Euro Truck Simulator har et enkelt og jordnært konsept: Her må du kjøpe en lastebil, som du så må bruke til å frakte varer over store deler av Europa (verken Skandinavia eller Storbritannia er med, dessverre). Du står fritt til å velge hvor du vil dra og hvilke kontrakter du vil godta. Etter hvert som du tjener penger på å utføre jobber, kan du oppgradere bilen din, kjøpe tilgang til nye territorier og muligens også kjøpe en ny bil, om du synes den gamle går litt for langsomt. Det er nesten litt som Elite på landeveien, og som King of the Road beviste allerede i 2002, er dette et konsept som kan fungere overraskende godt.

Motorveiens småkonger

Når du har valgt en destinasjon, fått tilhenger på bilen og fylt opp tanken, bærer det ut på motorveien. Avstandene mellom byene i Euro Truck Simulator er naturligvis bare en brøkdel av den virkelige avstanden, men tro ikke at en reise fra Brüssel til Roma er over på et minutt. Det tar lang tid å reise mellom byene, og med tanke på at dette spillet fokuserer på realisme fremfor fantasi, er disse reisene omtrent like hendelsesrike som en vanlig kjøretur til jobb eller skole.

Du kjører bortover motorveien, foretar noen forbikjøringer her og der, prøver å unngå å få fartsbot, og fyller tanken samtidig som du får deg litt søvn underveis. Av og til tar du en titt på kartet, for å sikre at du faktisk er på vei til Roma, og ikke ender opp i Barcelona.

Høres det ikke artig ut? Vel, selv om jeg ikke vil beskrive det som «moro», har det sin sjarm. Euro Truck Simulator minner i så måte litt om Ship Simulator-spillene. Det er ikke spesielt spennende, men det skurer og går, og etter hvert kjører du på autopilot samtidig som tankene vandrer til helt andre ting. Det er, merkelig nok, litt avslappende. Selv om all logikk tilsier at det burde være dørgende kjedelig, opplevde jeg det ikke slik.

Det økonomiske elementet sørger også for at spillet blir litt mer interessant. I og med at du alltid har et mål med det du gjør, føles det ikke meningsløst å kjøre frem og tilbake på motorveien. Du vet at du får en belønning, i form av penger som du kan bruke på å forbedre bilen eller spare til det neste store målet (som kan være en ny bil, adgang til et nytt territorium eller rettigheter til å kjøre farlig last).

Kjedelige motorveier

Men når det er sagt, kunne det vært veldig mye artigere. Euro Truck Simulator klarer nemlig aldri å tilby like god underholdning som King of the Road gjorde. Vi kan jo begynne med veiene. I Euro Truck Simulator kjører du nesten utelukkende på motorveier, og da helst typen med seks felt. Her får vi ingen svingete alpeveier i Sveits, ingen skumle grusveier i Øst-Europa, og ingen idylliske landeveier i Frankrike. Bare motorveier, motorveier og enda flere motorveier.

Dette er kjedelig i seg selv, men det som virkelig hindrer Euro Truck Simulator i å være i nærheten av et godt spill, er måten det er strukturert på. I starten får du nemlig bare tilgang på en ørliten bit av Europa, med en håndfull byer og veier. For å låse opp større områder, må du tjene penger - mye penger. Resultatet er at du kjører frem og tilbake, på de samme veiene, mellom de samme to eller tre byene, om og om igjen, i time etter time. Sjansene er store for at du blir lei før du i det hele tatt får mulighet til å låse opp en ny del av europakartet.

Fartsgrenser er for pyser

Hvis du har tålmodighet til å spare opp nok penger til å kjøpe en ny lastebil (du kan velge mellom en rekke populære europeiske modeller, men ingen av dem heter det de gjør i virkeligheten), kommer den neste, og kanskje største, skuffelsen: Fartsgrensene. De aller fleste veiene i Euro Truck Simulator har nemlig en fartsgrense på 90 kilometer i timen, og det er faktisk ikke uvanlig med seksfelts motorveier hvor fartsgrensen er 80 kilometer i timen.

Så når du kommer der med det nye gliset av en lastebil, og endelig har mulighet til å komme fra A til Å litt kjappere, er resultatet bare at du får den ene fartsboten etter den andre. På en tur mellom Lisboa og Warzawa (som forøvrig tok cirka én time), plukket jeg med meg 21 fartsbøter. Dette var uten å kjøre raskere enn jeg følte var forsvarlig. Hvis du ønsker å være lovlydig, må du pent kjøre akkurat like langsomt som du kunne med den første bilen din, noe som egentlig fjerner hele poenget med å kjøpe ny lastebil i utgangspunktet.

