Tiger Woods-serien har for lengst etablert seg som det mest realistiske innen golf på spillmarkedet. Det hindrer imidlertid ikke andre å prøve seg på den samme idretten. Slik sett er utvikler Clap Hanz ganske smarte. De kjører nemlig sitt eget løp med Everybody’s Golf: World Tour på PlayStation 3. Her er ikke fokuset på ekte spillere, lisensierte baner og avanserte køllebevegelser. Nei, som spilltittelen antyder vil man levere et golfspill som alle kan ha glede av. Heldigvis har utvikleren lykkes i ganske stor grad med dette.

Utvikling

Karrieremodusen er det pulserende hjertet i Everbody’s Golf. Her skal du spille turneringer og stige i gradene ved å klare ulike utfordringer. I starten har du relativt svake golfere tilgjengelig, men det låses stadig opp nye. På slutten av hver turneringsbolk må du nemlig løse en utfordring mot en datastyrt motstander. Slår du denne golferen kan du bruke ham eller henne som din egen spiller. Det er imidlertid ikke lett å løsrive seg fra spillere du har brukt en stund.

Du låser nemlig hele tiden opp nye klær og annet utstyr, og golferen blir bedre jo lengre du bruker ham/henne. Dette er en lojalitetsbonus som stadig gir deg overraskelser om du holder deg til en person. Det samme gjelder din pratevillige caddy. Selv om denne ikke har noen stor innvirking på ditt spill, blir du knyttet til den lille pratemaskinen ved din side.

Dermed endte jeg opp med å bruke en relativt svak golfer nesten hele spillet gjennom, uten at det gjorde veldig mye. Nivået på de du spiller mot er nemlig ikke all verden, og spilleren din blir jo faktisk gradvis bedre, selv om toppgolferne uansett vil holde høyere kvalitet. Igjen snakker vi om tilgjengelighet, og at dette skal være et spill alle kan nyte. Dette er også Everybody’s Golf største svakhet. For litt mer erfarne spillere blir det for enkelt, for unyansert. Et litt bredere spekter av utfordringer hadde derfor vært ønskelig.

En av nyhetene i World Tour er en avansert sving når du skal slå ballen. Den vanlige svingen lot deg se nøyaktig hvor hardt du slo ved hjelp av en prosentmåler, men jeg synes det avanserte systemet fungerer bedre. Her må du bruke instinkt og magefølelse i større grad, akkurat som på golfbanen. Med denne svingen trykker du raskt på X når du er fornøyd med hvor langt bak du har dratt kølla, så trykker du X igjen for å få et perfekt treffpunkt. Ballen vil skru til en av sidene om du ikke er presis her, og hvis du bommer totalt går den rett opp og ned. Du kan også velge en egendefinert skruretning på ballen under baksvingen, eller legge ekstra kraft på slaget før du setter i gang. Valgmulighetene er i det hele tatt tilfredsstillende, om ikke spesielt dype.

Enkelheten her er egentlig genial, selv om det er en såkalt avansert sving. Nøyaktig det samme systemet gjelder også ute på banen, ikke bare fra utslaget. Det endrer seg imidlertid en smule når du nærmer deg greenen. Her får du nemlig se en liten spøkelsesball bevege seg over gresset når du slår, slik at du får større presisjon i slaget. Denne er naturligvis ikke helt presis på alle underlag, men gir en god pekepinn på hvor ballen vil ende.

Skråplan

Du må også ta hensyn til helningene på greenen i den avgjørende fasen av spillet. Disse vises flott ved et fargerikt rutenett, ikke ulikt det vi finner i Tiger Woods. I Everybody’s Golf kommer det imidlertid enda klarere frem hva som er opp og ned, noe som gir enklere putter og chipper. Igjen er vanskelighetsgraden relativt lav, men jeg kan ikke unngå å kose meg.

Underlaget du slår fra har mye å si i golf, men i dette spillet tilgir man spilleren for sine feil. Den eneste konsekvensen av å havne i bunker og rough virker å være at du må være enda mer konsentrert når du skal slå. Med et godt balltreff vil du i liten grad merke at du for eksempel ligger dypt i sanden. Du slipper som regel også å ta hensyn til køllevalg, siden spillet nesten alltid tar det riktige valget for deg. Det er forresten litt merkelig at ballen titt og ofte spretter ut av bunkeren, det har jeg aldri sett på en golfbane tidligere. Det flotte regnværet i spillet forandrer for øvrig forholdene noe. Ballen går blant annet tregere, men igjen er det ikke noe som skaper trøbbel for en erfaren spiller.

