Anmeldelse

EyeToy Play 2

Får du stadig mas fra foreldrene dine om at du ikke beveger deg nok i friluft? Heretter kan du åpne vinduet, fyre opp EyeToy Play 2, og vips har de ingen grunn til å mase mer.

Side 1
Side 2

Da EyeToy ble lansert for godt over ett år siden, ble det en øyeblikkelig suksess. Den innovative måten å spille på tok konsollspill ett hakk lenger, og ved hjelp av et kamera var det du som var kontrolleren. Det første EyeToy Play-spillet ble utgitt for å introdusere det nye konseptet, og besto av en rekke relativt enkle småspill som demonstrerte det mest elementære med kameraet. Siden har det kommet flere spill som har vist noe av konseptets potensial, blant annet EyeToy Chat hvor du kan ha videosamtaler med andre gjennom TV-en din. Nå som EyeToy-teknologien har slått røtter i bevisstheten vår, må EyeToy Play 2 ta steget enda lengre for å imponere.

Velg og vrak
EyeToy Play 2 kommer med et bredere arsenal enn forgjengeren. Du har tre modier å velge mellom; enspiller-, flerspiller- og lekerommodus. I enspillermodusen har du 11 varierte spill du kan boltre deg i, noen morsomme og andre ikke fullt så morsomme. Det første spillet er "Apestreker", hvor du spiller en ape (som definitivt ikke ser ut som en ape) som klatrer på bygninger. Litt King Kong-aktig, bortsett fra at du dessverre ikke får leke en samfunnstrussel. Målet ditt som oftest å komme deg ned fra bygningen, samtidig som du samler ekstrapoeng fra ulike bonuser, alt innen en viss tid. Bare pass deg for miner og andre skumle hindringer, det er ikke en særlig hyggelig opplevelse å bli sprengt i lufta.

I "Boblepop" skal du rydde skjermen for flest mulig bobler av en farge. Det høres enkelt ut, men det blir fort vanskelig. Det gjelder å passe seg så en ikke tar for mange av feil farge. Det er fort gjort, og da er det over og ut. I "Bordtennis" må du måle krefter mot diverse påståtte bordtennisstjerner, mens i "Trommis" skal du overraskende nok spille trommer. Nesten som Donkey Konga, uten sjarmen og ikke på langt nær så underholdende. Et av de virkelig morsomme spillene er "Mr. Chef". Tittelen er noe misvisende, da en fastfood-jobb à la McDonalds neppe kan kalles for kokkearbeid. Du må lage ulike hamburgermenyer, rive, hakke, krydre og slikt som hører bransjen til. Det gjelder å gjøre alt riktig og veldig, veldig fort, for kundene vil ha bestillingene sine så raskt som mulig. Høres kanskje ikke særlig fristende ut, særlig ikke for nåværende eller tidligere ansatte i slike kjeder, men det er faktisk både morsomt og utfordrende.

Oppfyll din gitaristdrøm
"Målattakk" er spillet hvis du vil prøve deg som interaktiv målmann, mens "Kung 2" tar slåssingen fra det første EyeToy Play ett hakk videre. Føler du at du ikke får slått nok fra deg der, kan du alltids prøve deg som bokser i "Knockout". Her må du virkelig bruke kroppen og bevege deg rundt på skjermen for å lykkes. Hvis du ikke er tilhenger av kampsport, kan du i stedet få oppfylt en av dine store drømmer. For bare innrøm det, du spiller titt og ofte luftgitar når døren din er låst, mens du mimer og slenger litt med håret. Nå kan du spille din egen virtuelle luftgitar, og spillet forteller deg hvilke noter du skal treffe til hvilket tidspunkt. Lyden vil avhenge av hva du gjør, og det låter ganske bra hvis du får det til. Dessverre kunne musikken gjerne vært mer kjent og kjær, men moro er det lell.

I "Gjør det selv" får du en forsmak på livet som huseier. Det er på tide å pusse opp, og vegger må rives og planker må sages. I "Homerun" får du prøve deg som baseballspiller, med det det innebærer. Spillet bruker kameraet på en spennende måte, hvor du etter å ha slått ballen så langt du kan, løper mellom basene for å skaffe laget ditt poeng. Og når jeg skriver løpe, så mener jeg løpe. Ved å bevege armer og ben så fort du kan, må du få karakteren din til å løpe rundt på banen. Stressende, slitsomt og forferdelig morsomt.

Snikende tiger ...
Det siste spillet er "Hemmelig Agent". Det gjelder å ha noen snikende egenskaper, for du skal nemlig rømme fra et fengsel. Med lyskastere som kan avsløre deg når som helst, må du vite når du skal handle og når du skal stå musestille. For å rømme må du klare ulike oppgaver, som å samle nøkler, låse opp diverse låser i bestemt rekkefølge og så videre. Alt krever en del kroppsbevegelser, og blir du oppdaget er det slutt på moroa. Før du går inn i spillet, bør du sørge for at det ikke er noen i nærheten som kan fanges opp av kameraet. Det er nemlig litt surt når deres bevegelser får vaktenes oppmerksomhet gang på gang.

Det er enspillermodusen som har de mest utfordrende spillene, og det er nok også her du vil legge ned mest tid. Utfordringene vil hele tiden bli vanskeligere i spillene, og mellom hvert steg får du variere med småspill som er tilpasset hovedspillets tema. Tempoet er høyt, og du må belage deg på å både få trent armmuskler og å svette en skvett eller ti. Er du ikke fornøyd med vanskelighetsgraden, kan den settes til både lett, middels og vanskelig. Det er med andre ord mer enn nok å bryne seg på.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden