I løpet av den første halvtimen du deler med Excite Truck tenker du kanskje at musikken er generisk, men helt brukbar – typisk litt sånn "røff" gitarrock som alle tøffe bilspill skulle ha på nittitallet, i hvert fall de fleste av dem jeg spilte. Litt sånn som i Duke Nukem 3D, bare mindre fengende. Som sagt: "røft".
Den andre halvtimen du spiller begynner du å få nok.
Den tredje kjenner du en begynnende hodepine komme snikende. Nå er det nok. Nå er det så innmari nok.
Billig sprit
Det er ikke til å komme unna: Lydsporet som følger med dette spillet lukter billig sprit på mils avstand – barneskrik og kattegnål og det som verre er. Som sagt går det ikke nødvendigvis opp for deg med én gang, men er du som meg, tar det ikke lang tid før du skjønner at lyden i dette tilfellet er et aktivt hinder for å nyte spillet fullt ut. Du skulle nesten ikke tro det var mulig å gjøre gitargnikking så frastøtende generisk, men det er det tydeligvis.
Heldigvis finnes det anledning til å bøte på skaden. Jeg foreslår ett av to: Hvis du er så heldig at du er i besittelse av et SD-kort, kan du bruke spillets støtte for å definere et personlig lydspor. Alternativet er mindre fancy, men fortsatt langt å foretrekke framfor originalmusikken: Skru av musikken i selve spillet, og finn fram noe fint på stereoen.
Når det gjelder musikk, kan du igrunn velge hva du føler passer best. Selv finner jeg stor nytelse i å kjøre vanvittig fort til rolig, klassisk gitarpop eller pianosonater, men det er også mye glede å finne i å brase inn i andre biler i tre hundre kilometer i timen akkompagnert av låter som oser testosteron. Som sagt, velg hva som helst – bare sørg, for alt som er vakkert og skjønt her i verden, for å velge noe. Alt er bedre enn det skvipet som følger med.
Sånn. Er vi fortsatt med? Flott! Nå som jeg har fortalt om det ene aspektet Excite Truck gjør skikkelig dårlig er vi igrunn ferdige.
Resten er nemlig bort i natta bra.
Arkaderacing fra himmelen
En venn av meg spurte meg i forkant av denne omtalen et enkelt spørsmål: Hva er det som er så fantastisk med Excite Truck?
Kjære vene – hvor begynner man? Med kontrollene? Baneutforminga? Fartsfølelsen? Presisjonen? Eller det helhjertede perfeksjonistfrieriet?
For å si det sånn: Han kan umulig ha ant i hvor stor grad jeg var i ferd med å boble fullstendig over.
I korte trekk: Excite Truck er et spill hvor du kjører trucker. Disse truckene har imidlertid ingenting til felles med noen jordisk farkost: De har innebygde rakettmotorer, de gjør glatt flere hundre kilometer i timen på flat mark – og de tåler å hoppe hundre meter opp i lufta, og lande igjen – uten å få så mye som en skramme på karosseriet.
Vi er med andre ord dypt, dypt inne i arkadeland, nok en gang – enda lenger på viddene enn vi var med Ridge Racer, Burnout Revenge eller Outrun 2006: Coast 2 Coast. Om det skulle være tvingende nødvendig, kunne man kanskje trekke paralleller til andre hoppintensive spill som forgjengeren Excitebike, Trackmania, Motocross Madness, Tony Hawk's Downhill Jam eller Stunt Car Racer, men også med dem er likhetene færre enn forskjellene. Excite Truck er – i hvert fall så vidt denne skribent kan bedømme – en kliss ny arkadeopplevelse – uten at det gjør spillet det spøtt dårligere enn noen av de nevnte. Kanskje er det – tør jeg i det hele tatt si dette? – enda bedre.
Som vanlig er det hundre delforklaringer på hvorfor det hele fungerer så godt, men vi kan komme oss gjennom de viktigste ganske kjapt.
Måten du styrer bilen din på er et naturlig sted å begynne. I Excite Truck legger du Wii-pekepinnen sidelengs når du spiller, med styrekorset til venstre og 1- og 2-knappene til høyre. Selve styringa foregår ved at du vipper til venstre eller høyre, i tillegg til at du kan vippe bilen din framover og bakover når du er i lufta for å forsøke å gjøre landinga mykest mulig. Gass er tilordnet høyre tommel, mens rakettmotorene er hardkoblet til venstretommelens faste grep om styrekorset.
Excite Truck er dermed et av tidenes enkleste bilspill å komme inn i – vi snakker om et styreoppsett som i all hovedsak kretser rundt to knapper og en vippedings.
Kiler på alle de rette plassene
Å være lett å lære er imidlertid bare den ene delen av mantraet. Er Excite Truck også "vanskelig å mestre"?
Milde Moses. Ja.
Ikke bare på den billige måten. Ikke bare ved å kaste inn strikkbaserte motstandere, som alltid er to hakk i hælene på deg og som aldri tillater deg noen vesentlig ledelse. Excite Truck har så visst denne biten på plass også, og det kan være frustrerende å bli forbikjørt i siste sving når hele resten av løpet var strøkent gjennomført – men det er ikke urettferdig elastisk. Så lenge du kjører perfekt, eller så nært opp til perfekt som det går an å komme, vil du ikke bli forbikjørt. Hvis du taper, er det din egen feil. Det er harde kår der ute, og det krever sin kvinne eller mann å overvinne dem, men det er fullt mulig.
Spillet bruker dessuten sjenerøse mengder av den eldgamle gulrotløsninga – du må låse opp mesteparten av spillet ved å spille til toppkarakterer i alle de delene du alt har tilgjengelig. I Excite Truck vinner du nye biler, nye baner og nye trofeer hver gang du har vært ekstra flink – og hele spillet baserer seg på at du synes det er viktig å sikre deg S-karakter på samtlige utfordringer. Noen baner mestrer du kanskje på bare ett eller to forsøk – på andre trenger du ti.
Men nesten uansett hvor mange forsøk du gjør, er det vanskelig å gå lei – og det er her magien trår til. Ett eller annet må det være som gjør at det å kjøre truck i seg selv er morsomt – helt uavhengig av om du vinner eller taper.
Jeg tror det hele dreier seg om fokus.
