En gang for et par år siden ble et samlet spillkorps sjarmert og fascinert av Sonys lille kamera. Spilleren kunne selv ta plass og bruke sin egen kropp som spillkontroller. Denne teknologien var første steg mot en ny virkelighet, og faktumet av den lille revolusjonen overskygget i stor grad mangler i spillopplevelsene. Nå er perspektivet et ganske annet, og vi nøyer oss ikke lenger med middelmådige opplevelser - kun fordi det er EyeToy-spill. Spørsmålet vi da stiller oss, er om de nyeste titlene klarer å skape den samme appellen som de første, uten å ha konseptets nyhetseffekt i ryggen.
EyeToy: Play 3
Det er obligatorisk å ta for seg den nyeste utgivelsen i den originale EyeToy-serien: EyeToy Play. Denne utgaven må bevise at den har noe å fare med gjennom underholdende spillbarhet, som overgår dens forgjengere. For hvordan skal EyeToy:Play 3 bli den nye spiel-hiten, hvis den ikke overbeviser spillerne om at "hei, jeg er tøffere enn eneren, kulere enn toeren og har mer stil enn dem begge til sammen!"
EyeToy: Play 3 inneholder tre forskjellige modi: "Enspiller", "Flerspiller" og "Lekerom". Det er i enspiller-modusen hovedvekten av spillopplevelsen ligger. Her kan du velge blant tre kategorier; musikk, sport og blanding. Hver av disse inneholder tre forskjellige spill. Her finnes det alt fra DJ-ing på den lokale klubben, fylt opp med scratching og high fives til rapperne - til skjønnhetssalongen med hårklipp og neglelakkering. Et annet eksempel er "Touchdown", hvor du tar plass i en amerikansk fotball-kamp, og må unngå, samt denge ned spillerne på det motsatte laget, mens du løper mot enden av banen for å oppnå poeng. Dessverre er kvaliteten ymse. Noen av spillene kan være underholdene, utfordrende og også utmattende, mens andre bare er en trussel mot barns rett på kvalitetsfritid. Noen vil du vende tilbake til med frekvente mellomrom, mens andre vil du antageligvis bare spille én gang.
Flerspillermodusen består i stor grad av å spille et spill etter tur, for så å sammenligne resultat, men det finnes også velkomne unntak. Blant annet et spill hvor alle deltagerne skal løpe hekkeløp - på likt. Jeg kan garantere at denne affæren blir rimelig hektisk, og antagelig også ganske underholdende for de som skviser seg sammen foran skjermen og peser seg gjennom løypa. Lekerom inneholder ulike konsepter og finurligheter som er på teststadiet. Her finner vi blant annet stilige filtereffekter, og diverse variasjoner av et forhold mellom lyd og bilde. Lekerommet er stilig de første minuttene, men som i dagens samfunn vil lekene fort bli glemt når de blir gammelt nytt. Uansett viser helheten av disse spillene at EyeToy: Play 3 har lært av forgjengernes feil og mangler, for - uten å være fryktelig godt - er det det beste spillet i serien til nå. EyeToy-fantaster vil definitivt finne det de leter etter av lek og moro.
EyeToy: Kinetic
Mange ønsker å gjøre spill så allment og stuerent som mulig, og en av de tingene alle har et forhold til - både på godt og vondt - er trening. Dette har det tydeligvis blitt gjort noe med, for nå kan du trene deg frisk og sprek i din egen stue ved hjelp av EyeToy:Kinetic, som blant annet skryter av å ha Nike Motionworks med på laget. Vi får se hva det er godt for.
Skeptikerne vil bli skremt vekk allerede under åpningssekvensen, hvor vi blir kjent med spillets to trenere i et fasjonabelt treningsstudio. Det hele er så avskrekkende stereotypisk at man er nødt til å trekke litt på smilebåndet. EyeToy Kinetic er uten tvil Friskis & Svettis for full pakke. Etter denne sekvensen kan du enten bli geleidet av din personlige trener gjennom et treningsprogram, eller lage ditt eget. Uansett oppretter du en profil hvor du legger inn info som alder, høyde, vekt, tidligere treningsrutiner og så videre. Basert på dette, og hvor vellykket du utfører øvelsene, vil du få en vurdering av din innsats etter gjennomført treningsøkt.
Men nok om det. La oss ta en titt på hva slags aktiviteter du kan bryne deg på. Spillet har fire forskjellige soner som skiller mellom de ulike typene aktiviteter. Den ene sonen inneholder spill som krever raske bevegelser og reflekser, den andre er inspirert av diverse kampsporter og har øvelser deretter og den tredje gjør spillet til og med moteriktig med Tai Chi-inspirerte øvelser for kropp og sjel. Den fjerde sonen kan minne om Lærer Fransens styrkeøkter i gymtimene. Alle de forskjellige sonene inneholder hver et lite knippe ulike spill, og idéen er i utgangspunktet god. Det er gjennomførelsen det skorter på.
