Europa Universalis II er et av mine absolutte favorittspill innen strategisjangeren. Det er ikke bare på grunn av den gode spillbarheten, friheten og varigheten, men også det faktum at spillet er tilnærmet 100 prosent historisk korrekt. Spillet har faktisk hatt en direkte effekt på mitt liv, et større komplement er det vanskelig å gi et spill. Tittelen var nemlig en medvirkende årsak til at historieinteressen vokste så voldsomt at jeg valgte å studere emne på Blindern. Tre interessante år, men nesten helt bortkastet for en som ikke vil bli historiker eller lærer. Jeg har bachelorgraden, vil Europa Universalis III hjernevaske meg til å gå for master? Vi har testet enspillerdelen.
Animert Risk
Europa Universalis III handler først og fremst om å ivareta din nasjons og ditt egos beste interesser. Det er et Risk-inspirert strategispill i sanntid, som omfatter absolutt hele verden i perioden 1453–1789. Over 300 år med rivende utvikling, tonnevis med kriger, og politisk evolusjon. Hele 250 nasjoner higer etter at du skal bli deres nye hersker, og hver eneste av dem har unike styrker og svakheter. Du skal for eksempel være uhyre tålmodig om du vil utrette noe militært med Norge, i motsetning til en av tidens supermakter. De fleste nasjonene er delt inn i regioner som kan være mer eller mindre selvstyrende, slik som Bjørgvin og Adger for Norges del.
Når du starter opp spillet får du umiddelbart inntrykket av hvor fritt du står til å skape din egen spillopplevelse, uten at du må forholde deg til oppgaver og målsetninger. Du bestemmer selv når det hele starter, og når nok er nok. Det er ingen fasit på hvordan du "vinner" som enehersker. Du kan bli en stormakt økonomisk, diplomatisk eller militært. Men det ene betinger det andre, en blakk nasjon skal for eksempel slite med å rekruttere en slagkraftig hær. Europa Universalis III handler om balansegang, en balansegang som kan gi deg det lille ekstra verdens andre stormakter mangler. Frihet til tross, det er hele tiden et korrekt historisk bakteppe som skaper autentisitet og gjør tittelen enda mer interessant.
Hver nasjon har sin unike vanskelighetsgrad, avhengig av ressurser, politisk infrastruktur og det generelle maktapparatet. England er eksempelvis mektige på de fleste felt, men har til gjengjeld større sjanser for å skaffe seg fiender. Tar du Norge får du stort sett være i fred, men det vanskeliggjør også ekspansjon av landområdene. Hver nasjon har også ulike felt de er spesielt gode på fra start, slik som Englands skipsbygging. Etter hvert som tiden går vil flere slike egenskaper se dagens lys, avhengig av hva du bruker tid og ressurser på.
Tidkrevende
Ting tar tid i Europa Universalis III, akkurat som de gjorde det i gode, gamle dager. Enheter bruker den tiden det faktisk tar å forflytte seg fra A til B (verdenen er delt opp i soner). Her er det ikke noe som går unna i en fei. Det samme gjelder bygging og diplomatiske avgjørelser. Tålmodighet er kanskje en dyd, men spoling har aldri skadet noen nevneverdig. Du kan sette maskineriet ditt i gang, for så å gjøre at tiden går raskere. På den måten blir du kvitt en del dødtid, uten at du går glipp av dyrebar tid til produksjon og troppeforflytninger.
Penger er noe alle trenger, da spesielt når et stort imperium skal bygges opp og holdes ved like. Hovedkilden for inntekter er selvsagt skattesystemet, her kan du tyne dine undersåtter for hva de er verdt. Det er herlig med klingende mynt i kassa, men en aggressiv skattepolitikk har sin pris. Som folk flest er ikke innbyggerne i dine provinser spesielt glad for å betale deler av sin inntekt til staten. For høy skattelegging kan føre til uro og i verste fall opprør. Derfor er det viktig å finne en balansegang mellom ressursbruk og skattelegging.
Det er svært sjelden man bygger en stor nasjon alene, og en nyhet i Europa Universalis III er at du kan ansette opptil tre rådgivere som hjelper deg med den vanskelige oppgaven. Rådgivere koster penger, og de riktige gode selger seg ikke billig. Til gjengjeld sørger disse pengeslukene for et mer harmonisk rike. Rådgiverne er ikke hvem som helst, og du kan blant annet hanke inn personligheter som Isaac Newton, Wolfgang Amadeus Mozart og René Descartes.