Jeg er selvsagt klar over at lastebiler ikke er fartsmonstre, og det er visstnok heller ikke realistisk med høyere fartsgrenser for lastebiler, men når spillet tross alt tilbyr biler som klarer å kjøre langt raskere enn 90 km/t med full last, bør vi få etter mitt skjønn lov til å bruke dem uten å bli straffet hele tiden. Dette er tross alt et spill.

King of the Road er fortsatt bedre

Det er veldig synd at Euro Truck Simulator viser seg som en såpass laber spillopplevelse, spesielt med tanke på at King of the Road (som i seg selv var langt fra noe perfekt spill) gjorde mange viktige ting bedre for seks år siden. Ta veiene, for eksempel. King of the Road hadde alt fra svingete fjellveier til ørkenruter og motorveier. Resultatet var ikke bare mer variasjon, men bilkjøring som faktisk utfordret deg. Det krevde litt mer oppmerksomhet å kjøre en stor trailer på en liten vei, og dermed ble det mer underholdende.

Et annet element var at King of the Road gav deg knappe tidsfrister, og motstandere som du kunne prøve å slå for å få mer penger. Dette var kanskje ikke særlig realistisk, men det la til et konkurranseelement som gjorde gameplayet mye mer vanedannende. I tillegg var det mulig å finne risikofylte snarveier, som man kunne tjene (eller tape) god tid på. Og sist, men ikke minst, var hele verden låst opp fra starten av, slik at du slapp å kjøre de samme rutene om og om igjen hele tiden.

Slapp grafikk og lyd

Euro Truck Simulator er ikke særlig imponerende, visuelt sett. Lastebilinteriørene er flotte, både utvendig og innvendig, og de andre bilene på veien er detaljerte nok, men omgivelsene holder et veldig lavt nivå. Totalinntrykket er egentlig greit nok, selv om de verste «grafikkhorene» nok vil være uenige. Det er imidlertid sikkert at flere detaljer og mer spennende omgivelser hadde kunnet gjøre kjøringen mellom byene til en mye mer interessant opplevelse. Heldigvis er det en viss variasjon i forhold til omgivelsene, slik at ikke alle veiene er klin like.

På lydsiden skuffer spillet litt. Lydene fra lastebilene og motorveien har jeg ikke noe å utsette på, men hvor er radioen? Eller CD-spilleren? Med unntak av tittelmelodien er det ingen musikk i dette spillet, og det er heller ingen mulighet til å spille egen musikk. Som jeg påpekte i King of the Road-omtalen, er dette en type spill som virkelig hadde tjent på en radiofunksjon á la GTA - hva er vel en lang biltur uten radio? GTA-aktige radiostasjoner er kanskje litt mye å forvente av en liten tsjekkisk utvikler, men litt musikk eller en CD-spiller kunne de nå i det minste ha gitt oss.

Om du har lyst til å teste dette spillet er det én ting du absolutt bør ha, nemlig et greit ratt. Jeg er klar over at dette ikke er en type spill man nødvendigvis gidder å kjøpe dyrt spilltilbehør for å spille, men om du ikke har ratt, eller i det minste en analog kontroller, bør du holde deg langt unna dette spillet. Forskjellen mellom å spille med tastatur og ratt er nemlig som natt og dag. Samtidig opplevde jeg noen småproblemer med rattet mitt – blant annet måtte jeg konfigurere styreaksen på nytt hver gang jeg hadde alt-tabbet meg ut av spillet.

Konklusjon

Noen vil ta en kjapp titt på spillets konsept, og automatisk konkludere med at det er søppel. Det er ikke et synspunkt jeg er enig i. Selv hvor hverdagslig det høres ut å kjøre lastebil, er det ikke til å komme unna at spillet har et visst vanedannende element. Det er artig å reise rundt i Europa på jakt etter gode inntjeningsmuligheter, og om du har et ratt, gir også selve kjøringen en viss tilfredsstillelse.

Men samtidig kunne Euro Truck Simulator, ved hjelp av noen relativt enkle grep, vært mye bedre å spille. Mer variasjon i forhold til veier, mulighet til å kjøre mellom flere byer i starten og høyere fartsgrenser (eller mer realisme i forhold til fartskontroller) hadde gjort det hele langt mer underholdende. Det å kjøre lastebil behøver ikke å være så monotont som det er i Euro Truck Simulator, noe King of the Road er et klart bevis på.

Jeg har stor sympati for uavhengige utviklere som SCS Software, og jeg både forstår og setter pris på det de prøver på med dette spillet. Men de har rett og slett ikke gjort en god nok jobb til at jeg vil anbefale Euro Truck Simulator til andre enn de aller mest interesserte. Forhåpentligvis klarer de russiske konkurrentene deres i Softlab-NSK snart å gjøre ferdig King of the Road-etterfølgeren Rig'n'Roll, slik at vi får noen ferske ideer inn i en sjanger som ikke har godt av at så godt som alle spillene i den kommer fra samme utvikler.