EyeToy: Monkey Mania
Slippdato: 23. mars 2005
I EyeToy: Monkey Mania får du gjensyn med de søte apene fra Ape Escape, og du kan til og med få dine egne aper med snodige navn. Spillet har to modi; "Mini-games" og "Boardgame". "Mini-games" består ganske enkelt av småspill, hele 50 av dem. Dessverre tok utviklerne i SCEJ kvantitet over kvalitet, og en del av spillene kunne med fordel vært utelatt. EyeToy: Monkey Mania har tatt i bruk grafikk i større grad enn sine tidligere sjangerfrender. Ofte vil ditt eget kamerabilde kun sees som et svakt skinn i bakgrunnen, noe som gjør det vanskelig å se hvor hendene dine er i forhold til det du skal kontrollere. Det hjelper heller ikke at spillenes forklaringer er så fraværende at en må gjette seg frem. Spillene går ut på alt fra å hoppe over tømmerstokker til å rulle snøballer. Du begynner med bare en håndfull spill tilgjengelig, resten låses opp gjennom hovedmodusen "Boardgame".
"Boardgame" er rett og slett hva det høres ut som. De søte apene tar brettspillet til TV-skjermen, nærmere bestemt alles kjære stigespill. Stigen er riktignok byttet ut med et fjell og brikkene med primater, men prinsippet er det samme. I stedet for terninger har du en rulett du kan snurre med en enkel håndbevegelse, og målet er å bli apekongen på haugen (fjellet) og ha mest mulig "pipos", eller poeng. De forskjellige plassene du kan treffe på har alle ulike funksjoner. Noen gir deg bonuspoeng, andre tar vekk en viss sum som straff, mens noen lar deg sette ut feller for motstanderen. Fellene kan kjøpes med "pipos", det kan være svært så underholdende å se motstanderen skli på en banan eller ta fram ham en runde. Fossefall, slanger og andre skumle ting kan også virke inn på din fremgang mot toppen.
Noen av feltene betyr at du og din(e) motstander(e) skal konkurrere mot hverandre i minispill. Spillet plukker ut et tilfeldig minispill, og hvis det er et uåpnet et, vil det nå være tilgjengelig også fra "Mini-Games". Begge modiene kan spilles med opp til 4 spillere. I noen av småspillene vil du og dine venner konkurrere mot hverandre direkte, mens i andre er utformingen slik at det kun tillater konkurrering på tur. Direkte konkurrering er helt klart det morsomste, men turordningen fungerer også bra. EyeToy: Monkey Mania prøver å ta sjangeren ett steg lenger, og lykkes med det. Musikken er morsom og grafikken enkel og søt. Likevel er nok spillet noe vanskelig for målgruppen, og manglende forklaringer, kun engelsk språk og litt forstyrrende grafikk for effektiv kroppskontrollering understreker dette. Det hindrer ikke spillet fra å være spennende og forfriskende.
EyeToy: AntiGrav
Slippdato: 30. mars 2005
EyeToy: AntiGrav skulle bli EyeToy-teknologiens første "skikkelige" spill, og lyktes relativt godt med det. Plottet er ganske enkelt å sveve rundt på et hoverboard, så fort som mulig og selvsagt så stilig som mulig, alt i en futuristisk virkelighet. Du skal hoppe, fly, gjøre triks og raile. Sistnevnte er en slags stang du blir festet til når du kommer på den, og mens du svever bortover skal du fange flest mulig ikoner for å få poeng. Dette er øvelsen hvor utholdenhet i armene kommer ekstra godt med, ingen jobb for de som frykter fysisk aktivitet med andre ord.
Styremekanismen i EyeToy: AntiGrav er noe av det mest innovative som har kommet på EyeToy-fronten. I begynnelsen av spillet foretar du en "face-lock" så spillet kjenner igjen ansiktet ditt. Det er dets plassering som er sentrum for kontrollmekanismene, så det gjelder å kunne bevege kroppen uten at ansiktet følger med. Nede i venstre hjørne har du en rute som viser deg hvor hode og andre kroppsdeler er plassert i forhold til spillet. Du er kontrolleren til fulle, når du lener deg til venstre så styrer hoverboarden til venstre, tar du en høyresving gjør hoverboarden det også. Slik har EyeToy: AntiGrav unngått en del av vanskelighetene som kommer med mye grafikk i EyeToy-spill på en svært så fiffig måte.
