestiler, og friheten til å bytte fram og tilbake når som helst er meget kjærkommen.
De får begge tilgang på ulike våpen etter hvert, hvor blant annet begge kan legge ned spikermatter; røvere kan bruke turbo med ujevne mellomrom; og politiet kan påkalle veisperringer og helikoptre etter hvert som klappjaktene tilspisser seg.
Som i Criterions Burnout-serie er det også her et stort fokus på å smadre motstandernes biler, og de hissige kollisjonene – hvor superbiler går i tusen knas i sakte film – ser bedre ut enn noensinne i Hot Pursuit Remastered.
Noe nytt, mye gammelt
Ellers er det ikke utrolig mye nytt i denne utgaven av spillet. Utviklerne har finjustert flerspillerdelen med crossplay mellom alle versjoner av spillet, både for direkte billøp og den innebygde Autolog-funksjonen.
Sistnevnte var en aldri så liten revolusjon for ti år siden, når man plutselig kunne takle venners bestetider og poengsummer når som helst og hvor som helst. Det føles ikke like grensesprengende i disse dager, men konkurranseinstinktet i meg setter likevel enormt stor pris på de stadig påminnelsene om når jeg kan knipe en rekord og hvor mange sekunder jeg eventuelt må ta igjen for å gjøre det.
Progresjonen er også endret noe, ved at alt utgitt nedlastbart innhold nå er bakt inn i den offisielle kampanjen. Dette sikrer en mer strømlinjeformet opplevelse, med små kvalitetsendringer, nye utfordringer og opptil seks timer med ny bilmoro for de som aldri investerte i ekstrainnholdet den gang da.
Alt i alt er det med andre ord mye å ta av her, og jeg tror både nye og tilbakevennende råkjørere vil finne masse å kose seg med i Hot Pursuit Remastered.
Konklusjon
Nyutgaven av Need for Speed: Hot Pursuit ser ut til å legge seg på omtrent samme nivå som 2018-utgaven av Burnout Paradise hva oppussingsarbeid angår, og klarer på samme måte å fange den fenomenale fartsfølelsen og bunnsolide kjørefølelsen Criterion leverte rundt begynnelsen av forrige tiår.
Det går fryktelig fort, og det er utrolig deilig å se hvordan både grafikk, lydbilde og kjøreegenskaper kommer sammen for å lage en hissig og kompromissløs bilspillopplevelse, også ti år senere. Autolog komplementerer det hele ved å stadig by på nye bestetider, oppnåelser og utfordringer du kan konkurrere med vennene dine om.
Den visuelle overhalingen er som sagt ikke enormt omfattende, men det er likevel ganske så lekkert, og all den tid originalspillet var meget pent allerede den gang, er det en respektabel grafisk pakke vi får servert her. Omgivelsene har stadig like mye gøyalt å by på, og variasjonen er det heller ikke noe å utsette på.
Ekstra spennende er det at utviklerne nå har bakt alt av ekstrainnhold inn i de to kampanjene, slik at man får en helhetlig opplevelse som virkelig ser ut til å bli den ultimate utgaven av Need for Speed: Hot Pursuit.
Need for Speed: Hot Pursuit Remastered lanseres den 6. november på Xbox One, PlayStation 4 og PC (testet). Spillet slippes så på Nintendo Switch den 13. november.
