Festspill har vokst seg til en av de virkelig store hitene hos Sony Computer Entertainment. EyeToy: Play solgte hele 1 million eksemplarer på fire måneder etter lanseringen 11. juli 2003, og konseptet er en del av Sonys handlingsplan for å erobre nye kundegrupper. Dette er spill for folket, og nye titler popper opp her og der med jevne mellomrom. Konseptet var enkelt og genialt; spilleren er selv kontrolleren, og kan gjennom sitt eget bilde på TV-skjermen styre de ulike komponentene i spillet med kroppsbevegelser. Mens de første spillene var enkle og introduserte konseptet for bevisstheten vår, har utviklerne med tiden begynt å leke seg med kameraet og utnytte mer av dets potensiale. Vi skal kort se på de viktigste titlene som har kommet de siste månedene, samt litt av hva vi har i vente fremover.
Sega Superstars
Slippdato: 15. oktober 2004
Sega Superstars inneholder et gledelig gjensyn med gamle Sega-helter som Sonic the Hedgehog og slåsskjempene fra Virtua Fighter. Hoveddelen av spillet innebærer 12 morsomme enkeltspill, som alle kommer i ulike vanskelighetsgrader. De tøffeste vanskelighetsgradene må låses opp ved at du klarer de enklere gradene. Er du av de flinkeste kan du dessuten få den høythengende tittelen "Superstar" og bli tatt bilde av. Du kan også låse opp ulike bakgrunner å pryde ansiktet ditt på, et morsomt innslag for de mer fotogene som er lei av å ha stua som bakgrunn.
Spillene er enkle å forstå, men skulle du likevel trenge mer innføring får du alt forklart i de litt vel lange mellomlagringssekvensene. Dessverre er alt på engelsk, noe som kan gjøre spillet vanskeligere for de minste. Innimellom kan dessuten grafikken skjule hvor du har hender og andre kroppsdeler, og slik medvirke til at spillet er vanskeligere enn det burde vært. Når det er sagt, så er det mange nostalgiske øyeblikk å glede seg til, og flere av spillene er svært morsomme. Fyr opp sambatrommene med "Samba de Amigo", få supersonic-fart med den blå sjarmøren og noen svært så velkjente ringer eller prøv å få gale taxisjåførers oppmerksomhet i "Crazy Taxi". Her må både armer, bein og stemme til pers for å få en kjøretur.
Spillene gir deg poeng, og disse kan brukes til å varte opp din egen lille Chao. I modusen "Chao Garden" får du nemlig et gjensyn med de myke, små hårballene fra Sonic Adventure. Ved hjelp av kameraet kan du kose med den, kile den og følge med på hva den fyller dagene med. Poengene du får kan brukes til å kjøpe kaker, møbler og til og med trær til den lilles verden. En morsom liten modus som gir deg litt mer å spille for. Sonic Superstar kommer uten støtte for flerspiller, og har nok litt få spill å skilte med. Likevel er det et friskt innslag i EyeToy-familien, med energisk tempo og musikk, og helt ok grafikk for sjangeren.
U Move Super Sports
Slippdato: 15. oktober 2005
U Move Super Sports består av 15 småspill som ikke overraskende handler om ulike sportsgrener. Det er likevel fotball folkene i Konami setter høyest, for hele 10 av spillene dreier seg om nordmenns yndlingssport. Du kan gjøre det meste fra å være målmann til å bli en dribler på brasiliansk nivå, alt i enkle, selvforklarende småsnutter. Spillforklaring kommer dessuten før hvert spill og kan hentes frem på nytt om du ikke fikk det med deg første gangen. Du kan velge mellom tre vanskelighetsgrader, og lage en profil med ditt bilde om ønskelig. Det obligatoriske Kodak-øyeblikket etter at du har vært eksepsjonelt flink er selvsagt også med.
I de andre spillene han du prøve deg som golfer (eller rettere sagt redde golfballen fra ulike flygende gjenstander på dens vei til hullet) eller til og med som kusk. Dårlig trente galopphester skal til pers, og det er din jobb å få dem gjennom løpet ved hjelp av dask på rumpa for å sette opp farten, eller stryk på manken for å roe den ned. Løper du for fort vil ikke hestens kondisjon holde helt til mål, løper du for sakte taper du. Dessverre er dette et av de få småmorsomme spillene U Move Super Sports har å tilby, vi har rett og slett sett alt før. Eneste forskjellen er at de andre har gjort det bedre.
Flerspillermodusen går ut på at du og opp til tre venner spiller spillene på rad før en poengsum blir summert opp på slutten. Dere kan også spille to og to på lag mot hverandre, på akkurat samme måte. I tillegg har Konami lagt med noe de kaller "Art Studio", en modus som ifølge dem selv tilfører spillet et element av problemløsning. Det er mulig at problemløsningen ligger i å finne ut meningen med denne modusen, for selv om det er morsomme grafiske vrier her, føles den rett og slett bortkastet. U Move Super Sports er underholdende og enkelt nok for de helt minste, men selv de blir sannsynligvis fort lei. Spillet kommer kun med støtte for de store språkene som engelsk, tysk og fransk og med en grafikk og musikk som tyder på at Konami ikke en gang orket å prøve.
EyeToy: Play 2
Slippdato: 10. november 2004
EyeToy: Play 2 er en direkte etterfølger til EyeToy: Play, og kom for å føre arven videre. Mens forgjengeren introduserte EyeToy-konseptet, må nummer to bevise at sjangeren kan utvikle seg, og at den har fortjent sin plass i PlayStation-familien. Det er en mer leken versjon vi blir presentert for. Spillet kommer med tre modi; "enspiller", "flerspiller" og en feature kalt "lekerom".
Det er i enspiller hoveddelen av spillet ligger. Det er 11 småspill å bryne seg på, og de kommer i ulike vanskelighetsgrader. Kvaliteten spenner seg fra riktig underholdende godbiter til mer kjedelige innslag. Et par av det gode slaget er "Mr. Chef" og "Homerun". I førstnevnte skal du lage ulike hamburgermenyer à la McDonalds, rive, hakke, krydre og slikt som hører jobben til. Siden alle kundene selvsagt er utsultede, er din jobb å gi dem riktig meny på kortest mulig tid. Jo flere kunder som blir tilfredstilt jo bedre. I sistnevnte får du prøve deg som baseballspiller. Armer og ben må brukes flittig for å løpe fra base til base, og du må belage deg på å tørke litt svette etterpå.
Flerspillermodusen består skuffende nok av at man spiller de samme spillene enspillermodusen tilbyr, bare på tur. Spillet beregner poengsum og annonserer vinner til slutt. Det er helt klart ikke hva man forventer av et festspill, og en skulle ønske SCEE hadde prøvd litt hardere. Den siste modusen er "lekerom". Her har de lagt med uferdige ideer og eksperimenter med lyd og farger som kontrollere. Du finner også SpyToy, ditt eget overvåkningskamera. En morsom måte å ta uønskede gjester i rommet ditt på fersken. EyeToy: Play 2 er alt i alt en verdig oppfølger som viser oss litt mer av hvordan kameraet kan brukes, og har helt grei musikk og grafikk. Det er enkelt for spilleren å vite hva en skal gjøre, og forklaringer kan fåes om nødvendig. Spillet kommer på norsk.