Vinden har derimot en sterkere innvirkning på slagene dine, spesielt om den kommer fra siden. Du kan følge med på vindretningen ved å kikke på vindmåleren eller å se pustene fare over skjermen. Det er imidlertid ikke alltid du får vite styrken på kastene før etter du har slått, så her må man gjette litt – jeg liker at man må ta litt sjanser. Vind forfra og bakfra er ikke like lett å bli klok på. Denne synes å ha langt mindre virking enn sidevinden. Slik vinddiskriminering trodde jeg virkelig vi hadde vokst fra i 2008.

Everybody’s Golf har seks flotte baner med spennende design. Her har utviklerne brukt fantasien godt, og det er både koselig og spennende å farte rundt fra tee til tee. Her varierer man fint med bygg, vegetasjon, bunkere og vann. Selv om konsekvensene av et bomskudd ikke alltid er så store, vil du jo hele tiden gjøre det så godt som mulig. Derfor bruker du tid til å studere de ulike banenes finesser. Dessuten har du en bred statistikk som du hele tiden blir mint på, og denne blir raskt ditt hjertebarn. Variasjonen kunne imidlertid vært større når det gjelder baneutvalget, man blir rett og slett litt for godt kjent med dem etter en stund.

Søtnos

Det meste er søtt og pent i dette spillet, ikke bare de nydelige banene. Spillfigurene er av det klassiske japanske slaget, med små kropper, store hoder og gigantiske øyne. Jeg gikk faktisk opp flere kilo bare av å feste øynene mine på Everybody’s Golf, så sukkersøtt er det. Animasjonene er gode på de mange minifigurene, og alle har unike svinger og ritualer før de skal slå. Ballfysikken er helt akseptabel, selv om jeg gjerne skulle sett at man brukte banens topografi enda mer aktivt. Da ville vi fått det litt mer uforutsigbart ute på banen.

Musikken følger opp det visuelle ved å gi oss en rekke lettbente melodier som øyeblikkelig fester seg til hjernebarken. På Okinawa-banen får du faktisk servert en trall som er mistenkelig lik en av dem vi finner i DS-spillet Zoo Keeper, så da vet du hvilket nivå man ligger på – denne musikken er farlig! Stemmegivningen gjør ikke stort ut av seg, men det fungerer utmerket i dette spillet. Dessuten elsker jeg når caddien min sier «stopp, stopp, stopp» når ballen er i ferd med å trille ut av greenen. Hun er bare så søt så søt.

Flerspillermulighetene er ikke veldig omfattende i Everybody’s Golf. Du kan spille vanlig «Stroke play» eller «Match play» lokalt, eller utfordre en kompis eller tre over nett. Dette fungerer stort sett på samme måte som enspillerdelen, med det ekstra krydderet at du faktisk har menneskelig motstand. Dessuten er lobbyen på nett veldig morsom, ja nesten en miniversjon av det etterlengtede Home. Når mine golfkompiser kommer på besøk er det nok fortsatt Tiger som er favoritten, World Tour passer kanskje aller best til alenekos – nei, jeg referer ikke til virtuell omgang med de flotte pikene i spillet.

Konklusjon

Everybody’s Golf: World Tour lykkes relativt godt å favne så bredt som mulig. Her har du nemlig et golfspill som passer utmerket for dem som ikke har et forhold til sporten. Det er enkelt, underholdende og innpakningen er så søt at ingen kan mislike det. Avslappende er det også, i tillegg til at enkelheten gjør det til et spill du kan spille en liten dose av i ny og ne. Likevel er Everybody’s Golf langt fra perfekt. Det burde nemlig vært mulig å gi erfarne golfere enn enda større utfordring om disse ønsker dette. Dessuten synes jeg baneutvalget er noe tynt. Slik sett hjelper det lite om man er aldri så pen, når man bare ligger på rygg og poserer.

Merk: Spillet må legges inn på harddisken og krever rundt 5 GB plass.