Fable Heroes har basis i den velkjente Fable-serien, men er ganske forskjellig fra utgangspunktet. Dette er på ingen måte en oppfølger, men en avlegger med elementer vi kan kjenne igjen fra andre action-eventyrspill med «hakk og deng»-mekanikk. Har Lionhead noe friskt å tilføre sjangeren?
Dukketeater
Det første du legger merke til er den enkle og sjarmerende grafikken. Miljøene du trasker gjennom i denne sidescrolleren er basert på områder fra Fable-spillene, men ser mer ut som noe tatt ut av en eventyrbok. «Cel-shading» er hovedingrediensen i utseendet, og det er lagt på rikelig med farger. Elementer fra brettspill er også tatt med i det visuelle uttrykket og helheten virker som en veldig familievennlig affære.
I første omgang får du velge om du vil spille lokalt eller på nett. Jeg begynte med å teste den lokale varianten. Før du får ta fatt på eventyret må du også velge en dukke du vil spille med. Du og kameratene dine er nemlig forvokste dukkeversjoner av en rekke kjente figurer fra Fable-serien. Dere er et lag på fire stykker, og du får i utgangspunktet velge mellom fire forskjellige klasser. Etter hvert kan du låse opp nye klasser i oppgraderingssystemet, som jeg skal komme tilbake til senere. De ulike klassene du kan velge mellom skilles i hovedsak av at de enten liker nærkamp eller angrep fra avstand. Det er også et skille mellom magi og våpen. Valget mellom disse blir derimot ganske enkelt når du innser spillets hovedmål.
Pengebinge
Så fort du og dine medsammensvorne hopper ut i det innser du at alt handler om å samle på skinnende gullmynter. Disse fås i hovedsak ved å drepe fiender eller å knuse alt som knuses kan. Om du har valgt en figur som er god på nærkamp har du gjort deg selv en tjeneste, for da er du i nærheten av pengene så fort de treffer bakken. Det å snappe opp penger foran nesa på de andre har nemlig sine fordeler.
På slutten av hvert brett spiller du et terningspill, som er måten du kan oppgradere figuren din på. Antall terningkast du har baserer seg på antall gullmynter du klarte å samle opp i brettet. Når du har kastet terningen lander du på et felt, og her kan du kjøpe oppgraderinger. Disse kan eksempelvis være hvor mye skade du kan påføre fiender, hvor raskt du beveger deg eller et nytt utseende til figuren din. Noen av disse er mer brukbare enn andre, men du er nødt til å ta det du får når du kaster terningen. Systemet er basert på flaks, og det kan ta lang tid før du kan få oppgradert «matnyttige» egenskaper som for eksempel angrep eller hurtighet, om du er veldig uheldig. Det er også slik at visse felt er låst, fordi de har med angrep på spesifikke fiender å gjøre. Du får altså ikke låst opp alle feltene før du har fullført spillet.
Kampens hete
Det er en rekke forskjellige klasser å velge mellom, og angrepene du har til rådighet varierer i hovedsak i rekkevidde. Kort sagt er det tre ulike typer angrep, nemlig et hurtig basisangrep, et tyngre angrep med større rekkevidde og til slutt et områdeangrep som koster deg et av de fem hjertene dine når du bruker det.
Mesteparten av tida holdt jeg meg til å bruke det enkle basisangrepet, da dette var mest effektivt. De andre angrepene var for tidkrevende, og jeg syns ikke de var verdt det i lengden. Strategi kan du bare glemme i dette spillet, det er det ikke behov for. Alt du trenger å tenke på er å denge løs på angrepsknappen, samle så mye penger som mulig og eventuelt gjøre livet surt for de andre på laget ditt om du føler for det.
Velger du å spille lokalt, som jeg gjorde i begynnelsen, blir du antakeligvis fort lei. De andre på laget ditt yter ikke spesielt god motstand, og er egentlig ganske håpløse på de fleste områder. De går i veien, angriper når de føler for det og bruker lite tid på å samle penger. Derfor blir det til at du sitter igjen med nesten alle pengene, og alle brettene utfolder seg på omtrent samme måte. Deng fiender, ta penger, slå en boss eller spill et minispill og til slutt oppgrader. På slutten av hvert brett velger du nemlig å gå til høyre eller venstre, og da får du enten en boss eller et minispill. Disse varierer heller ikke særlig mye, annet enn i utseende. Bossene oppfører seg på samme måte, og minispillene går for det meste ut på å trykke kjapt på knapper for å komme seg fortest mulig i mål. Det eneste minispillet som gikk vekk fra denne malen var et hvor det gikk ut på å komme seg unna høns som skulle til å eksplodere.
Bedre med venner
Jeg innså etter hvert at for å få dette til å bli mindre kjedelig måtte jeg spille med andre. Dette kan du gjøre på nett, og her får du mer konkurranse. Det er slik at når du mister alt livet ditt, blir du til et selvlysende spøkelse som svever rundt. Du kan angripe som vanlig, men du får ikke plukket opp penger. Gjenoppliving skjer ved at du finner et hjerte som ligger og slenger. Når du spiller i konkurranse med andre er det i din favør å plukke opp disse hjertene, slik at flest mulig av de andre forblir spøkelser og ikke får plukket opp penger.
Likevel blir dette også veldig monotont i lengden. Jeg savner noe mer. De av dere som har spilt Castle Crashers vil nok dra kjensel på denne måten å spille på. Problemet med Fable Heroes er at det er alt for lite dybde i spillmekanikkene, og for mye repetisjon av brett og miljøer. Oppgraderingssystemet hjelper heller ikke. Jeg skulle gjerne hatt større valgfrihet og mer kontroll på hva slags egenskaper jeg kunne oppgradere. Konsekvensene av å dø er heller ikke spesielt store, og det førte til at jeg egentlig slutta å bry meg. Det er vel og bra at du skal samle inn penger, men det er grenser for hvor lenge det er underholdende.
Konklusjon
Fable Heroes er et søtt action-eventyrspill med basis i kjente og kjære figurer og miljøer fra Fable-serien. Det har et sjarmerende ytre med grafikk som ligner eventyrbøker og brettspill, men mangler dybde og variasjon i spillmekanikkene.
Alle elementene i spillet gikk ut på den samme monotone knappetrykkinga, og det ble etter hvert som en jobb jeg måtte gjøre. Det hele varer bare i rundt to timer, men så lang tid med trykking på nesten bare en knapp kan føles ganske lenge.
Det er synd at Lionhead ikke har valgt å gå mer i fotsporene til Castle Crashers når de har et spill som er såpass likt. Fable Heroes er som en litt treig og traurig etterligning, men som kanskje kan underholde fans av serien. De kan nok også motiveres av at alle gullmyntene du tjener her kan overføres til det kommende Fable: The Journey. For andre er det dessverre ikke så mye nytt og spennende å hente her.
