Hissige vakter
Det jeg misliker mest med Far Cry 2 er hvordan det i praksis er umulig å komme seg fra A til B uten å bli trukket inn i en serie kamper på veien. Det er nemlig satt opp veisperringer og patruljer på veiene, og vaktene her er mildt sagt blodtørstige. Ikke bare velger de alltid å skyte først (og droppe spørsmålene), men de er ekstremt innpåslitne. Det nytter vanligvis ikke å kjøre forbi en veisperring i full fart – vaktene hopper inn i bilen sin og følger etter deg helt til de – ved hjelp av magiske motorkrefter (eller «juks») – klarer å ta deg igjen.
Det er to problemer med dette. For det første skjer det alt for ofte. Og for det andre er ikke disse kampene spesielt engasjerende. Det eneste du tjener på å vinne dem er at du får lov til å fortsette med det du holdt på med, og det er heller ingen variasjon som gjør dem interessante. 80% av tiden er det ingen utfordring å vinne, og når du en sjelden gang sliter er det ikke moro – bare irriterende. Og om vaktene skulle klare å ta knekken på deg (da gjerne ved å kjøre deg ned) føles det veldig bortkastet. I løpet av Far Cry 2 er det to lyder du vil lære deg å hate: Lyden av en bil som starter, og lyden av en motor som ruses i det noen prøver å kjøre deg ned.
En ting som forsterker problemet er at miljøene egentlig ikke er så åpne som de virker. Veldig ofte hindres du av fjell du ikke kan klatre over, noe som gjør at flere av områdene får et klart korridorpreg. Dermed er det ofte vanskelig å ta alternative ruter for å unngå innpåslitne vakter. Men med litt fantasi klarer du deg likevel ofte greit, og et spesielt godt tips må være å bruke båt som fremkomstmiddel – spillet har mange elver, og disse patruljeres ikke like kraftig som veiene. Det er også mulig å ta buss mellom forskjellige steder på kartet, og dette er en funksjon du absolutt bør benytte deg av.
Ødelegger ikke moroa
Jeg vil understreke at jeg synes de mange og unødvendige kampene mot tilfeldige vakter (og måten de utspiller seg på) er et genuint problem med spillet. Vaktene er alt for aggressive, og de får i tillegg en urettferdig fordel i biljakter. Men spørsmålet er hvor mye det ødelegger spillopplevelsen, og her har jeg egentlig ikke noe entydig svar. En stund opplevde jeg det såpass irriterende at jeg var fast bestemt på å gi spillet ytterligere trekk i karakteren. Men etter hvert som jeg spilte mer forsvant irritasjonen gradvis inn i bakgrunnen.
Selve vendepunktet kom vel da jeg var omtrent 40% «ferdig» med hovedkampanjen, og kunne forlate det første området av spillet. Jeg koste meg mye mer enn tidligere, selv i de unødvendige kampene, og samtidig ble jeg flinkere til både å unngå vaktene og å ta knekken på dem mer effektivt når de først bet tak i meg. Jeg vil fortsatt ikke glatte over dette problemet, men jeg vil påstå at det ikke er like ødeleggende som det kan virke tidlig i spillet, og jeg føler meg overbevist om at Far Cry 2 fortjener den sterke karakteren jeg gir det på tross av de infernalske vaktene.
Far Cry 2 lykkes nemlig ekstremt godt i å suge meg inn i universet sitt. Enten jeg i ro og mak planlegger en lengre reise med kartet foran bilrattet, eller i hui og hast antenner en steppebrann med flammekasteren min for å skape en barrière mellom meg og forfølgende soldater, lever jeg meg inn i livet som leiesoldat. Den taktisk friheten gjør også sitt til å putte meg i førersetet, takket være en bråte spennende våpen og massevis av innfallsvinkler i hvert oppdrag. Far Cry 2 er stappfullt av situasjoner hvor jeg må ta meningsfulle valg. Det er jeg, ikke spillet, som styrer det som skjer.
Flerspiller og redigeringsverktøy
I tillegg til enspillerkampanjen kommer Far Cry 2 med en relativt omfattende og velfungerende flerspillerdel. Det er egentlig ikke så mye å si om den – vi får et klassebasert gameplay (som i Team Fortress 2) med standard «Deathmatch» og «Team Deathmatch», samt en «Capture the Flag»-variant hvor man henter diamanter i stedet for flagg. Spillets mest unike modus er «Uprising», hvor man må overta ulike kontrollpunkt på kartet – men nøkkelen er at det kun er én person på hvert lag som kan overta disse punktene. Alle de andre må beskytte denne personen.
I seg selv er ikke flerspillerkomponenten så interessant. Det er imidlertid et stort «men» her, nemlig det medfølgende kartredigeringsverktøyet, som er både usedvanlig kraftig og skremmende lett å bruke. Det vil si at hvem som helst kan lage et spillområde. Du trenger faktisk ikke mer enn noen minutter på å lage noe, hvis du vet hva du gjør. Dermed får vi en flerspilleropplevelse der brukerskapt innhold er i sentrum – bare tiden vil vise om dette fungerer like godt som i for eksempel Trackmania-spillene, men Ubisoft har i alle fall lagt situasjonen til rette.
Vanligvis er det kun PC-versjonene som får nyte godt av medfølgende redigeringsverktøyer, men slik er det ikke med Far Cry 2. Her får også konsollspillere lage sine egne spillbrett, og systemet fungerer godt. Ellers er Xbox 360-versjonen omtrent lik PC-versjonen, selv om PC-versjonen nok er et lite hestehode foran (eller bak, avhengig av innstillinger) på grafikk. Den største og viktigste forskjellen er imidlertid at PC-versjonen støtter lagring når som helst, mens Xbox 360-versjonen kun kan lagres ved spesielle punkter omkring på kartet. Jeg foretrekker friheten til å lagre når jeg vil, selv om man kan argumentere for at et mer begrenset lagresystem øker spenningen.
Konklusjon
Far Cry 2 tar oss med til slående afrikanske omgivelser, og leverer et actionspekket gameplay der taktisk frihet står i sentrum. Spillet er kanskje ikke like åpent som mange hadde håpet, men det gir deg likevel en herlig følelse av å selv ha kontroll over din egen skjebne. Dessuten er de historiebaserte oppdragene svært underholdende, med massevis av muligheter for å skape kaos (blant annet takket være et rikt arsenal og det herlige brannsystemet). Da får det heller bare være at sideoppdragene er av det ensformige slaget, og de mange vaktpostene du må forbi kan være irriterende til tider. Far Cry 2 er et fabelaktig spill uansett plattform (men jeg ville gått for PC-versjonen om jeg hadde muligheten, mest på grunn av det begrensede lagresystemet på 360).
Anmeldelsen er basert på PC- og Xbox 360-versjonen. Far Cry 2 er også i salg for Playstation 3.
