Jeg leder, det er tre runder igjen, og jeg leder Grand Prix-løpet i Shanghai! Er det mulig? Etter flere sesongers blodslit kan jeg endelig vinne! Svingene sitter som støpt, jeg har studert hver meter asfalt under trening og kvalifisering til dette løpet – jeg har full kontroll, men pulsen dundrer i hele kroppen.
Med ett er det noe som treffer visiret på hjelmen. Regn! I starten er det bare et par dråper, men så pøser det ned. Pokker, og jeg som gamblet på tørt føre helt ut i mitt siste pitstopp. Vel, jeg kan ikke stoppe igjen, da kan jeg bare glemme seieren. Én runde igjen nå, fortsatt i tet men Lewis Hamilton er rett bak. Siste sving. Må bare klare siste sving. Venstrehjulet kommer over veiskulderen, omgivelsene blir bare grøt. Det er over, jeg snurrer rundt som en amatør. Shanghai kunne blitt et minne for livet, men blir en bitter, bitter skuffelse.
Spenning på fire hjul
Slik er F1 2010 fra Codemasters, det er en unik og utrolig spennende racingopplevelse med den offisielle velsignelsen fra Formel 1-sirkuset. I det fleste racingspill er det jo et stort nederlag å ikke vinne. Ja, du kommer ofte ikke videre i karrieren før du har vunnet et aktuelt løp. Slik er det ikke i F1 2010. Når du starter din karriere må du kjempe om plassene, og jeg har i hvert fall ikke vært med på å juble hemningsløst for en tiendeplass i denne typen spill tidligere. Men slik er dette spillet, du finner glede i små progresjon og nyanser.
For det er på mange måter karrieremodusen som er dette spillets sterkeste, og svakteste, punkt. Det er her du bygger deg opp fra talent til stjerne, i opptil sju sesonger kan du utvikle deg som racerfører. Du starter som nevnt i et mindre lag, som har ganske lave målsetninger og begrensede ressurser. Makter du å overgå det som ventes av deg, vil andre lag etter hvert fatte interesse. Dermed kommer kontraktstilbudene, og slik klatrer du på karrierestigen. Det er veldig underholdende å bli satt i fokus på denne måten, og vi har tidligere blitt lovet av Codemasters at vi virkelig skal kjenne på kroppen hvordan det er å være sjåfør i Formel 1.
Selv om selve kjøringen er meget god, lykkes man ikke med å skape den totale opplevelsen. Alt rundt, med presse og agenter, føles rett og slett uferdig og noe tynt. Det som skjer mellom løpene blir ikke noe annet enn fyllmateriale, og du føler deg aldri som en stjerne eller helt når du lykkes stort. Rammene er for dvaske, for løst fokusert. Her har Codemasters en skikkelig jobb å gjøre med å utvikle produktet videre i F1 2011, som er offisielt bekreftet.
Så følelsen av å være med i Formel 1 er kanskje ikke den beste utenfor asfalten. Til gjengjeld holder dette spillet skyhøy kvalitet når du faktisk er på plass i cockpiten. Når du sitter der i 350 kilometer i timen kan du ikke annet enn å glise, og samtidig lure på hvorfor jeg ikke ser sporten oftere på TV. Dette er jo dødskult, og fartsfølelsen er uovertruffen.
Dessuten har Codemasters sørget for at spillet passer de fleste ferdighetsnivåer, fra lett halvarkade (med tilbakespolingseffekten Flashback) til det jeg oppfatter som en ganske solid racingsimulator – om ikke alltid 100 prosent autentisk. På bunnen har du lett innstilling, der du stort sett bare må styre og gasse. Dette blir nesten for simpelt. Skru opp vanskelighetsgraden, og utfordringene stiger betraktelig. Du må hele tiden lete etter den optimale linjen, og bruke g-kreftene for å slynge deg ut av svingene i superfart. Det minste feilskjær er skjebnesvangert, så her må både ferdigheter og konsentrasjonen på topp.
Værmotor
Det er vanskelig nok å prestere alene på tørr veibane, men det er når konkurrentene og væreforholdende spiller inn at du virkelig får noe å bryne deg på. Det å navigere seg rundt i et Formel 1-felt er som en evigvarende lukeparkering, i superfart. Du må tenke smart og være fornuftig. Se etter luker og muligheter, men også være på vakt for andres påfunn.
Her er parameterne uhyre mange, og marginene ørsmå. Jeg kan ikke annet enn å elske det. Den kunstige intelligensen virker jevnt over menneskelig, og det er gledelig at de fleste førerne virker å følge regelverket ganske så bra (slik som å slippe deg forbi om du passerer en bil med én runde). Et regelverk som blir håndhevd med både tidsstraff og dårligere startposisjoner om det brytes. Her nytter det ikke å være John Rambo bak rattet.
Så er det været, da. Codemasters hevder at spillet kommer med en av historiens mest avanserte værmotorer. Vel, været er i hvert fall meget merkbart, og det får deg til å hele tiden tvile på og tenke over egne taktiske disposisjoner. Du må jo velge både dekk og hvordan bilen skal justeres før og under løp, og da kan skikkelig regn bli et stort problem. Et pitstop kan jo også frata deg en god posisjon, men på høy vanskelighetsgrad har du som regel ikke noe annet valg om du skal prestere i ekstremt vær. Når det regner skikkelig blir nemlig tørrdekk såpeglatte, og det skal uhyre lite til før du er ute av dansen. Det beste av alt er at været er dynamisk, det vil si at du ikke vet om og når værmeldingen slår til – spennende for gamblere!
