Et drøyt år har gått siden Telltales tolkning av tegneserien The Walking Dead tok spillverdenen med storm. Zombieeventyret begynte så smått og uskyldig som det kunne, men det tok ikke mange timene i skoa til Lee Everett før man innså hva for en helstøpt og gripende historie de amerikanske utviklerne hadde spunnet i gang i tegneserieuniverset.
Sommeraperitiffen 400 Days var en deilig, men kort affære, og mye vil ha mer. Mye vil ha sesong to av The Walking Dead. Mye må derimot vente en stund til, og i mellomtiden får vi nøye oss med det fabelaktige eventyret som er The Wolf Among Us.
Konsekvenser og veivalg
Telltale har nok en gang sikret seg en tegneserielisens, og denne gangen gikk turen til DC Comics og deres kritikerroste Fables. I Fables får man stifte bekjenskapt med kjente og kjære eventyrfigurer som har gått seg bort i skogen og forvillet seg inn i vår verden, nærmere bestemt New York og boligkomplekset de kaller Fabletown. Her kan man se langt etter fryd, gammen og lykkelig i alle sine dager, og når en seriemorder tropper opp i nærmiljøet er krimgåten et faktum.
I The Wolf Among Us, en ny historie satt før handlingen i tegneserien, kastes du inn i rollen som Bigby Wolf, bedre kjent som den store stygge ulven. Etter et liv med griserov og bestemorspising har overgangen til menneskeverdenen plassert ham i rollen som byens sheriff, en rolle han ser ut til å mistrives stort i – det er en smågretten og oppjaget hovedperson vi får ta kontroll over. Når man ikke banker stuingen ut av forhenværende skogvoktere eller jager bælfeite tvillinger gjennom boligblokker i Bronx, er det syrlige kommentarer og finurlig detektivarbeid som står på tapetet.
Man kan derimot velge hvor mye drittsekk man skal være. Dialogvalgene er kløktig sammensatt med en liten dæsj bipolaritet og finesse. Det er sjelden man ikke finner et svar som passer ens egen holdning. Under min gjennomspilling av seriens første episode prøvde jeg å være så avbalansert som mulig, med en solid dose toleranse, litt fiffighet og en fast hånd når det måtte til.
Dialogvalgene er kløktig sammensatt med en liten dæsj bipolaritet og finesse. Det er sjelden man ikke finner et svar som passer ens egen holdning.
Som i The Walking Dead vil valgene man tar påvirke handlingsforløpet på en eller annen måte. De minste dialogvalg gir deg et par unike utfall og tilbakemeldinger i løpet av episodens gang, mens de største avgjørelsene vil få konsekvenser for de resterende fire delene av The Wolf Among Us. Det er foreløpig usikkert nøyaktig hvor mye de ulike veivalgene vil påvirke historien, men det er ikke utenkelig at Telltale gjør mye på samme måte som med fjorårets zombieepos. Her var sluttresultatet ofte det samme, mens de ulike scenarioene på veien var vidt forskjellige. Dette er forsåvidt ryddig, men jeg håper likevel at mine handlinger betyr noe som fører til faktiske og unike konsekvenser i The Wolf Among Us.
Intuitiv gråsone
På de tre knappe timene det tok å spille gjennom episoden rakk jeg uansett å bli knyttet til Bigby, både gjennom valg og handling. Den første episoden av The Wolf Among Us er tre femtedeler prat og historiebygging, men avsnittet er likevel handlingssterkt som få, med situasjoner som oppstår ut av det blå og sylstram regi fra utviklerne. Der man i det ene øyeblikket deler et rolig og ømt øyeblikk med Snøhvit kan man brått havne i basketak på den bruneste puben i nabolaget i neste sekund.
Actionsekvensene er minst like intuitive som dialogene, og de sedvanlige «quick-time»-sekvensene vender tilbake med brask og bram. Fra et visuelt perspektiv er dette en av de mer elegante løsningene på det omstridte konseptet, og i praksis fungerer det også meget bra. Knappesymbolene er store og stilrene, og Bigby reagerer troverdig og passende på spillerens input: Skal man dukke til høyre drar man spaken til høyre, og vice versa.
