Stor variasjon
En av spillets største styrker er nemlig at oppdragene er så varierte. Når du har spilt gjennom et stort og åpent oppdrag hvor du har hatt stor valgfrihet og en rekke kjøretøy til rådighet gir spillet deg gjerne et lineært og relativt lukket oppdrag hvor du i stor grad bare har en vei som må følges. Neste oppdrag kan være en blanding av disse to typene. De ulike typene oppdrag kompletterer hverandre på en god måte, og sammen danner de en helhetlig gameplay-opplevelse hvor du ikke føler du gjør de samme tingene om og om igjen. De aller fleste oppdragene føles faktisk unike, og det er så definitivt et godt tegn i et spill som inneholder omtrent 20 timer med gameplay. Far Cry har forøvrig også en sekvens som minner om biljaktene i Medal of Honor: Allied Assault og Call of Duty, og har i tillegg sin egen unike variant av den vanlige "ta fra spilleren alle våpnene før oppdraget starter"-gimmicken.
Det er ikke bare selve gameplay-mekanismene som er varierte. Som de fleste har fått med seg må du kjempe mot mer enn bare mennesker, og når de fryktinngytende resultatene av den onde Dr. Krieger sine eksperimenter begynner å dukke opp er det ikke fritt for at hjertet begynner å slå hardere. Noen av kartene i Far Cry er faktisk veldig skumle, noe som kom som en overraskelse på undertegnede. De solfylte strendene vi normalt forbinder med Far Cry gir ikke akkurat assosiasjoner til spill som Doom 3, men det kan jeg love deg at noen av de dystre og mørklagte basene og laboratoriene du må gjennom gjør. En stemningsskapende detalj er forresten at selv om spillet ikke inneholder dynamisk veksling mellom dag og natt, er det slik at de ulike oppdragene foregår på forskjellig tid på døgnet, og etter hvert som du spiller vil det gradvis bli kveld, natt, dag og så natt igjen. Dette fungerer glimrende.
Dumme glupinger
Crytek har skrytt mye av fiendenes kunstige intelligens, og selv om de nok har overdrevet litt i sin entusiastiske beskrivelse, er faktisk fiendene rimelig intelligente. Leiesoldatene vil følge ordre fra soldater med høyere rang, prøve å omringe deg, søke dekning på en fornuftig måte og benytte seg av både kjøretøy og maskingeværstillinger om det vil være en fordel. Hvis du møter to soldater vil den ene ofte løpe etter forsterkninger mens den andre prøver å holde deg i sjakk. Det må dessverre sies at soldatenes oppførsel er merkbart svakere innendørs, hvor de stort sett oppfører seg temmelig dumt. Ofte kommer de løpende en og en gjennom samme dør, slik at resultatet blir en haug av fiender som ligger døde på samme sted - takket være spillets avanserte ragdollfysikk ser dette temmelig artig ut (ingen "clipping" her), men det er også et sikkert tegn på idiotisk AI.
Det beste med fiendens intelligens er imidlertid at de ikke jukser. Hvis du skyter på en fyr som står med ryggen til, så vet ikke han på magisk vis hvor du befinner deg. Fienden går både etter det de ser og det de hører, og hvis du er blitt sett et sted, men klarer å rømme uten å bli sett, vil de ikke automatisk følge etter deg. Da vil de heller løpe til det stedet de så deg sist, og konsentrere letingen fra det punktet. Du kan også forvirre dem ved å kaste steiner og granater. Mutantene oppfører seg rimelig annerledes. De er temmelig dumme og fryktelig aggressive, og vil stort sett ikke bry seg med å holde seg i dekning og slikt. For å oppsummere: Fienden i Far Cry er smartere enn i de fleste andre spill, men det er tydelig at vi enda har en lang vei å gå før spill kommer med virkelig troverdig kunstig intelligens.
I forhold til våpen, så inneholder spillet stort sett det vi forventer av et førstepersons skytespill som ikke foregår langt ute i fremtiden. Du får flere typer maskingevær (noen med kikkertsikte, andre uten), samt flere våpen med mer enn en avfyringsmåte. OICW-våpenet er for eksempel granatkaster og maskingevær i ett, og kommer dessuten med kikkertsikte som kan aktiveres med høyre museknapp. Treffsikkerheten påvirkes av om du beveger deg, står eller ligger, og du kan også holde pusten for ekstra treffsikkerhet. Spillet inneholder også snikskytterrifle og rakettkaster, og ammunisjonen til disse er spredd utover spillverdenen på en slik måte at du alltid må spare, noe som hindrer misbruk av disse kraftige våpnene. Far Cry tillater deg kun å bære på fire våpen samtidig (du kan imidlertid alltid samle opp ammunisjon til alle våpnene). Derfor må du ofte velge hvilke du føler det passer best å ha med seg. Spillet lar deg også bruke håndgranater, røykgranater og "flashbangs", og du kan bære seks av hver granattype samtidig.
Lagresystemet fortjener litt diskusjon. Du kan ikke lagre når du vil i spillet; i stedet autolagres spillet ved ulike anledninger. Dette har utviklerne gjort for å unngå at folk misbruker lagresystemet, og selv om det er blitt møtt med en viss skepsis må det sies at systemet fungerer godt. Det er irriterende å måtte spille lange deler av et kart om igjen på grunn av at du ikke kan lagre, men som oftest er lagrepunktene fordelt slik at dette ikke er noe problem. Far Cry inneholder heller ingen "Stalingrad"-aktige kart med ekstremt treffsikre snikskyttere som plaffer deg ned med en gang du stikker hodet rundt hjørnet. Det må forøvrig sies at hvis du absolutt nekter å spille et spill som ikke lar deg lagre når du vil, så vil det komme en nedlastbar oppdatering i midten av april som gir deg "quicksave"-funksjon - jeg anbefaler imidlertid at du spiller slik utviklerne ønsket det, for det fungerer faktisk fint.