Når det gjelder justering av bilen går det både på fart, aerodynamiske egenskaper og akselerasjon. I garasjen kan du selv gå inn og finjustere, eller få din sjefsmekaniker til å gi deg en rekke forhåndsinnstilte valg. Mulighetene her er i det hele tatt gode, og de som har greie på racing vil garantert bruke tid på å finne det perfekte oppsettet ut i fra hvilket føre som ventes. Du kan også kikke på hva lagkompisen din foretar seg, det er nemlig en indre rivalisering mellom dere om å være førstefører – den som er nummer én får visse fordeler utover i spillet. Rivaliseringen burde imidlertid vært enda bedre utnyttet, konflikter er alltid meget forlokkende.
Utvikling
Du kan nemlig utvikle teamet ved å innfri visse mål under trening, det blir på en måte tester av ny teknologi. Lykkes du, ja da foreligger mulighetene til å oppgradere. Likevel synes jeg mulighetene for forskning og utvikling burde vært enda bredere i karrieremodusen – også her blir det litt skralt.
Alt av lisenser er selvsagt på plass i dette spillet, og det er særs merkbart når det gjelder det visuelle. Hele 19 av årets baner er gjenskapt til perfeksjon, fra de ganske enkle i Asia til de mer teknisk krevende i Europa. Da jeg suste rundt i Monaco kjente jeg igjen selv de minste landemerker, slik som en liten café som ligger langs kjøreruta. Slikt er jo intet annet enn fantastisk.
Bilene og førerne er seg selv like, og grunnmuren i dette spillet føles veldig autentisk, fra den minste giringslyd til utseende på hovedtribunene på store baner. Det skorter bare som nevnt en del på de interaktive rammene rundt karrieren. Fysikken virker å sitte relativt godt, selv om dette kanskje ikke er en fullblods simulator – litt tilgivende er spillet.
G-kreftene spiller like fullt en viktig rolle, og man kan både felles av dem og utnytte dem til egen fordel. Skademodellen er avansert og realistisk, det skal ikke mye til for å ryke ut på øverste vanskelighetsgrad. Det er også smått deilig at selv litt grus på dekkene kan få alvorlige følger for kjøreegenskapene. Kontrollmulighetene er ganske så tilfredsstillende, men jeg vil tro at racingfølelsen heves ytterligere ved bruk av ratt og pedaler.
Jeg oppdaget imidlertid noen mindre feil underveis. En gang jeg kjørte ut av piten havnet jeg inne i hodet til en annen sjåfør som kom ut akkurat samtidig som meg. Når man bruker den herlige cockpitsynsvinkelen er det en liten ulempe ikke å kunne se noe som helst i en overfylt pit, og slikt kan påvirke et løp. Jeg er heller ikke fornøyd med lastetidene, selv om vi servert noen tips underveis. Det blir for mye venting! Radiokommunikasjonen er også noe mangelfull, slik som at man får beskjed om at en rival er like bak deg når han er 10 sekunder i bakleksa. Og hvorfor får vi ikke sprute sjampis når man vinner? Pressekonferansen er en blodtynn erstatning.
Det er mer å ta seg til i F1 2010 enn å bygge sin egen karriere. Du kan også suse rundt som din favorittfører i dine yndlingsløp, eller bygge din egen lille Formel 1-sesong. Hvis du bare vil trene er tidsangrep en fin modus, som også legger til rette for at man kan bryne seg på hverandre etter tur lokalt.
Lokal flerspiller over delt skjerm kan du dessverre bare se langt etter. De moderne bilspillene virker å overse den hyggelige sofaflerspillingen i større og større grad. Til gjengjeld kan du kose deg over nett med både løp og utveksling av «spøkelsesbiler» i tidsangrep. Konkurranseinstinktet kvesses ytterligere med menneskelig motstand, og det er moro med enda mer uberegnelige rivaler.
Konklusjon
Du trenger ikke være fan av Formel 1 for å bli glad i det offisielle spillet fra Codemasters. Om noe blir du mer interessert i millionsporten, og det er et stort komplement til den britiske utvikleren. Fartsfølelsen sitter som et skudd, kjørefølelsen er god, den kunstige intelligensen bra og det taktiske rundt det å prestere i et slikt løp hekter deg umiddelbart. Når du er på asfalten er dette et bilspill i toppklassen.
Rammene rundt kunne imidlertid vært betraktelig bedre. Codemasters lovet nærmest et Football Manager-light i karrieremodusen, men spillet makter aldri å gjøre det veldig interessant å befinne seg i paddocken. Jeg er også litt skuffet over små muligheter for lokal flerspiller, men lar meg trøste av at det er moro å utfordre andre over nett. Alt i alt er F1 2010 et svært godt spill, men jeg har en snikende mistanke om at 2011-utgaven blir enda bedre.
F1 2010 er i salg for Xbox 360 (testet), PlayStation 3 og PC.
