Anmeldelse

Far West

Hva med et litt annerledes spill? Er du en av de som alltid har drømt om å drive din egen ranch? Far West gir deg muligheten. Greenwood Entertainment står bak spillet, og hevder å kombinere simulator, strategi og action på en ny måte. Det er for så vidt sant, men om resultatet er godt er en helt annen sak. Du spiller her rollen som en rancheier, og din oppgave er å selge flere kyr enn dine motstandere.

Side 1
Side 2

Til din disposisjon har du cowboyer, beitemarker, innhegninger og den lokale sheriffen (hvis du betaler godt nok). Er du vennlig mot indianerne kan du vente deg litt ekte indianerhokuspokus i din favør også. Forsyninger må kjøpes, ulver jages, kyr merkes og innhegninger bygges ut. Du burde med andre ord ha litt å henge fingrene i mens kyrne tygger drøv og formerer seg. Grafikken er i full 3D, og det kan zoomes, vris og scrolles etter egen smak og behag, som seg hør og bør.

Kvalitetsfølelsen mangler
Jeg var forberedt på en heftig intro med hjulbeinte cowboyer, dueller, kruttrøyk og indianere. Det var ingen indianere. Ingen intro heller. Skuffende. Det dukker riktignok opp noen skarve filmsnutter før hvert oppdrag, men disse er ikke mye å rope hurra for. De er relativt simple og ikke minst lite inspirerende, ganske meningsløse rett og slett. Menyene er enkle og greie, men ikke akkurat estetiske. På lydsiden virker det også som Far West har fått smake sparekniven. Musikken er av skikkelig westerntype, men blir dessverre fort litt monoton. Lydeffektene er heller ikke helt topp. De er av godkjent kvalitet, men det er alt for få variasjoner, slik at man må høre akkurat de samme lydene om og om igjen. Alt dette er med på å bygge opp et bilde av et lite gjennomarbeidet produkt. Påfallende når man tenker på at det ble sluppet like før julesalget.

Mulighetene er mange i Far West. Et oppdrag har ett eller flere kriterier som må oppfylles før det er løst. Dette kan for eksempel være å eie et vist antall kyr eller beitemarker. Hvor lang tid man bruker på dette og hvordan man velger å oppnå kriteriene er opp til hver enkelt. På puben i den nærmeste landsbyen finner du et utvalg av personer som du kan leie. De fleste er vanlige cowboyer, mens noen er spesialister i yrker som ulvejeger og avlsmanager. Etter hvert som cowboyene dine får erfaring stiger går de opp i grader. Her er det ikke så mange muligheter, men noen av ferdighetene som blir utviklet er skyting, kunnskap om beite, healing (av kuer) og modighet. I motsetning til kyrne tar ikke cowboyene dine til takke med gress.

De spiser selvfølgelig kun skikkelig cowboymat, som består av bønner, kaffe og whisky. Disse varene blir det din oppgave å kjøpe inn, lagre og frakte ut til beitemarkene. Lagerhuset har begrenset plass, så du må følge med på beholdningen og bestille påfyll når det nærmer seg slutten. Etter hvert som du får bedre råd kan du heldigvis bygge et ekstra lagerhus, slik at du får plass til noen ekstra tønner med whisky. Når du har sikret forsyningene er det på tide å utvide bestanden av kyr. Da er det bare å velge en passende cowboy, en håndfull kyr og sette av gårde i retning beitemark. Nå kan du lene deg tilbake og se på at kyrne drøvtygger seg flere. Nye kyr fødes velvoksne og popper på mystisk vis opp på et tilfeldig sted. Det finnes tre typer kyr; lysebrune, mørkebrune og sorte. Kjønn er ikke et tema. Derfor trenger du ikke å bekymre deg for den mer intime delen av avlen. Disse kyrne er faktisk så snedig anlagt at det ikke engang trenger å være to av dem for at de skal formere seg. Så lenge det er en cowboy og minst én ku til stede blir det forøkning, litt skummelt i grunn. Muligheten til å samarbeide med indianerne er artig. Du kan bli deres allierte ved å gi dem matforsyninger, men føler du for det er det ikke noe i veien for å bli deres faste ildvann-leverandør heller.

Ørken så langt øyet kan se
Grafikken er i gjennomført 3D, og av grei kvalitet. Det som ødelegger mye av inntrykket er den dårlige variasjonen. Nå skal det sies at ørken og støv hører hjemme i et slikt spill, men når det stort sett er det eneste brettene består av blir det litt kjedelig. Riktignok er det uendelige sandteppet her og der avbrutt av en håndfull beitemarker som stikker opp som små grønne øyer, men ellers er det hele ganske ensformig og tamt. En annen svakhet er et meget dårlig utvalg av brett, spesielt med tanke på at det ikke finnes noen mulighet til å lage egne brett eller laste ned fra nettet. Animasjonene er heller ikke det helt store. Jeg vet ikke helt om hestene har munn- og klovsyke, men de har definitivt en form for klovsykdom. Når man studerer dem ser man at beinbevegelsene stemmer svært dårlig overens med bakken. Det som derimot er bra er støveffektene. Når 40 kyr galopperer (galopperer kveg egentlig?) gjennom ørkenen står støvskyen til værs etter dem på realistisk vis. Cowboyene er flinke til å drive kyrne i ønsket retning på en overbevisende måte, og det er en fryd å se hvordan de sliter med å lure flokken gjennom bebygde områder.

Når det gjelder gameplayet er det én stor skuffelse: Cowboyene kan ikke kontrolleres fritt rundt, kun gis ordre om hvilke av de faste stedene de skal bevege seg mellom. For eksempel kan man velge hvilken cowboy som skal frakte kveget inn til oppkjøperen i byen, men hvordan ruten blir lagt opp har man ingen kontroll over. Det finnes heller ingen mulighet til å angre en ordre. Litt kjedelig når man ved et feiltak sender av gårde 5 cowboyer med 2 kuer til Langtvekkistan. Det er viktig å holde vakt over beitemarkene, for både titt og ofte blir de angrepet av kvegtyver og ulver. Da er det selvfølgelig kuler og krutt som er løsningen, bare synd at kampsystemet ikke holder mål. Det består i å velge via menyer hvem som skal angripe hvem, og utover dette har du ingen innvirkning på resultatet. Dette kampsystemet er i praksis helt ubrukelig, men kampene kan heldigvis avgjøres automatisk. Da kampene ikke er det viktigste elementet i spillet fungerer dette greit.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden