Pengegalskap
Penger er roten til alt som er godt og vondt i Europa Universalis III. Disse genereres i all hovedsak gjennom handel og skattleggig. Du bør være svært aktiv med dine handelsreisende, og sende de til handelssentra for profitt. Her skal rivaler fra andre land konkurreres vekk, og det er faktisk en stor utfordring å bli dreven i dette yrket. Når du etter hvert får litt penger i pungen, bør du passe på at ikke du bruker for mye fra statskassen. Da fyker nemlig inflasjonen rett i været; pengene dine blir mindre verdt. Dermed blir varer og tjenester dyrere, og veien mot konkurs kortere. Heldigvis kan du ta opp lån, men da bør du være sikker på at du kan betale tilbake. Skulle du gå konkurs vil nemlig folket vende deg ryggen. I krigstider er det herlig å kunne beskatte dine bønder og bakere enda strengere, slik at du kan bruke pengene på det som virkelig teller: kuler og krutt.
Byene er din nasjons pulserende hjerter. Her kan du ikke bare rekruttere soldater og bygge skip, konstruksjonen av bygg er også viktig. Du kan oppgradere eksisterende bygg, slik at du får bedre produktivitet, eller føre opp nye. Disse kan eksempelvis gi deg økte inntekter, sterkere forsvar, bedre enheter, og nye enheter. Husk at byggingen gjerne tar over ett år, så tenk fremover. Europa Universalis III handler i all essens om å fordele ressurser, og det kan derfor være lurt å putte litt penger inn i byene – det får du igjen for.
Du som spiller er ditt lands gud, rett under deg er nasjonens hersker. Denne skiftes naturlig ut ved dødsfall, og han/hun har ulike kvaliteter på det militære, diplomatiske og når det gjelder handel. Dessverre kan du miste mye av styringen hvis nestsjefen dør på et ubeleilig tidspunkt. Hvis det ikke finnes en tronarving, kan du risikere å bli en vassal – en slags slave av et annet land. Da innskrenkes dine diplomatiske muligheter, noe som er svært kjedelig for småaggressive sofageneraler. Om tronarvingen er for ung til å overta får vi et lignende scenario, men makten er i hvert fall ikke hos et annet land. Herskeren kan ha opp til tre rådgivere, som kan gi nasjonen store fordeler. Én rådgiver kan for eksempel gi et økt antall handelsreisende, mens en annen stimulerer rekrutteringen av diplomater.
Nasjonen formes etter måten du leder den på, i motsetning til forgjengeren styres du ikke av skriptede historiske begivenheter. Styringssett, militær politikk og beskatning – alt avhenger av hvordan du ter deg. Med jevne mellomrom har du muligheten til å gjøre omveltninger i det politiske systemet. Dette har selvsagt sine fordeler, men ulempen er svært ofte at du får folket i mot deg. Vær derfor varsom og tenk godt igjennom endringer, du må være løsningsorienter på lang sikt. Nasjonen din får også sjansen til å tilegne seg en rekke nasjonale ideer. Disse ideene, eller dygdene, gir også store fordeler. Hvis du er glad i å utforske nytt land, kan du sette dette som en idé. En annen kan føre til at innbyggerne godtar høyere skatt, eller at prisen på bygg blir lavere.
Paven og det hellige romerske imperiet hadde enormt mye makt i den glade middelalderen. Pavedømmet kan påvirkes ved å gi sjenerøst til de ulike kardinalene. Hvis du får flertall her, har du kontroll over pavedømmet. Dette gir fordeler som flere diplomtater og økt prestisje. Det hellige romerske imperiet kan "vinnes" ved at du har et godt forhold til landene som velger keiseren. Hvis nok av dem støtter deg, blir du keiser ved neste korsvei. Kontroll her er en skikkelig gullgruve, du får blant annet enorme fordeler når det gjelder menneskelige ressurser og stabilitet i riket.
Fremtid i fortid
3D-grafikk har kommet for å bli i strategispill, det kan vi slå ettertrykkelig fast når en tittel som Europa Universalis III har frisket opp grafikkmotoren. Den er enkel, men fungerer svært tilfredsstillende. Hvis du zoomer inn ser du detaljer som trær, gress og dine egne soldater. Litt lengre unna ser du tropper og landegrenser, og det blir dermed lettere å få et helhetsinntrykk av ditt nærområde. Du kan også skifte mellom en rekke kartmoduser. Dette kan raskt bli nødvendig, da den vanlige modusen ikke er veldig enkel å bruke med tanke på grensene. Det politiske kartet viser grenser og provinser mye klarere, og jeg bruker denne for å ikke bli overrasket av fiendtlige tropper i bakrommet.
Lydbildet er sterkt preget av musikken, først og fremst siden det er lite annen lyd å høre i dette spillet. Pompøs musikk strømmer ut av høytalerne hele tiden, og det er fint å oppleve at denne forandrer seg i takt med det som skjer i spillet. Hvis det blir krig, blir også musikken mer dramatisk – akkurat sånn det bør være. På nært hold kan du også høre fuglekvitter og annen miljølyd. En liten, men nesten umerkelig detalj.
Flerspillerdelen skiller seg ikke stort fra enspillerbiten, og det betyr at de du spiller mot må være minst like tålmodige som deg. Hvis så er tilfellet er Europa Universalis III et perfekt spill for et helge-LAN, der man låser seg inne og svelger nøkkelen. Det er deilig å ha menneskelig motstand i et spill som frir til så mange iboende egenskaper hos menneskeheten, det være seg gode eller dårlige. Dessuten er det ingen ulempe at flyten i spillet er som en drøm, selv om dere spiller over nett.
Konklusjon
Hvis du kan klare deg uten episke slag og raske kriger med smell og pang, da er Europa Universalis III strategiperlen du har dykket håpefullt etter. Skillet mellom natt og dag blir uvesentlig når stormannsgalskapen tar over, her er det du som former historien. Herlig musikk akkompagnerer et fint verdenskart på en glimrende måte. Valgfriheten er enorm, både når det gjelder hvilket land du skal herske over, og hvordan du regjerer. Her kan du være aggressiv, diplomatisk, slu eller grådig. Uansett personlighet, Europa Universalis III bør ha en god mulighet til å mette dine behov. Husk bare på at du unngår å skryte av dine militære bragder i det offentlige rom. Napoleoner har Norges galehus allerede mer enn nok av.