For mange av spillene er rett og slett fryktelig vanskelige å gjennomføre riktig på grunn av selve kameraet. Du kan spille en øvelse hvor alt fungerer som det skal, men i den neste øvelsen får du plutselig kjempeproblemer fordi kameraet oppfatter alt mulig annet, i tillegg til dine egne, som bevegelser. Du skrur ned følsomheten, og det hjelper noe, men når du da skal spille den tredje øvelsen må du gjøre en unødvendig kjempeinnsats for å bli gjenkjent av kameraet. Denne problematikken svekker EyeToy: Kinetics spillbarhet betraktelig.
Alt i alt leverer EyeToy: Kinetic en god idé, som til dels fungerer, men feilene og problemene gjør at treningsopplevelsen ikke blir mer enn middelmådig. Antagelig er det nok greiere med kun en joggetur i skogen. Du vet, det enkle er ofte det beste.
SpyToy
Hemmelig agent, superspion - kall det hva du vil, men det fascinerer de fleste. SpyToy ønsker å gi deg følelsen av å selv være en agent av høyeste kaliber, som utfører hemmelighetskremmerier i den hemmelige hovedbasen hvis beliggenhet selvfølgelig er hemmelig. Det klarer det til en viss grad også.
SpyToy inneholder en hovedmodus, og diverse ekstramuligheter som vi kommer tilbake til. Denne hovedmodusen består av en rekke oppdrag, og disse geleides du gjennom av beinharde hemmelig agent-sterotyper med cheesy replikker og enlinjere. Konteksten rundt oppdragene er en terroristtrussel fra "Syndikatet" som du er nødt til å bekjempe. I de første minuttene kan hovedmodusen by på gode mengder moro i form av blant annet kodeknekking, radarsøking, identifikasjonskontroll og fallskjermhopp. Dette gjennomføres i stor grad ved hjelp av armene. For eksempel i kodeknekkingen skal du spinne en kube, og stoppe den på det riktige symbolet. I fallskjermhoppingen styrer du retning og farten i fallet ved å plassere armene der du ønsker langs en akse. Disse småspillene er underholdende, og de evner å engasjere deg i spillopplevelsen sterkere enn hva andre EyeToy-spill klarer. Underholdningsverdien her setter en standard for resten av historiemodusen.
Men denne standarden klarer dessverre ikke SpyToy å følge opp. For etter et par oppdrag oppdager du at disse nevnte småspillene kjøres om og om igjen, med lite tillegg av nytt materiale, og her kommer det tydelig frem at konseptene har for lite substans til å bevare spillerens interesse. Radarsøkingen er rett og slett ikke like gøy den fjerde eller femte gangen, og fallskjermhoppet blir mer et gjesp enn et adrenalinkick. Det er synd, for et mer gjennomført og variert SpyToy kunne ha blitt en morsom affære.
I tillegg til denne hovedmodusen finnes det muligheter for å rigge opp EyeToy-kameraet som et lite sikkerhetskamera. Det kan blant annes stilles inn til å reagere på all bevegelse, for så å filme inntrengeren som lusker forbi kameraet. Flere slike ting er å finne, og i en liten stund er det moro å leke seg med dette, men man kan ikke se bort fra det faktum at det er høyst unyttig. Hvis du faktisk har bruk for et sikkerhetskamera på rommet lider du enten av paranoia, eller så har du uhorvelige verdier der inne du vil beskytte. I begge tilfeller finnes det mer effektive tiltak. Dog, det tas høyde for at den yngre garde vil ha glede av disse funksjonene i større grad enn de noe eldre. SpyToy evner å levere god underholdning i begynnelsen, men dessverre er det for lite nytt materiale underveis som frisker opp konseptet, og dermed sitter vi igjen med en opplevelse av at spillet er lite mer enn helt kurant.
Konklusjon
Så, har EyeToy-konseptet utviklet seg? Blir vi i dag servert mer substansielle spillopplevelser enn for to år siden? Svaret er ja, men med små marginer. Vi får oppleve nyvinninger, men de er ikke i nærheten av like effektfulle som EyeToys finesser var den gangen det hele var nytt. For oss ringrever som har fulgt noenlunde med i utviklingen er EyeToy per i dag en noe skuffende opplevelse. Idémyldringen hos Sony har muligens stagnert - eller så lader de bare opp til Playstation 3-utgaven av kameraleken.
