Mangel på nytenking i spillindustrien er et problem det har blitt snakket mye om. Det er mange grunner til at de store aktørene i markedet liker å holde seg til kjente og kjære konsepter, og flere av disse er også rimelig forståelige. Det er jo tross alt mye lettere å forholde seg til formler man vet fungerer, og for hvert vellykkede nyskapende prosjekt finnes det utvilsomt mange store bommerter. Når man tråkker opp egne stier kan man lett risikere at man ikke ender opp der man hadde tenkt.
Fornuftig å lage kloner
Når det i tillegg koster flesk å lage nye spill, er det sannsynligvis ikke veldig fristende å risikere å kaste hele utviklingsbudsjettet i do fordi man prøver å lage noe nytt, som kanskje ikke fungerer eller blir godt mottatt av kjøperne. En kommersiell flopp kan i verste fall bety at man må si opp folk eller legge ned hele virksomheten, og det er ikke vanskelig å skjønne at lederne i spillindustrien ikke liker den tanken.
Derfor synes jeg i utgangspunktet ikke man skal dømme utviklere og utgivere for hardt når de gang på gang bruker den samme oppskriften. I stedet bør man heller være ekstra påpasselige med å belønne de som faktisk går mot strømmen og prøver på noe nytt. Og dette bringer oss fint til objektet for denne artikkelen: Experience 112, fra Lexis Numerique.
Experience 112 er et eventyrspill hvor du følger Lea Nichols, en ung kvinne som våkner opp på et mystisk skip strandet ved en like mystisk øy. Det ser ut til at hun har vært en del av de vitenskapelige eksperimentene som har foregått på skipet, men hva hun har gjort før hun tilsynelatende sovnet inn vet du ikke. Og hun ser ikke ut til å være helt sikker selv, heller.
Storebror ser deg
Det spennende med Experience 112 er at du ikke spiller Lea, men en person som har tilgang på skipets sentrale datamaskin. Når du ser Lea våkne opp fra søvnen sin, gjør du det fra et overvåkningskamera i rommet hennes, og om du skal fortsette å holde øye med henne når hun går ut av rommet sitt, må du skifte til et annet kamera. Lea blir imidlertid raskt klar over at du er der, og ber deg derfor om hjelp. Hun kan ikke klare å komme seg ut alene, men med din hjelp går det kanskje bra.
Hvis du bare hadde fått kontroll over overvåkningskameraene på skipet, hadde sannsynligvis rømningsprosjektet strandet ganske raskt. Heldigvis får du raskt sjansen til å gjøre mye mer enn å bare se på det som skjer. Du kan åpne låste dører, tenne og slukke lys, aktivere ulike maskinerier og generelt gjøre det du forventer at du skal kunne gjøre fra et sentralt dataanlegg som har kontroll over stedets mange fasiliteter. Etter hvert som spillet utvikler seg får du dessuten flere muligheter, som å kontrollere fjernstyrte kjøretøy og lese hemmelighetsstemplede filer.
Underveis kan du kommunisere med Lea ved hjelp av enkle kamerabevegelser. Spør hun deg om noe, kan du svare ved å bevege kameraet som om du nikker eller rister på hodet. Du kan også tenne lys for å signalisere hvor du vil Lea skal gå. Men hun har sin egen vilje, og du kan ikke forvente at hun vil følge en hver ordre. Hun er heller ikke uviten om det som skjer rundt henne, og forteller deg hele tiden ting du trenger å vite, og hva hun trenger at du skal gjøre.
Du spiller deg
Det er noe veldig spennende med måten Experience 112 fungerer på. Ved å utgi seg for å være et brukergrensesnitt for skipets sentrale datasystem, setter det deg i en helt annen rolle enn du får i de aller fleste spill, hvor du kontrollerer en fastsatt figur på eller bak skjermen. Når Lea ser inn i kameraet og ber om hjelp er det deg hun henvender seg til. På denne måten brytes «den fjerde veggen», og du blir en del av det som skjer.