Utvikling
Nasjonbygging betyr også teknologisk utvikling. I her kan du bygge en rekke konstruksjoner i hver provins, og disse kan oppgraderes kontinuerlig. Dermed kan du sørge for blant annet bedre skatteinnkreving og et større spenn av militære enheter. Disse enhetene er delt opp i conscripts (verneplikt) og leiesoldater. Her er førstnevnte billigst og mest lojale, men de tynner til gjengjeld ut befolkningen din. Teknologien gjør for øvrig stadige fremskritt, og gir deg diverse bonuser avhengig av hvilken styringsform du har.
Når det gjelder styringsform blir den kraftig påvirket av hvordan du ter deg overfor dine egne borgere og de andre nasjonene i verden. Enten du er diktatorisk eller folkets mann, styringssettet vil legge føringer på ditt rike. Eksempelvis kan én styringsform sørge for at naboene dine er mer tolerante, mens en annen gjør flere og flere fiendtlig innstilte til deg. Slike parametere er det mange av, og du må tenke nøye igjennom dine handlinger og eventuelle reformer for å ikke havne helt på skråplanet. Religion spiller også inn her, du kan faktisk bruke misjonærer som et aktivt våpen mot nasjoner av en annen overbevisning. Pass bare på at du ikke fremmedgjør ditt eget folk med voldsomme omveltninger.
Noe av det fineste med Europa Universalis III er de diplomatiske mulighetene du har. Sverdet er langt i fra alltid det mektigste våpenet du kan svinge, du kommer ofte like langt med kløkt og tålmodighet. Du kan forhandle om det meste med andre nasjoner. Allianser, kongelige bryllup, militær tilgang og handelsavtaler er bare noen av forhandlingskortene. Hvis du ikke er fornøyd med en nasjon kan du komme med trusler og i verste fall erklære krig, men husk at du ikke kan angripe hvem som helst. Du må ha "casus belli", nærmere bestemt en grunn til å gå til krig. Derfor kan du ikke erobre verden på et par uker, diplomati og ære står nemlig sterkt. Denne begrensningen er fin, det kreves litt av innmaten i hodet ditt for å mestre spillet. Militære muskler alene er ikke nok.
Pusset opp
Mens Europa Universalis II tok rennafart og dreit i fancy grafikk, har oppfølgeren litt mer å vise til visuelt. De ulike landområdene fremstår som mer levende, med trær, små byer og korrekt topografi – dessuten ser vannet mye bedre ut. Enhetene er i 3D, men detaljvariasjonen er borte som dugg for solen. Brikkene på verdens største sjakkbrett blir dermed litt for like i mine øyne. Menysystemet er enkelt å forholde seg til, noe som trekker opp for nye spillere. Forgjengeren kunne være litt innfløkt når det kom til grensesnittet. Noen småfeil er det også å spore. Enheter kan forsvinne i løse lufta, eller vandre seg vill på de merkeligste steder. Men slike småting blir helt sikkert fikset til den ferdige versjonen.
Store titler kan også vise anonymitet, og lydbildet i Europa Universalis III er en svært grå mus. Her er lydeffektene i vår sniktittversjon enkle og sjeldne, litt mer action hadde kanskje ikke vært å forakte? Til gjengjeld er musikken så pompøs at du nesten ikke merker den øvrige mangelen på lyd. Spillet kjører på med 17. mai, 4. juli og nyttårskonsert i Wien på en og samme gang. For det meste er musikken som honning for ørene, men enkelte spor er rett og slett for mektige. Da er det godt at man har en volumknapp i nærmeste omkrets som kan skru på.
Konklusjon
Nyhetene er kanskje ikke omveltende og overveldende i Europa Universalis III, men totalopplevelsen er minst like god som forrige gang et Europa Universalis-spill kom på markedet. Her kan du boltre deg i hele verdens konflikter. Paradox Interactive er en ekspert på denne sjangeren, og man trollbindes av dybden og underholdningsverdien. Timene flyr, og omverdenen kan bare seile sin egen sjø. Sniktittversjonen er ikke feilfri, men utviklerne har god tid til å rette opp diverse småplukk før utgivelsesdatoen første kvartal 2007. Spill av denne typen gir meg følelsen av å sitte foran en åpen peis med et pledd rundt meg og en varm kopp kakao – det er rett og slett koselig til fingerspissene.
