Eller fantasert om å styre en spillfigur som ser nøyaktig ut som deg, med riktig frisyre, bart, kroppsform og profil - for så å slå blodig fra deg i klassiske kampspill som Mortal Kombat eller Tekken? For å si det sånn; vi er på full fart mot en slik virkelighet. Det første skrittet på veien er en ny dings fra Sony.Vi presenterer EyeToy: Play - verdens mest sjarmerende spillkamera.
Smil! Du er på TV
Prosjektet EyeToy: Play har vært under utvikling hos Sony i et par år og har et like enkelt konsept som teknologien bak det er avansert. Ved hjelp av et lite USB-kamera (som er designet for å se fett ut sammen med PS2-boksen din) leses bevegelsene til spilleren. Maskinen regner så ut hvor kroppsdelene treffer på skjermen. Noe av det samme prinsippet har vært brukt i diverse gameshows på TV, hvor komplisert bluescreen-teknologi brukes for å sette kamerabildet av spilleren inn i virtuelle spillomgivelser og la deltakerne ha interaksjon med dem. Den enkleste måten å forstå konseptet er trolig å lese om Gamer.nos første opplevelse med EyeToy:
Kameraet kobles uten problemer til maskinen via en av USB-portene. Etter å ha plassert CD-en i spillkonsollen kjøres en veldig britisk introduksjonsfilm i gang. I sann opplysningsånd går produsentene gjennom alt fra kameraplassering til praktisk bruk av maskinvaren. Vi finner ut at den beste plasseringen er på topp eller bunn av TV-apparatet. Det er forresten et veldig unødvendig minus at introduksjonsfilmen er obligatorisk hver eneste gang du starter spillet. Selve kameraet ser veldig søtt ut, nesten som en baby-PS2, men å si at det er pen pynt i stua er vel å ta hardt i. På TV-skjermen er omrisset av en overkropp tegnet, og det er meningen at spilleren skal stille inn kameraet slik at hans/hennes overkropp passer i omrisset. EyeToy kan både vris opp, ned og sidelengs. Samtidig finnes det mulighet til å stille bildeskarphet avhengig av hvor langt unna man sitter. TV-plassering kan være et problem. Vårt apparat stod på et så lavt bord at justeringsmulighetene ikke var gode nok. Det endte med total ydmykelse: Ned på knærne midt på stuegulvet.
Etter å ha justert og fokusert dukker et litt blast bilde av deg selv opp på titteboksen, omgitt av asiatisk-inspirert grafikk. Over hodet ditt har du noen menyobjekter som du kan betjene ved å berøre og vifte med fingrene for å velge. Unnskyld at vi sprekker boblen allerede på side 1 i anmeldelsen, men det er et stort og enestående kick å kunne gjøre ting direkte på skjermen, spesielt siden alt fungerer glatt og perfekt. Du strekker dine helt virkelige armer over hodet og tar på ting som egentlig ikke eksisterer. Man kan bli filosofisk av mindre.
Et dusin spill
Fra hovedmenyen kan spilleren velge mellom 12 ulike spill. Vårt første ble Kung Foo. Etter en kort forklaring fra en japansk herremann (som fungerer som guide i alle spillene) var vi klare for å dele ut juling. På hver side av spilleren er en treetasjers bygning hvor små ninjaer kommer løpende mot deg. Disse er enkle å knerte med nevene, men i sann arkadetradisjon kommer flere og flere, raskere og raskere, og spilleren må virkelig konsentrere seg for å overleve i mer enn fem minutter. Noen av ninjaene bærer også på bonuser som kan gjøre det enklere for deg å klatre på high score-lista. Et av de kuleste brettene i Kung Foo er likevel bonussekvensene hvor du får slå i stykker planker med hendene. Passe fysisk og macho. Husker noen bilpolerings- og gulvpuss-scenene fra Karate Kid? ”Wax on. Wax off, Daniel San”. Vel, i Kung Foo sitter man igjen med den samme følelsen av å ha gått gjennom et lynkurs i slagteknikk for japansk kampsport (som muligens ble forsterket av at vi måtte sitte på knærne som i en hvilken som helst dojo). Du ser deg selv slå ut med armene i skrå vinkler på TV-skjermen, og naboene dine ser også at du gjør det. Derfor dro Gamer.no etter hvert for gardinene før vi kastet oss ut i andre klassikere som Wishy Washy, Keeps up og Ghost Chaser.
Wishy Washy handler om å vaske vinduer i en endeløst høy skyskraper. Vinduene er av og til bare støvete, men noen ganger trenger de en ekstra grundig rengjøring fordi fugler har bæsjet på dem. Hendene dine funker som vaskeredskaper, og støver forsvinner når du gnikker det bort. Dette minispillet er makeløs trim og en fantastisk måte å strekke ut rygg- og skuldermuskler på. Etter kort tids spilling oppdaget Gamer.no at den mest effektive måten å vaske store flater var å bevege armene i digre roterende bevegelser (litt som en vindmølle), for så å frenetisk tørke på de få flekkene som hang fast. Selv om vinduene ble rene ble t-skjortene våre ganske skitne av svette og sikkel fremprovosert av de overdrevne og merkelige armbevegelsene.
