Med penger som mål
Sentralt i spillet står nemlig de såkalte "player corporations", eller spillerselskaper. Dette tilsvarer "guilds" eller klaner i andre onlinespill, men står frem som en langt bedre og markant funksjon i Eve. Et selskap opprettes og drives av spillere, og det er mulig å leie kontorplass på en av spillets mange romstasjoner. En romstasjon er likevel ingenting mer enn et grensenitt hvor du utfører forskjellige handlinger, og siden du ikke får treffe andre spillere her, er kontorplass-konseptet relativt vagt og gjennomsiktig. Et selskap styres av forskjellige posisjoner innad, med blant annet en sjef, personalsjef, økonomisjef og så videre. Hver av disse posisjonene er bemannet av en spiller som får kontroll over forskjellige deler av selskapets operasjoner. Selskaper utøver ofte krig mot hverandre, og det er nettopp dette som er kjernen i Eve. Livet som ensom romfarer kan være kjedelig og uinspirerende, men straks du kommer inn i selskapspolitikken og får venner å sosialisere med, blir spillet tildels mer meningsfylt.
Det er uheldig at Eve ikke på en tilfredstillende måte lar deg utvikle deg som et unikt medlem av universet. Selv om det finnes svært mange forskjellige og imponerende typer romskip, har du liten mulighet til å konfigurere akkurat ditt for å skille deg fra de andre spillerne. All kommunikasjon foregår gjennom tekst, og mangel på sosiale aktiviteter og menneskelige utrykksformer gjør det hele litt meningsløst som onlinespill.
Penger står sentralt i Eve. Det er penger som kjøper deg nye egenskaper, og det er penger som kjøper deg nye våpen, forbedret utstyr og nye skip. Innhold er ikke noe Eve gjør spesielt godt, og mens andre onlinespill skal ha deg til å nedkjempe stadig sterkere monstre slik at du etter hvert får tilgang til nytt innhold, er poenget i Eve å opparbeide deg en stadig større pengesum for å kjøpe deg nye materielle goder. Det er derfor synd at spillets viktigste, og stortsett eneste mål oppnås på svært kjedsommelige måter. Å grave etter mineraler i universets mange asteroider er det som hovedsakelig skaffer deg gryn, og dette gjøres ved å nærme deg en asteroide, velge målet og trykke på en knapp. Mineralene bringes deretter til nærmeste romstasjon hvor det kan selges eller foredles. Mineraler brukes til å bygge ting, og stortsett alle gjenstander i spillet kan bygges av spillere. Alt dette gjennomføres likevel ved hjelp av menyer og tekst, og er ikke en spesielt interessant eller givende prosess.
Underlig og lite belønnende
Det er naturligvis andre måter å skaffe penger på også, men disse er langt mindre vanlige og du nærmer deg ikke disse før et godt stykke ut i spillet. Rompirater florerer det av, og når du føler deg kompetent til å stå i mot disse, kan de være en kilde for penger, dog en noe usikker og vanskelig en. Bortsett fra penger er det liten vits i å gå til kamp mot andre, da det ikke eksisterer erfaringspoeng i Eve som det gjør i andre spill. Kamp utvikler ikke figuren din, men egenskapene dine forbedres i stedet over tid. For å trene deg opp til et nytt nivå i en egenskap, aktiverer du den ganske enkelt og får så beskjed om hvor lang tid det tar før treningen er ferdig. Dette varierer mellom alt fra noen timer til flere dager, og er fullstendig uavhengig av hva du gjør i spillverdenen. Dette forebygger forskjeller mellom spillere som spiller mye og dem som bare spiller av og til, men gjør det hele litt meningsløst da egenskapene ikke har et særlig fast holdepunkt i hvor god du er i spillet, eller hva du gjør mens du forbedrer deg. Eve handler kun om tid og penger.
Derfor er det heller ingen spesiell grunn til å gruppe opp med andre spillere for å kjempe mot fiendetlige skip, bortsett fra rivaliserende selskaper. Egenskaper forbedres over tid, og din innsats alene eller sammen med andre mennesker i kamp er fullstendig irrelevant. Egenskaper kjøpes med penger, og de trenes opp over tid enten du er innlogget eller ikke. Igjen kommer penge-poenget frem: Penger er alt, og den eneste grunnen til å gjøre noe som helst i Eve er for å skaffe det.
Å ta seg rundt i Eve foregår ved musen, og ikke med joystick eller keyboard. Dette er litt synd, og for dem som hadde ventet seg Freelancer-aktig fly-fysikk har noe helt annet i vente. For å bevege romskipet trykker du et sted i rommet med musepekeren, og der etter tar skipet seg automatisk frem til det stedet. Det finnes et stort kart over hele universet tilgjengelig i spillet, og du kan bruke knutepunkter og autopilot hvis du ikke ønsker å gjøre hele turen selv. Når du skal dekke større avstander kan du bruke "warp"-teknikken, noe som gir en imponerende grafisk effekt, men denne blir du naturligvis svært lei av å se ørten millioner ganger i løpet av ei uke. Kampene i spillet er ikke det helt store, og også her bruker du pek-og-klikk-konseptet, for så å se hele kampen utfolde seg automatisk uten spesiell innsats fra din side. Det hadde vært langt mer spennende hvis du måtte manøvrere deg rundt i førsteperson, kunne bruke joystick, og selv ha mulighet til å aktivt unngå raketter og lasere.
