Om å komme seg rundt i Europa
Vi møtes av en introduksjonsfilm som gleder og skuffer i like stor grad. Den forteller historien om en gutt som drar til storbyen for å oppleve eventyret; en åpenbar parallell til det du selv skal oppleve. Fortellerstemmen er perfekt, oppbygningen er god, og filmen klarer å formidle en ektefølt fascinasjon for middelalderens storbyer gjennom øynene på den unge gutten. Dessverre ser 3D-menneskene ut som nettopp det - 3D-modeller, og ansiktsanimasjonen er dårlig. I et forsøk på en "sentimental" avskjedsscene, blir dette uutholdelig. Ingen føler empati for en kald dukke.
Heldigvis er presentasjonen i spillet forøvrig gjennomført og god. Europas menyer er behagelige å se på, og grensesnittet ser pent ut. Imidlertid er det på ingen måte selvforklarende. Opplæringskurset er derfor elementært, og tar for seg alle sider ved spillet på en grei måte. Fortelleren/kommentatoren gjennom spillet fortjener dessuten kreditt for sin innsats. Stemmen hans passer utmerket til middelaldersettingen, og maner til å hente to stearinlys til før man setter seg ned for alvor.
Ettersom Europa 1400 først og fremst er et strategispill, vandrer du ikke rundt i byen i førsteperson, men gjør dine valg fra et mer oversiktlig fugleperspektiv. Riktignok kan du senke kameraet ned til bakkenivå, men du får likevel ikke følelsen av å oppleve byen fra et personlig ståsted, slik du ville gjort i virkeligheten, og det er faktisk litt synd. Tenk hvor fantastisk det kunne være å følge arbeiderne dine hjem om kvelden, eller slå av en prat med forhandlerne på markedsplassen! Spillet kretser rundt en del viktige steder i byen, som du stadig vil vende tilbake til.
For å unngå at navigasjonen blir for omstendelig, kan disse derfor mappes til ulike F-taster. Vel inne i et av de mange husene du kan entre, får du raskt oversikt over rommene via et lite kart. De ulike oppgavene kan så utføres ved å klikke på representative gjenstander i rommene, og her kommer en av mine innvendinger: Det finnes ingen annen måte å utføre de ulike oppgavene på, enn å flakse rundt i 3D på jakt etter riktig gjenstand. Riktignok er navigasjonen innendørs elegant forenklet, med bare fire-fem mulige kameraplasseringer, men jeg hadde likevel foretrukket å alternativt kunne utføre oppgavene med en liten, rask meny.
Langsom spillflyt
Men så er da heller ikke Europa 1400s spillflyt avhengig av et lynraskt grensesnitt. Spillet spaserer langsomt av gårde, og du får aldri følelsen av å ha for dårlig tid til å få gjort det du skal. Føler du at du bruker for mye tid på et foretak, kan du ansette en annen til å gjøre jobben for deg, så du får konsentrert deg om viktigere foreliggender. Spillet foregår i sanntid innenfor hver tur, for så å gjøre opp status for året som har gått. Hver tur representerer en dag, men samtidig et år og en årstid. Det betyr at sommeren 1400 ved turens slutt blir høsten 1401. En tur tar en god stund, jeg vil anslå om lag ti minutter, men ikke så lang tid at spillet ikke maner frem den viktige 'bare en runde til'-trangen. En blir rett og slett sittende.
Målet for økten er det også opp til deg å bestemme. Europa bør kunne gi tilfredsstillende utfordring for hvem som helst, med fem byer med ulike forhold, fem vanskelighetsgrader, og en masse ulike målsettinger. Disse kan være alt fra å tjene opp en viss mengde kontanter, til å bli erkebiskop eller ledende politiker. Det er også mulig å spille et fritt spill, uten definerte mål. Men selv med alt dette, skinner det igjennom at spillet kunne nytt godt av en kampanjemodus, med basis i den gode fortellingen. Her er virkelig muligheten til stede for å male ut en god historie, og det er synd den ikke benyttes.
Skjønt, men samtidig keitete
Grafikken i spillet er god. Byene du beveger deg i, omringes av bymurer som ser brukbare ut, og tekstureringen av husene og bakken inne i selve byen er heller ikke så verst. Trærne lider riktignok av at de kun består av et par-tre todimensjonale plater, men det er vi jo vant til. Men det som virkelig gjør den visuelle helheten så sympatisk, er måten de ulike årstidene portretteres med stemning og skjønnhet, og de detaljerte og flotte interiørene. Yrkene har arbeidsværelser som ser vidt forskjellige ut, og dette hjelper deg å leve deg inn i rollen. Som tyv har du for eksempel tilgang på et eget hemmelig kammer, som unektelig føles bra.
Dessverre er menneskefigurene og animasjonen en definitiv nedtur. Alt fra bryllup til rettssaker mister mye av min interesse på grunn av de keitete, personlighetsløse modellene, som på ingen måte overbeviser som levende individer. Et klassisk eksempel er hunden som fra tid til annen 'glir' rundt i byen. Du leste riktig, beina beveger seg faktisk ikke overhodet. Morsomt, men neppe med vilje. Spillet glimter riktignok til innimellom, med små perler som f.eks pilende mus i kjelleren, men generelt er animasjonen en av de viktigste årsakene til at spillet ikke skårer høyere. Blandingen av hva som settes stemme til av dialogen, og hva som bare sies med tekst, er også uheldig. Mellomsekvensene ender opp som en litt rotete grøt, og mangler dessuten ofte dramatisk nerve. Synd, ettersom disse sekvensene delvis fungerer som "belønning" for hva du har utrettet.
