Skinntrekt ratt, tre pedaler og H-gir står på menyen når Fanatec slår på stortromma. Det holder da heller ikke med bongotrommer når Logitech G25 skal utfordres. Med på laget er, som navnet tilsier, ingen ringere enn selveste Porsche.
Det er lite å utsette på ryktet til den tyske sportsbilprodusenten, men garanterer det nødvendigvis for kvaliteten til et spillratt? Tja. Om ikke annet så har Porsche ansvaret for at rattet ser aldeles lekkert ut, det er nemlig en kopi av et Porsche 911 Turbo-ratt. Utformingen oser av klasse, og det håndsydde skinnet flørter med fingrene. Det er nesten så en forventer en airbag tredd rundt øra ved kraftige kollisjoner.
Delvis trådløst
Rattet er delvis trådløst. Det innebærer at rattbasen må kobles til strøm. Pedalene kan kobles til rattet med en medfølgende kabel, men de kan også operere på batteri, fullstendig trådløst. Girspaken kobles til rattet med en kort kabel. Kommunikasjonen med PC-en eller konsollen foregår trådløst, og den USB-baserte mottakeren er formet som en Porsche-nøkkel. Det samme er den medfølgende minnepinnen med drivere. Småtøft.
Relativt heftig er det også å pakke opp rattet. Den store esken er full til randen. Bruksanvisningen er middelmådig, men nyttig. Her må det nemlig monteres. Fanatec har åpenbart beslutningsvegring. Du får med to forskjellige girspaker (H-gir og sekvensiell), og skinner som kan festes til rattbasen hvis du har en fetisj for å kjøre med ratt i fanget. En metallplate for å tynge ned pedalbasen samt et lite glisikkert teppe er også på plass. Dessuten følger det med en mal, slik at du kan bore perfekte monteringshull i stue- og skrivebordet. Den som er bittelitt praktisk anlagt, men vil bevare husfreden (og stuebordet), kan selvsagt feste rattet med et skrusystem. Etter å ha strammet en klamme rundt bordkanten, vris en kile slik at rattet nærmest spiser seg fast i bordplata.
Det som ikke er like lekkert, er monteringen av girspaken. Spør meg ikke hva Fanatec tenkte på, jeg har gitt opp å finne svaret. Det finnes så mange måter å feste en girspak på. Flytende i ei bøtte vann, hengende fra taket i et par bukseseler, teipet fast på ryggen til naboens katt (neida, ikke din katt, svigermor). Fanatec valgte faktisk en enda dårligere løsning.
Katastrofalt girspakfeste
To stålrør trykkes inn i rattbasen, slik at de blir stående parallelt ved siden av hverandre, pekende ut i lufta til en av sidene. Så trykker man ganske enkelt valgfri girspak inn på stålrørene, og kobler til kabelen. Det kunne kanskje fungert dersom girspaken også hadde hvilt godt på bordet. Det gjør den ikke. Den blir hengende litt over og litt utenfor bordkanten. Under bruk vingler hele girspakens base alle veier. Katastrofalt. Problemet er ikke like fremtredende når du bruker den sekvensielle girspaken, men mye av grunnen til å kjøpe et slikt ratt er jo nettopp H-gir. Løsningen er imidlertid like enkel som den er uelegant. Ingrediensene er ei sponplate, to tvinger og masse Araldite. Eventuelt bare Araldite (spør mamma/samboer/ektefelle først).
Dette er altså ikke selve girspakens feil, men festemekanismens. Dessverre er heller ikke girspaken spesielt god. Den gir riktignok mer motstand enn den vi finner på G25, men leverer en ganske grøtete opplevelse. Motstanden er rett og slett såpass ujevn at den føles litt upresis. Det er ikke kritisk, det fører sjelden til bomgiring, men opplevelsen er ikke like eksklusiv som vi skulle ønske. Det er heller ikke helt heldig å kombinere stor motstand med en vinglete festemekanisme.
Hvis girspaken er den alltid like sjanglete onkel Johnny, er pedalsettet den trauste men målbevisste tante Målfrid. Målfrid uten en tråd. Vi skal ikke dra den lenger. Poenget er at pedalsettet er av et ganske annet kaliber enn girspaken. Pedalbasen er stor og solid, men litt i letteste laget. Derfor er det gledelig at det følger med en tilpasset metallplate som kan skrus fast på undersiden som ekstra vekt. Pedalene er store og gode, men produsert i hardplast. Også her mangler det altså litt i forhold til materialene til G25. De fungerer imidlertid ypperlig. Vandringen er lang og motstanden jevn og god. Resultatet er at alle tre pedaler er svært presise, og lar deg finkontrollere utslaget. Pedalene er, som nevnt tidligere, fullstendig trådløse. Dette fungerte utmerket under våre tester, men har du en fetisj for ledninger, kan du altså koble dem til med en kabel isteden.