Handlingen under disse oppgjørene er heseblesende og engasjerende, og flere ganger endte jeg opp med hjertet i halsen og fingrene i selvpåførte krampetrekninger når det røynte på som aller verst. Utviklerne tvinger deg også til å bruket hodet ved et par slike anledninger, og når man må tolke omgivelsene på stående og ustø fot er det lett å bli revet med. Løp kjeltringen inn døra til høyre eller venstre? Skal jeg kaste skogvokteren inn i vasken eller kjøleskapet? Bare et par av livets mange valg.
Også her befinner konsekvensene seg i gråsonen. Det at jeg valgte feil dør betyr liksom ikke noe når spillet tar meg i hånden og slynger meg barmhjertig inn på riktig spor igjen. Dette la jeg riktignok ikke merke til før min andre gjennomspilling, en rundtur jeg tok utelukkende for å se hvor mye som var annerledes når Bigby gikk med armen i bind og ræven i fatle. Sånn sett kan man finne på å argumentere for at dette er et spill som gjør seg best på første gjennomspilling, noe som forsåvidt også er sant. Helhetsinntrykket i ettertid får seg et lite trøkk, men i kampens hete bryr man seg strengt talt ikke om det som ikke skjer.
Historiefokus
Det viktigste i The Wolf Among Us er og blir historien, og det at utviklerne har gjort opplevelsen så strømlinjeformet som overhodet mulig er hverken noe nytt eller nødvendigvis noe dumt. Historien og de aktuelle figurene presenteres med leken eleganse, og selv for en som aldri har lest tegneserien tar det ikke lang tid før grunnlaget faller på plass.
Et bunnsolid manus og fabelaktige stemmeskuespillere er med på å hale det hele i land, og allerede fra første scene er man trollbundet.
Det skader heller ikke at spillet ser fantastisk ut. Telltale forsatter i den samme gamle tralten, med store doser «cel-shading» og håndtegnede figurer, og der The Walking Dead var mørkt og dystert er The Wolf Among Us lyst og fargerikt. Figurene kommer til live, og jeg kjøper alt fra snakkende padder til alkoholgriske griser.
Paradoksalt nok er det også noe meget menneskelig ved det hele. Dette er skapninger som har en fortid, nåtid og fremtid, også utenfor eventyrene, tegneseriene og dataspillene, og undertegnede har allerede latt seg inspirere til å bestille første nummer av tegneserien for å finne ut mer.
Konklusjon
Med The Wolf Among Us ser Telltale ut til å fortsette der de slapp med The Walking Dead. Dette er interaktive eventyr på sitt aller beste, og med spennende dialoger og et like interessant univers engasjerer den første episoden stort. I tre knappe timer fikk jeg bli kjent med et audiovisuelt tiltalende univers, hvor tegneserieaktig stil og herlige replikker står i fokus. Den helt vanlige ulvedetektivmannen Bigby gjør seg spesielt godt i hovedrollen, og som en utstrekning av min personlighet er han akkurat så mye drittsekk som jeg vil at han skal være.
Det er likevel ikke til å stikke under stol at spillets forhold til konsekvenser fremdeles er usikkert. Hvor mye har egentlig mine valg å si, og hvorfor får jeg ikke lov til å feile innimellom? I den store sammenhengen er dette små spørsmål, men de er ikke uten betydning.
Jeg stoler likevel på at Telltale vet hva som er best for spilleropplevelsen, såpass har de fortjent. Den første episoden av The Wolf Among Us er tross alt en finfin begynnelse på et eventyrspill, og alt lover svært godt for de kommende månedene. Jeg vil se mer, og jeg vil se mer nå. Andre sesong av The Walking Dead får heller bare vente.
Den første episoden av The Wolf Among Us, Faith, er i salg for PlayStation 3, Xbox 360 og Windows (testet). Gamer.no setter ikke lenger karakter på enkeltstående kapitler i episodebaserte spill. Vi publiserer i stedet et førsteinntrykk av åpningsepisoden, og kommer tilbake med anmeldelse av hele sesongen når alle episodene er ute.