Spillet har to modi, "Speed" og "Style". I førstnevnte konkurrerer du og tre andre om å komme først i mål, og vinner du tre ganger på rad får du tilgang til en ny bane. I sistnevnte er du eneste stjerne på banen; svev og triks deg frem til høyeste poengsum for å få låst opp en ny bane å boltre deg på. Det er fem baner til sammen, og de må låses opp i sine respektive modi. Flerspiller består av at du og dine opp til fire venner kjører på tur og tidene blir sammenlignet til slutt. EyeToy: AntiGrav har en over gjennomsnittet lyd og grafikk, og er et forfriskende pust til sjangeren. Det er likevel ikke noe typisk festspill, og krever at deltagerne setter seg inn i konseptet. Det krever mer av deg som spiller. EyeToy: AntiGrav kommer kun på engelsk.
En sjanger i puberteten
EyeToy-konseptet har definitivt kommet for å bli. To år etter lanseringen tør utviklerne for alvor å leke seg med mulighetene den revolusjonerende måten å kommunisere med spillet på gir oss. Vi kan se en klar utvikling fra de enkle småspillene til mer kompliserte styringsmåter og mer helhetlige spill slik som EyeToy: Antigrav. Selv om de små snuttene fortsatt står sterkt i hva som ansees å være en festspill-sjanger, brukes EyeToy-teknologien på stadig flere områder.
For eksempel kom EyeToy: Chat på det norske markedet 13. oktober 2004. Dette er det første rene kommunikasjonsverktøyet på konsoll, og det lar deg kommunisere med andre EyeToy: Chat-brukere gjennom TV-skjermen ved hjelp av lys, tekst og bilde. Opp til 256 kan snakke sammen ved hjelp av tekst, og opp til 16 personer ved hjelp av lyd. Du har også muligheter for å spille småspill med andre du møter via chatteprogrammet. Produsentene lover at sikkerhet er høyt profilert, og tryggheten til alle familiens medlemmer blir ivaretatt gjennom internettregistrering, kontoer med passord, moderatorer og andre sikkerhetsprosedyrer.
Den innovative teknologien taes dessuten i bruk i andre spill, for eksempel kan du ved hjelp av et EyeToy-kamera feste ditt eget bilde på kroppene til spillerne i This is Football 2005. Denne funksjonen vil også bli tilgjengelig i oppfølgeren. Et annet spill som inkluderer litt EyeToy-festligheter er Jackie Chan Adventures. Flere av småspillene du har tilgang på er kompatible med kameraet. Også i SingStar-serien implementeres det suksessrike konseptet. Blir superstjernene for kjedelige å se på i lengden, kan du se deg selv på skjermen i stedet. Dans, hopp og ta den helt ut om du vil, nå er det du som er stjernen! Bilder og små sangsnutter blir tatt opp slik at du kan nyte dem i ettertid.
Godbiter på vei
Vi har også litt å glede oss til. 15. september 2005 kommer nemlig EyeToy: Kinetic, et slags treningsprogram for de som vil trene hjemme i stua si. EyeToy: Kinetic vi tilby fire ulike disipliner. "Aero Motion" og "Combat"-disiplinene er inspirert av grener som moderne dans, Tae Kwon Do, kickboksing, aerobics og Karate. "Mind and Body"-disiplinen skal hjelpe oss med pusting, konsentrasjon og fleksibilitet, og er inspirert av Yoga og Tai Chi. "Toning"-disiplinen skal forbedre ulike muskelgrupper vi måtte ønske å forbedre ved hjelp av langsomme bevegelser. Det er med andre ord duket for veltrente, fleksible og konsentrerte spillere i år.
Det er dessuten rykter om at EyeToy: Play 3 kommer om ikke så altfor lenge. Samtidig har Richard Marks, skaperen av EyeToy, uttalt at neste generasjons PlayStation definitivt kommer med kameraspill, og at mulighetene der vil bli enda større enn de allerede er på PlayStation 2. Bruk av flere kameraer, mer dataflyt og mer eksperimentering er bare noen av ideene vi kanskje får smake på allerede til neste år. Vi spillere vil selvsagt ha forbedringer og innovasjon hele veien, etter hvert som teknologien har sunket inn forventer vi bedre styringsmekanismer, bedre grafikk, mer gjennomførte spillkonsepter og så videre. Så Herr Marks: Imponér oss!
