Et av mine beste spillminner fra ungdommen stammer det grensesprengende Formula 1 Grand Prix. Jeg hadde spilt mange Formel 1-spill tidligere, men dette var første gang et spill forsøkte å simulere en hel sesong med racing, med alle banene gjengitt i detalj. Grafikken var naturligvis svært enkel, men svingene var der de skulle være og bilene oppførte seg langt mer realistisk enn vi var vant med fra datidens bilspill. Opplevelsen var overraskende autentisk, og jeg husker fortsatt hvordan jeg brukte hele dager på å øve på de individuelle banene, før jeg tok steget videre til kvalifisering og selve løpet. Jeg brukte faktisk flere uker på en hel sesong.
Det er ikke ofte jeg har tatt et bilspill like seriøst som jeg tok Formula One Grand Prix, men F1 2011 er unntaket. Igjen har jeg brukt time etter time på øving, kvalifisering og, til slutt, selve løpet. Jeg har eksperimentert med ulike oppsett og dekkvalg, og kjørt treningsrunde etter treningsrunde uten noen andre belønninger enn følelsen av å bli bedre.
Kvalifiseringsøktene og de påfølgende løpene har vært svært intense, med full konsentrasjon – og jeg har begeistret tatt i mot det jeg har fått av posisjoner. Man blir ikke verdensmester over natten, og jeg måtte kjøre flere løp før jeg stolt kunne innkassere mitt første poeng i verdensmesterskapet. Ett eneste poeng fikk jeg, og det var etter litt av en kamp om posisjonene.
I ettertid har det selvsagt gått bedre. Jeg har vunnet mine første løp og i det hele tatt gjort en rimelig god figur i det virtuelle F1-sirkuset. Men noen verdensmester har jeg ikke blitt. Ikke enda.
Hvor seriøst vil du ha det?
Det fine med F1 2011 er at det er du selv som velger hvor seriøst du vil at spillet skal være. Det har massevis av hjelpemidler og innstillingsmuligheter, og hvis du kun vil ha en arkaderacer som lar deg suse gjennom de offisielle banene i en Ferrari støtter spillet det. I den andre enden av spekteret kan du skru av alle hjelpemidlene, velge det høyeste ferdighetsnivået og kjøre fulle F1-løp som varer akkurat like lenge som et skikkelig løp.
Selv går jeg for øyeblikket for noe midt mellom, og det passer meg fint. Jeg velger noen hjelpemidler slik at jeg slipper å være så ømfintlig på gass og brems som ekte F1-førere må, og jeg har også skrudd ned antallet runder per løp. Jeg vet at man kun får den ultimate opplevelsen, med skikkelig pitstopstrategi og så videre, når man kjører fulle løp. Men jeg har rett og slett ikke tid eller energi til å kjøre virtuell F1-bil to timer i strekk.
Codemasters har altså lykkes godt i å skape et bilspill som favner bredt. Hvorvidt det er i stand til å konkurrere med de aller mest seriøse bilsimulatorene som rFactor og netKar Pro må noen andre vurdere, men jeg vil påstå at størsteparten av spillets målgruppe ikke er ute etter noe som er i nærheten av like utfordrende som å kjøre en ekte F1-bil. De vil ha noe som føles autentisk, uten at det dreper dem i hver andre sving.
Og her lykkes F1 2011 godt. Det skilter med svært realistisk gjengivelse av banene, bilene og ikke minst lydene de lager, samtidig som det å kjøre dem føles autentisk. Så lenge du har skrudd opp vanskelighetsgraden litt må du lære deg å følge idealsporet, hvor du skal bremse og hvor du skal gasse på igjen. Det krever øvelse, men det er til gjengjeld svært tilfredsstillende når du kommer til et punkt hvor du tenker for deg selv at «nå mestrer jeg faktisk denne banen», og er klar til å prøve deg i reell konkurranse mot andre biler.
Codemasters har også tatt hensyn til ting som temperaturen til dekkene, bremsene og motoren, og bilen skal helst ha noen runder før den kjører optimalt. I tillegg simuleres både KERS og DRS, to systemer som nylig har blitt implementert i sporten for å gjøre det lettere å foreta forbipasseringer. Det er realistiske begrensninger på bruk av begge systemene – DRS kan for eksempel kun brukes på visse deler av banen og når du er tett bak bilen foran.
Bilkjøring i regnet
På noen områder er detaljnivået virkelig imponerende. F1 2011 har for eksempel dynamisk vær, og jeg har aldri opplevd noe spill som har gitt en like god opplevelse av å kjøre i regnvær som F1 2011. For har Codemasters spikret det visuelle på en nærmest perfekt måte. Det å kjøre bak en annen bil på våt bane resulterer for eksempel i massevis av vann på visiret, og jeg har flere ganger havnet i trøbbel fordi jeg ikke har tatt godt nok hensyn til den dårlige sikten.
Våt veibane påvirker selvsagt også selve kjøringen. Tørrværsdekk blir omtrent ubrukelige, men dekk spesialisert for våte forhold kan også ha sine utfordringer. Hvis det bare regner moderate mengder vil idealsporet nemlig gradvis tørkes, og da passer det dårlig med skikkelige regnværsdekk. En annen imponerende detalj er hvordan noen baner har steder hvor vann kan samle seg og bli liggende lenge etter at regnværet er gått over.
Alt i alt demonstrerer F1 2011 at ulike værforhold, og aller helst dynamiske værendringer, tilfører svært mye til denne typen bilspill, og at det fortsatt finnes utviklere som ikke tar slike ting med er for meg ganske uforståelig.
Fra Lotus til McLaren
Spillets hovedattraksjon er karrieremodusen som starter med at du får velge et av de svakere teamene. Om du oppnår gode resultater i løpet av en hel sesong med racing vil du få tilbud av bedre lag, og på den måten kan du gradvis arbeide deg oppover i F1-sirkusets rangstige. Til slutt kan det hende at et lag som Ferrari eller McLaren tilbyr deg kontrakt, men ikke forvent at det skjer etter én sesong. Nei, skal du komme til topps kreves det mye arbeid og innsats, over flere sesonger.
Karrieremodusen fungerer godt, men er ikke perfekt. Jeg synes for eksempel lagene er litt for trege til å reagere på resultatene dine. Etter å ha slått regelmessig knockout på min Lotus-partner i en halv sesong fikk jeg for eksempel den hyggelige beskjeden om at jeg nå var sidestilt med ham. Det faktum at jeg var den eneste av oss som noensinne hadde skaffet poeng til bunnteamet vårt burde ha ført til at jeg fikk denne posisjonen mye tidligere. Likeledes virker det ikke som de bedre teamene tok hensyn til mine gode resultater med en dårlig bil, og det beste kontraktstilbudet jeg fikk i løpet av den første sesongen var fra Force India. Ikke et kjempesteg videre, altså.
Dessuten har Codemasters fortsatt litt å gå på når det kommer til den utenomsportslige arenaen. Intervjuene mellom løpene føles platte og kunstige, og svarene du gir virker ikke å ha særlig mye å si. Kommunikasjon med laget er også begrenset til en liten håndfull upersonlige e-poster som egentlig ikke følger opp prestasjonene dine i særlig stor grad.
Ellers skiltes med flere moduser. Du kan kjøre individuelle løp eller ta en hel sesong for favorittlaget ditt, uten å behøve å jobbe deg opp fra bunnen av som i karrieremodus. Dessuten har spillet en egen «time attack»-modus hvor du kan kjøre mot både egne bestetider og tidene til vennene dine. Flerspiller støttes også, og i tillegg til alle de forventede spilltypene kan du spille i samarbeidsmodus. Da vil du og en venn kjøre gjennom en hel sesong i samme team – noe som utvilsomt kan være svært interessant. Her må man tross alt balansere teamets beste med konkurransen spillerne imellom. Dessverre kan man ikke spille denne modusen i lokal flerspiller.
Det skurrer litt i motoren
F1 2011 leverer en solid kjøremodell og skilter også med herlig, autentisk presentasjon. Egentlig er det et spill som fortjener å komme et hakk høyere på poengskalaen, men det har dessverre en del småfeil og svakheter. Det er for eksempel veldig glad i å automatisk gi deg skylden for ulykker og andre situasjoner på banen, og bare det å ha en litt dårlig start resulterer ofte i advarsel for ulovlig blokkering av andre biler. Faktisk har jeg opplevd å få slik advarsel mens jeg har vært utenfor banen.
Dataspillerne er heller ikke spesielt interessante. De gjør jobben sin, men er forutsigbare, passive og robotaktige. Dette er lett å utnytte i forbikjøringer, spesielt i svingene. De eneste gangene de er virkelig uforutsigbare er når du tar igjen en bil med en runde. Da virker det som det går en liten djevel gjennom dem, og de oppfører seg ofte både irrasjonelt og farlig. Krasj er forøvrig ikke så veldig alvorlige; skademodellen har en god del å gå på, og jeg har faktisk aldri opplevd at bilen har blitt så skadet at jeg ikke kan fortsette.
Konklusjon
Jeg er veldig imponert over F1 2011. Kjøremodellen er autentisk nok til at jeg føler meg som en F1-fører når jeg suser rundt i fartsbeistet mitt, og både banene og bilene er gjengitt med en svært høy grad av nøyaktighet. Spillet har også rikelig med innstillingsmuligheter og leverer noe for deg, enten du er ute etter et arkadebilspill med realistisk grafikk, en simulatorpreget opplevelse som inkluderer full lengde på løpene og alle øvings- og kvalifiseringssesjonene fra virkeligheten eller noe midt i mellom. I tillegg skilter dett med dynamisk vær, som blant annet gir oss regnværsracing uten like.
Dessuten får vi en kampanjemodus som foregår over flere år og lar deg arbeide deg opp fra team som Lotus og Virgin til topplag som McLaren og Ferrari. Det er svært tilfredsstillende å arbeide seg oppover rangstigen med et langsiktig perspektiv, selv om kampanjen godt kunne vært gjort litt mer personlig med mer interessant innhold utenfor banen. Ellers får vi rikelig med andre spilltyper, inkludert muligheten til å spille en hel sesong i samarbeidsmodus.
Helhetsinntrykket ødelegges likevel litt av noen småfeil og billige løsninger. Det er synd at et spill med så solid fundament ikke får den siste finishen som kunne ha sørget for klassikerstempel, men Codemasters får bare prøve igjen neste år. Nå håper jeg bare at den britiske racingspesialisten velger å gi deres neste rallyspill den samme seriøse behandlingen som de har gitt Formel 1.
F1 2011 er i salg for Xbox 360, PlayStation 3 og PC.