Trådløst men lite portabelt
Du slipper imidlertid ikke unna at rattet er trådløst knyttet opp mot PC eller konsoll. Overføringen fungerer utmerket, men en kan kanskje spørre seg hva som er poenget. Dette utstyret er uansett så stort og tungt at det ikke hentes frem og ryddes bort i en fei. Det er selvsagt tøft med en mottaker som ser ut som en Porsche-nøkkel, men sjansene er store for at de fleste hadde klart seg like bra med kabel. Billigere hadde det også blitt.
Overføringen i seg selv er altså brillefin, det er prioriteringene Fanatec har gjort som får de små grå til å undres. Opplevelsen hadde blitt så mye bedre om girspaken hadde fått litt mer oppmerksomhet, og da er det trist å se at pengene har gått til langt mindre kritiske aspekter.
Selve rattet er eksepsjonelt. Porsche-utformingen får det til å krible godt i hjerterota. Skinntrekket er håndsydd hos en produsent som lager virkelige bilratt. Det merkes. Rattet er en sann fryd å ta på. Knappene er dessuten bakt inn i rattet på en slik måte at de ikke ødelegger det realistiske inntrykket. Dessverre er noen av dem relativt skranglete. Spesielt gjelder dette 8-veisknappen, som sitter nederst på den midtre eiken. Det er litt som å tippe i Lotto hver gang man trykker på denne. Det kan få ønsket utfall, men som oftest gjør det ikke det.
På hver av de to andre eikene sitter det fire knapper. Når rattet er koblet fra, synes ingen skrift på disse, men så fort det kobles til vil bakgrunnsbelysning trylle frem tegn. Når rattet er koblet til PC dreier det seg om nummer, mens knappene får de kjente PlayStation-symbolene når det kobles til en Sony-konsoll. Unektelig stilig, men kanskje ikke nødvendig det heller.
Dyrere ratt har som regel to motorer for krafttilbakemelding. Porsche 911 Turbo Wheel har bare én. Til gjengjeld er den en skikkelig råtass. Motoren er en Mabuchi RS 550, som blant annet brukes i radiostyrte biler. Varmeutviklingen på en slik er betydelig, noe som stiller unormalt strenge krav til kjøleløsningen. I tillegg har det en dedikert vibrasjonsmotor. Denne tar seg av, ja nettopp, vibrasjoner. Det er også verdt å merke seg at rattet har reimdrift, slik at det ikke beveger seg hakkete. Alt dette har bidratt til å drive opp både prisen og kvalitetsfølelsen. Rattet er dessuten så tykt og godt at det virkelig føles autentisk.
Kraftig og silkemyk krafttilbakemelding
Porsche 911 Turbo Wheel har selvsagt 900 graders rattutslag. Her kan du altså ratte til krampa tar deg. Bokstavelig talt. Gjennom hele bevegelsesområdet glir det silkemykt, og krafttilbakemeldingen gir effektivt beskjed om hva som foregår under bilen. På denne fronten er det i grunn bare ett irritasjonsmoment. Rattet er satt opp til å dirre når gasspedalen trykkes ned. Uansett når. Det høres kanskje festlig ut. Det er det ikke. Men fortvil ikke, funksjonen kan deaktiveres.
På rattet sitter det nemlig en liten LCD-skjerm. Ved hjelp av denne og piltastene kan du enkelt gjøre innstillinger, helt uavhengig av spillets valgmuligheter. Foruten å forandre vibrasjonsgraden kan du blant annet justere rattutslag og styrken til krafttilbakemeldingen. Disse endringene kan lagres i fem ulike profiler, som du kjapt kan bytte mellom. Ganske hendig i grunn. Det er jo ikke utenkelig at du stiller ulike krav til rattet basert på om du kjører Formel 1 eller rally.
På PC er du avhengig av å bruke de offisielle driverne for at alle aksene skal registreres riktig. Når disse er installert, i riktig versjon, går kalibrering og konfigurasjon som en lek. Vi testet primært med Live for Speed, og etter litt fribryting med ulike driverversjoner, fungerte alt som en drøm. På konsoll er det naturligvis bare å plugge til og sette i gang. Det er ikke så mange spill som støtter H-gir på konsoll enda, men Gran Turismo 5 Prologue gjør det. Det skal mye til at ikke storebror vil gjøre det også. Dette tilfører virkelig en ekstra dimensjon til spillet.
Konklusjon
Det er ingen lett oppgave å gi Porsche 911 Turbo Wheel en karakter. På den ene siden er selve rattet aldeles nydelig. Pedalene gjør også en god jobb. Dessuten er det spekket med funksjoner, ja det har alt du kan ønske deg. På den annen side er det ett dypt skår i gleden. Det eneste rattet virkelig mangler er en god girspak og en bedre festemekanisme til denne. Med den på plass, hadde det vært så godt som perfekt, og en livsfarlig utfordrer for Logitech G25. Men hvorfor noen skulle betale mer for Porsche 911 Turbo Wheel med en slik betydelig mangel, er det vanskelig å forstå. Selv for en Porsche-entusiast. Det måtte i så fall være hvis du foretrekker å gire med hendler bak på rattet.
