I spillsammenheng er Afrika fortsatt et ganske uutforsket kontinent. Vi har riktignok tatt turen dit i flere andre verdenskrig-spill, men de fleste av dem har fokusert på ørkenområdene i Afrika, og få av dem har sluppet oss løs til å virkelig oppleve lokalmiljøet. Det gjør Far Cry 2, som foregår i to store og åpne områder på til sammen 70 kvadratkilometer.
Bli rik på drap
I Far Cry 2 spiller du en leiesoldat. Eller kanskje en leiemorder – du gjør det du får betalt for, om det er å drepe en stakkar på et kontor eller utslette en hel leir med soldater. Handlingen foregår i et borgerkrigsrammet land, og du er villig til å arbeide for alle som kan betale for seg, uansett hvem de er. Det ypperste målet er å finne og drepe våpenhandleren som har bevæpnet begge sider i konflikten.
Visuelt sett, er Far Cry 2 en slående opplevelse. Her får du oppleve alt du forbinder med Afrika – fra fuktige jungler til åpne savanner og avsvidde ørkener. Alt virker ekte og autentisk; dette er Afrika. Det eneste som skuffer litt er mangelen på sivile – borgerkrigen har tydeligvis skremt bort alle som ikke bærer våpen, og den interaktive introduksjonssekvensen, hvor du sitter i baksetet på en drosje, er i praksis siste gang du ser sivile bevege seg fritt i spillet.
Introduksjonen avsluttes forøvrig med at du blir syk. Du har fått malaria, og ligger så godt som bevisstløs i hotellrommet ditt et ukjent antall timer eller dager. I det du våkner opp, bryter helvete løs, og fra det tidspunktet av befinner du deg i en svært fiendtlig verden. Men heldigvis er du ikke helt alene – du vil raskt møte et par andre leiesoldater, og i løpet av spillets gang vil du stifte bekjentskap med et rikt persongalleri. Du vil også få en bestevenn som du har regelmessig kontakt med, og en backup-mann som kommer til unnsetning om du mister bevisstheten på slagmarken. Vær oppmerksom på at vennene dine kan bli drept, og om det skjer er de borte for alltid.
For å unngå skuffelser er det viktig å få med seg at Far Cry 2 ikke er et fullstendig åpent og ikke-lineært spill. Du kan ikke velge side i konflikten, eller bare legge ut på et eget tokt for å finne våpenhandleren du er på jakt etter. I stedet må du utføre en serie oppdrag for hver av sidene. Du kan riktignok stort sett velge hvem du vil ta det neste oppdraget fra, men når du har utført alle oppdragene til den ene siden, må du pent gå over til den andre for å komme videre.
Stor taktisk frihet
Friheten kommer i stedet i forhold til hvordan du vil løse de ulike oppdragene du får. Det første som skjer etter at du har mottatt et oppdrag er at bestevennen din ringer deg opp, med et alternativt forslag. Hvis du for eksempel har fått i oppdrag å sprenge en lastebil i lufta, kan han finne på å be deg om å i stedet stjele bilen, og så bruke den et annet sted. Forslagene innebærer alltid at det originale oppdraget ditt løses, men hvis du aksepterer dem får oppdragene flere ledd (og flere belønninger).
I tillegg får du stor frihet til å nå selve målene slik du ønsker. Du kan sette deg i ro og mak på avstand, og rekognosere målet ditt (ved hjelp av kikkerten) for å merke av ammunisjonskasser, førstehjelpsskrin og andre nyttige ting, før du velger hvilken retning du vil angripe fra, og går i aksjon. Eller du kan bruke snikskytterrifle, granatkaster og andre langdisansevåpen for å angripe på avstand – kanskje du til og med bruker signalpistolen for å starte en dødelig brann midt i fiendens leir?
Alternativt kan du kanskje bruke list, og snike deg forbi vaktene for å utføre jobben i stillhet. Da lønner det selvfølgelig å vente til mørket faller på, slik at du ikke er så lett å se. Og naturligvis har du også muligheten til å bare løpe uforberedt inn, og leke Rambo mens du improviserer deg frem til målet ditt. Jeg må innrømme at dette er den taktikken jeg oftest bruker selv – det er moro å ta ting dønn seriøst, men det er minst like moro å leke seg.
Betalingen kommer i form av diamanter, som er den eneste reelle valutaen i det sønderknuste landet. Slike diamanter kan du også finne i mer eller mindre skjulte kofferter, så det lønner seg å utforske. Diamantene bruker du for å skaffe deg nye våpen (og forbedre disse), samt kjøpe ekstrautstyr som gir deg mulighet til å bære mer ammunisjon, mer førstehjelpsutstyr og slike ting. Det lønner seg å kjøpe egne våpen, for fiendens våpen er som regel rimelig utslitte, og du vil ofte oppleve at de låser seg akkurat når det passer dårligst.
I tillegg til hovedoppdragene har Far Cry 2 en del sideoppdrag. Du kan eksempelvis arbeide for ulike våpenselgere, for å forbedre tilgangen på heftig militærutstyr. Eller du kan frakte falske papirer til undergrunnsbevegelsen, som bruker dem til å sende flyktninger ut av landet. Disse sideoppdragene er underholdende i små doser, men de er veldig ensformige, og egentlig et av spillets svakere ledd. Alle våpenhandleroppdragene går for eksempel ut på å finne en konvoi med biler (som kjører en fastsatt rute om og om igjen) og sprenge hovedbilen – den eneste forskjellen er hvor konvoiene befinner seg.
