Beneath a Steel Sky (1994)
Ikke alle lot seg dra med av alt oppstyret rundt CD-Rom-systemenes økte lagringsplass og måter å fylle all plassen på. Britiske Revolution Software lanserte for eksempel det klassiske Beneath a Steel Sky i 1994, og dette var et rimelig tradisjonelt pek-og-klikk-eventyrspill med todimensjonale, håndtegnede bakgrunner i samme stil som LucasArts-spillene. Her foregikk handlingen i en dyster fremtidsverden preget av forurensning og sosiale ulikheter. Du fikk rollen som en person ved navn Foster, som hadde bodd hele sitt liv i ødemarken utenfor en gigantisk by. Plutselig ble han av ukjente årsaker arrestert og ført til byen. Men han klarte å flykte, og spillet skulle etter hvert utvikle seg fra en flukt fra autoritetene til en kamp hvor langt mer enn Fosters eget liv stod på spill.
Selv om Beneath a Steel Sky i utgangspunktet virker som et helt ordinært eventyr (om enn av høy kvalitet), hadde det flere spennende elementer. Brukergrensesnittet var for eksempel svært strømlinjeformet, og spillet hadde også et system som het «virtual theatre», som gav liv til de ikke-spillende figurene. De kunne utføre oppgaver og navigere rundt i verden uavhengig av spilleren, samtidig som det naturligvis var mulig å påvirke dem. Dette systemet ble egentlig innført i et tidligere Revolution-spill ved navn Lure of the Temptress.
Den største grunnen til at jeg nevner Beneath a Steel Sky i denne artikkelen er ikke spillet i seg selv, men hva det representerer. Ved siden av de mange eksperimentene med ekte film og 3D-grafikk kom det nemlig en jevn strøm mer tradisjonelle titler fra LucasArts, Sierra og en rekke andre utviklere, og noen av dem ? som Beneath a Steel Sky ? regnes som noen av nittitallets største klassikere. Beneath a Steel Sky kan du forresten laste ned helt gratis.
Tex Murphy: Under a Killing Moon (1994)
Etter at CD-Rom-spilleren hadde etablert seg på PC-markedet, var det etter hvert én ting alle snakket om: Interaktive filmer. Takket være den store lagringskapasiteten var en samlet spillverden overbevist om at det neste steget i medieutviklingen var kombinasjonen av spill og filmer. Den amerikanske spillutvikleren Access Software (kanskje mest kjent for golfspillene i Links-serien) hadde lenge eksperimentert med å ta i bruk «ekte» bilder og filmsnutter i spillene sine, med varierende hell. Men med Under a Killing Moon, som kom på fire CD-Rom-plater, knakk de nøtten og skapte et av tidenes mest minneverdige eventyrspill.
Under a Killing Moon fulgte privatdetektiven Tex Murphy, som bor i en postapokalyptisk versjon av Los Angeles. Han er prakteksempelet på en hardkokt, amerikansk privatdetektiv med et alkoholproblem og et hjerte av gull. Som i de gamle detektivklassikerne startet det hele med en vakker og mystisk blondine som behøvde hjelp med en tilsynelatende enkel sak ? som gradvis viklet stakkars Tex inn i en uhyggelig og svært farlig konspirasjon.
Med Under a Killing Moon droppet Access den tradisjonelle pek-og-klikk-modellen for eventyrspill. I stedet laget de en tredimensjonal verden som du fritt kunne utforske, nesten som i et førstepersons skytespill. Men det hadde ingen skyting; i stedet måtte du snakke med folk, løse en rekke nøtter og rett og slett drive godt, gammeldags detektivarbeid. Som i et tradisjonelt eventyrspill kunne du bruke musepekeren til å manipulere ting i spillets interaktive miljøer. Teknologisk sett var Under a Killing Moon svært imponerende, spesielt med tanke på at det kom ut allerede året etter Doom. Samtidig brukte spillet drøssevis av sekvenser med ekte video, og Tex Murphy selv ble faktisk spilt av spillets hoveddesigner, Chris Jones.
Av spillene i denne artikkelen er Under a Killing Moon blant de mest progressive, og mens det kanskje ikke gjør så mye at spill som The 7th Guest og Night Trap er glemt av industrien i dag, er det regelrett synd at konseptet Access kom opp med for dette spillet ikke lenger brukes av spillutviklere. Som de øvrige Tex Murphy-spillene er heldigvis Under a Killing Moon fortsatt i salg, hos Good Old Games.
Phantasmagoria (1995)
Sierra, som naturlig nok var interessert i å ta tilbake eventyrspillkronen fra LucasArts, var blant de første som kastet seg på trenden med interaktive filmer. Phantasmagoria ble utviklet av Roberta Williams, som vi husker fra Mystery House og King's Quest. Hun og mannen hadde kommet svært langt siden de utviklet teksteventyrspill i sin egen stue, og rådet nå over et selskap som hadde penger og ressurser til å hyre inn ekte skuespillere og filmteam.
Phantasmagoria ble et av deres mest påkostede spillprosjekter, og var et grøsserspill der du spilte forfatteren Adrienne. Sammen med mannen sin flyttet hun inn i en gammel herregård som en gang hadde tilhørt en kjent illusjonist. Ryktene ville ha det til at det spøkte på herregården ? og det er vel neppe noen gigantoverraskelse at ryktene hadde rett. Åndene i huset fattet interesse for Adrienne, og snart var hun i livsfare.
Spillet var på mange måter et helt tradisjonelt pek-og-klikk-eventyr, men i stedet for å kontrollere en håndtegnet eller 3D-modellert figur fikk du styre en scannet versjon av Adrienne. Når du gav henne beskjed om å gjøre noe, fikk du se hva som skjedde i kort videosnutt. Spillet hadde hundrevis av slike små videosnutter, for alle handlingene spilleren kunne gjøre. Oppløsningen var naturligvis svært lav, og det var ikke bare-bare å bytte ut en dataskapt figur med et menneske, men midt på nittitallet leverte Phantasmagoria en overveldende og fengslende opplevelse.
Phantasmagoria var det første av flere slike spill fra Sierra, og det mest kjente av dem alle må nok sies å være Jane Jensen-klassikeren Gabriel Knight 2: The Beast Within. I motsetning til de fleste interaktive filmene fra nittitallet kan Gabriel Knight 2 fortsatt by på mye moro, takket være grunnleggende godt spilldesign. Både Phantasmagoria og Gabriel Knight 2 kan kjøpes hos Good Old Games.
I den neste og siste delen av denne artikkelserien skal vi ta for oss hvordan sjangeren taklet overgangen til tre dimensjoner. Vi skal også se på eventyrspillenes litt merkelige utvikling i løpet av det siste tiåret.
