Etter at Link bekjempet Ganondorf og brakte fred til eventyrlandet Hyrule, dro den grønnkledde helten ut på reise i håp om å finne sin bortkomne fekumpan, Navi. Det han fant i stedet var et helt nytt eventyr. I det ukjente landet Termina har månen gått ut av sin vante bane på himmelen og holder på å falle mot jord, takket være rampete Skull Kid og den ondskapsfulle masken som påvirker ham.
Link har dermed tre dager på seg til å stanse Skull Kid, binde maskens krefter, og redde Termina fra den sikre undergang. Så langt høres det ut som et helt vanlig Zelda-spill. Finn gjenstander og våpen, bekjemp monstre, redd verden. Majora's Mask er derimot litt mindre tradisjonell enn resten av serien. Likevel fortjener det en plass på hylla ved siden av sine forgjengere og etterkommere, og i den nye, relanserte 3DS-utgaven har det femten år gamle spillet blitt enda bedre.
Om igjen og om igjen
Majora's Mask føles som TV-serien Twin Peaks, filmen Groundhog Day, en håndfull Zelda-klisjéer ble kjørt sammen i en blender med et par gram LSD. Det er et spill som umiddelbart virker kjent, men likevel annerledes enn hva du har opplevd før.
Etter en kort introduksjonssekvens havner du i Clock Town, Terminas knutepunkt. Her må du av helt egen maskin finne ut av hva som må til for at du kan komme deg inn i klokketårnet der Skull Kid har gjemt seg. Ikke bare har han stjålet okarinaen din, han har også forvandlet deg til en liten Deku Scrub, så her må det kløkt og tålmodighet til framfor styrke og fektekunst.
Til å begynne med føles det overveldende, men samtidig er det et godt avbrekk fra spill som uavbrutt mater deg med informasjon når du bare har lyst til å finne ut av ting på egen hånd. Clock Town fungerer som din introduksjon til spillet, rollefigurene og mekanikkene du har å leke med. Sakte, men sikkert finner du ut av nye ting og lærer deg hvordan alt henger sammen.
Det interessante med Majora's Mask er at hele spillet er en kamp mot klokken. Som nevnt har Link tre dager på seg på å stanse månens ferd mot bakken. Disse tre dagene går så usannsynlig fort at selv en erfaren helt ikke får tid til å gjøre alt. De 72 timene varer knapt i 72 minutter i tid utenfor spillet, og klokken går stort sett hele tiden. For å hanskes med dette kan Link skru klokken tilbake og starte hele syklusen på nytt igjen.
Hva er nytt?
I og med at dette er en relansering til en ny konsoll har både det grafiske og det spillmekaniske fått et løft fra utgaven vi spilte på Nintendo 64 for femten år siden. Det som før var flatt og grumsete har nå blitt mer levende og detaljert. Fargene er sterkere og bildeskarpheten er upåklagelig. Oppussingsarbeidet er omhyggelig gjort og jeg setter enormt stor pris på denne relanseringen.
Spillet ser definitivt best ut på den nye 3DS-en, men holder seg ganske bra på den gamle også. Den største forskjellen ligger i detaljnivået, som er mye bedre på den nye 3DS-konsollen. 3D-effekten er også mer behagelig og stabil. Begge konsoller slet også med stotring i bildefrekvensen da 3D-bryteren stod på maks. Et enormt problem var det absolutt ikke, men likevel merkbart og plagsomt.
Rent mekanisk er det mye som er likt, med noen små forbedringer her og der. Mens selve spillingen foregår på 3D-skjermen har du tilgang til våpen, utstyr, kart og masker på berøringsskjermen. Start- og select-knappene henter opp loggboken din, som betyr at du må knote litt med stylusen hvis du vil inn i en meny for å utstyre deg med noe nytt.
Med litt planlegging kan du holde knotingen gjennom menyene til et minimum, men det ble innimellom litt mye frem og tilbake for min smak, spesielt hvis jeg måtte bytte mellom flere forskjellige masker eller våpen i løpet av kort tid. Har du den nye 3DS-en kan du manipulere kameraet med den nye C-stikka, alternativt kan du bruke en Circle Pad Pro til å gjøre det.