Dette er et konsept Lexis Numerique har utnyttet seg av tidligere. Om du er en av de få som har opplevd In Memoriam og Evidence: The Last Ritual (som aldri kom ut i Norge), vet du hvordan den franske utvikleren elsker å bryte ned konseptet om at du sitter og spiller, og heller involvere deg som person i spillingen. I disse to eventyrene måtte du løse intrikate mysterier ved å surfe på nettet, finne koder og mye mer.
Lexis Numeriques fascinasjon av dette synes jeg er veldig morsomt. Spillutviklere bruker vanligvis ikke å være slik – joda, du kan ofte kjenne igjen en utviklers fingeravtrykk på spillene deres, men det er veldig få utviklere som bevisst jobber med spennende enkeltkonsepter over flere prosjekter. Den typen arbeidsmetode er i stedet noe vi kjenner fra film, musikk, teater og kunst forøvrig, og det slår meg at Lexis Numerique kanskje er en av få utviklere som faktisk jobber med spill som kulturprodukter og ikke bare ren underholdning.
Spent på konseptet
Jeg var som dere sikkert skjønner veldig spent på hvordan Experience 112 kom til å ende opp. Det å lage et spill hvor du ikke selv kontrollerer hovedpersonen er naturligvis en stor utfordring, og selv om et uprøvd konsept virker godt på papiret, er det som nevnt ikke sikkert det fungerer like godt i praksis. Etter å ha spilt gjennom demoen virker det også tydelig at løsningene Lexis Numerique har kommet opp med ikke alltid er optimale, men samtidig er den første delen av spillet såpass vellykket at jeg har en god følelse i forhold til fortsettelsen.
Den største vanskeligheten for en ny spiller er å venne seg til kontrollsystemet, som lett kan føles litt rotete. Alt foregår gjennom brukergrensesnittet til sikkerhetssystemet, og det kan være mye å holde orden på. Du kan ha opp til tre aktive kameraer, et kart og flere andre vinduer oppe samtidig, og da kan det være litt vanskelig å holde kontroll. Dette ble imidlertid lettere med øvelse, så jeg antar det ikke blir et stort problem i selve spillet.
En annen ting er at selv om spillet gir inntrykk av å tilby mye frihet, later det egentlig til å være veldig lineært, som et klassisk eventyrspill. Det kan godt være at dette er noe som endrer seg utover i spillet, og at den første delen er såpass styrt som den er for å gi spillerne en god innføring i gameplayet, men dette vet jeg for øyeblikket ingen ting om. Hvis spillet skulle vise seg å være fullstendig lineært, er naturligvis ikke det noen katastrofe i seg selv, om det er godt gjennomført forøvrig.
Historien og stemningen ser ut til å være områder hvor Lexis Numerique har gjort en veldig god jobb. Det tok ikke lang tid før nysgjerrigheten min ble vekket, og jeg ønsket å lære mer om de mystiske hendelsene som har foregått på (og, antakeligvis, rundt) skipet. Leas kommentarer virket imidlertid litt unaturlige – hadde jeg vært i hennes situasjon, hadde jeg i alle fall vært litt mer usikker enn det hun høres ut til å være.
Konklusjon
Experience 112 ser ut til å bli et svært spennende spill. Konseptet virker veldig interessant, og etter å ha spilt gjennom demoen må jeg si at jeg gleder meg til å få hendene i fullversjonen slik at jeg kan finne ut hvor godt utviklerne har klart å gjennomføre hele spillet. For øyeblikket virker det som spillet er utenfor radaren til de fleste, noe som er veldig synd. Forhåpentligvis får spillet litt mer oppmerksomhet når den engelskspråklige versjonen lanseres (spillet er i alle fall bekreftet for lansering i USA, hvor det har fått navnet The Experiment).
Mens du venter på at fullversjonen skal dukke opp, kan du jo teste demoen selv. Den er rimelig omfattende, og gir derfor et godt inntrykk av spillet.
