For noen dager siden ble de nominerte spillene i studentkategorien på neste års Independent Games Festival kunngjort, og her viste det seg å være mye spennende. Dette er spill som er utviklet av studentgrupper verden over, og mange av dem håper utvilsomt å få den samme oppmerksomheten som en liten gruppe studenter fra amerikanske DigiPen Institute of Technology gjorde da de skapte det innovative hjernetrimspillet Narbacular Drop. Hele gjengen er nå ansatt hos Valve, og det første kommersielle produktet deres, Portal, regnes av de fleste som en av årets aller beste spillopplevelser.
Om Synaesthete ender opp med å bli like mye omtalt som Narbacular Drop vet jeg ikke, men en ting er sikkert: Dette er en genial spillopplevelse som du skylder deg selv å oppleve. Synaesthete ble utviklet av fire studenter, også disse fra DigiPen Institute of Technology, og kan raskt og enkelt beskrives som en blanding av Guitar Hero og Robotron (eller Geometry Wars, for de av dere som er for unge til å huske den supervanskelige klassikeren fra Eugene Jarvis).
Hvordan i alle dager kan noe slikt fungere, lurer du kanskje på. Vel, det er egentlig ganske enkelt. Du styrer en liten figur som kalles Zaikman rundt om i en rekke virtuelle arenaomgivelser. Handlingen sees skrått ovenfra, og Zaikman konstrolleres ved hjelp av WASD-tastene. Omgivelsene huser også en rekke slemminger, som Zaikman selvfølgelig må unngå.
For å ødelegge fiendene må du skyte dem, og det er her Guitar Hero-elementet kommer inn i bildet. Du har nemlig tre «skyteknapper», som hver representerer et rytmeelement. I bakgrunnen spilles musikk, og ved å trykke skyteknappene i takt med rytmen vil du automatisk fyre av energibaserte skudd mot fiendene (sikting trenger du ikke å tenke på). For å hjelpe deg får du en visuell representasjon av rytmen på skjermen, akkurat som i Guitar Hero.
Resultatet blir at du i praksis spiller to spill samtidig. Med den ene hånden styrer du Zaikman for å unngå å bli drept av monstrene, og med den andre hånden prøver du å holde rytmen så godt du kan, som i et vanlig rytmeactionspill. Høres det overveldende ut? Ta det med ro. Du straffes ikke for å trykke feil når du prøver å holde rytmen, og det eneste som skjer er at skuddene dine ikke gjør noen skade. Dessuten kan du godt konsentrere deg fullstendig om ett eneste rytmeelement, slik at det blir lettere å holde følge. Da får du ikke like mange skuddmuligheter, men til gjengjeld treffer du sannsynligvis bedre.
Det tar litt tid å venne seg til gameplayet, men det er vel verd det. Takket være blandingen av musikk, rytmebasert gameplay og lekker grafikk blir spillopplevelsen veldig hypnotisk, og det blir veldig lett å bare la seg trekke inn i spillet, og glemme alt annet. Synaesthete er en fest både for ører og øyne, og når det er på sitt beste er det en virkelig heftig gameplayopplevelse.
Dessverre er spillet litt kort, og de siste brettene burde nok vært litt bedre balansert. Men det hindrer ikke Synaesthete i å være vel verd tiden det tar å laste ned og spille. Som de andre studentprosjektene er det selvsagt helt gratis, men det skulle ikke forundre meg om vi etter hvert får se spillet i ny drakt, kanskje for de nedlastbare spilltjenestene for Xbox 360, PlayStation 3 eller Wii. Synaesthete blir kanskje ikke det neste Portal, men det kan veldig godt ende opp som det neste Geometry Wars.