Spillet som delte fanskaren
Jeg merket fort hvorfor Majora's Mask er så elsket og hatet blant Zelda-fansen. Å ha et tidspress hengende over seg gjør at selv den minste handling føles enten veldig viktig eller fullstendig bortkastet avhengig av hvor mye eller lite tid du bruker på det. Det er en stressende opplevelse i begynnelsen, men du lærer deg etter hvert ulike teknikker for å hanskes med tidspresset. Du kan blant annet få tiden til å gå saktere slik at du kan spare dyrebare sekunder hvis det trengs. For de som er vant med klassikerne A Link to the Past eller Ocarina of Time blir dette et veldig annerledes spill.
Selv har jeg ikke noe enormt personlig forhold til Majora's Mask. Grunnet mangel på Nintendo 64 i barndommen fikk jeg kun opplevd de to Zelda-spillene som kom ut til denne konsollen stykkevis og delt gjennom venner. Nå som jeg har fått mulighet til å virkelig sette meg inn i spillet innser jeg at jeg har gått glipp av noe, og at Majora's Mask fungerer meget godt både som et Zelda-spill og som et fullverdig action-eventyr.
I de fire delene av Termina ligger det et tempel der et ondskapsfullt monster har gjort livet surt for innbyggerne. Sumpvannet har blitt forgiftet, fjellet utsettes for snøstormer, havområdet er fullt av farlige monstre, og dalstrøket har blitt oversvømt av hatefulle ånder. Ved å reise til de fire templene og bekjempe monstrene frigjør Link én av fire voktere som på slutten av spillet vil hjelpe ham med å stanse månens ferd mot bakken. Denne vante Zelda-strukturen er likevel bare halve spillopplevelsen.
Majora's Mask er nemlig proppfullt av sideoppdrag, flere enn noe annet Zelda-spill jeg har spilt tidligere. Overalt i Termina støter du på mennesker som har mistet noe eller trenger hjelp til å løse et spesifikt problem i livet deres, fra de enkleste småting til enorme, personlige vansker som må løses. Det er her den andre halvdelen av spillet kommer inn.
Maskene er nøkkelen
I TV-serien Twin Peaks tok regissør David Lynch og manusforfatter Mark Frost det hverdagslige småbylivet og snudde det på hodet. Alt i Twin Peaks, både byen og TV-serien, er litt rart. Akkurat rart nok til at det blir urovekkende for seeren. Litt sånn er det å spill Majora's Mask. Alt fra musikken til figurmodeller og bildeteksturer er hentet fra Ocarina of Time, men vris akkurat nok om på til at det blir annerledes og litt urovekkende. Velkjente personer blir slengt inn i nye roller og gitt nye personligheter. Likevel føles det aldri som om Nintendo går opp gamle stier.
Når du trasker rundt i Termina til døgnets ulike tider treffer du på kjente og ukjente personer som følger faste rutiner. Etter hvert som du lærer deg rutinene deres kan du bryte inn i dem på ulike måter og potensielt bidra til å gjøre livene deres bedre enn tidligere. Dette resulterer som regel i en hjertebit, våpenoppgraderinger eller en spesiell maske som lar deg utføre spesifikke handlinger. For å holde styr på alt du observerer eller hører rykter om har du en hendig loggbok som blir en meget god hjelper utover i spillet.
Maskene er nøklene du trenger for å løse folks problemer, men akkurat hvordan du får tak i disse er opp til deg å finne ut av. Derfor kan det være lurt å saumfare Clock Town og resten av Termina fra topp til bunn, slik at du ikke går glipp av noe. De to første tredagerssyklusene gjorde jeg ikke annet enn å vandre rundt i Clock Town for å lete etter rykter, skjulte hemmeligheter, lære meg folks rutiner og kanskje finne nye masker.
Noen masker lar deg transformere deg til et annet vesen, en Deku, en Goron eller en Zora, mens de andre tilegner deg en spesifikk evne eller egenskap når du har dem på. Selv ble jeg veldig glad i kaninørene, som lot meg løpe fortere mens jeg hadde dem på.
Et vakkert, vemodig eventyr
Parallellen til Twin Peaks gjør seg også gjeldende i hvordan Majora's Mask er skrevet. De fleste personene du møter på har som regel mistet en gjenstand med affeksjonsverdi, noen som står dem nær, eller mangler noe i livet deres som tynger dem ned. Spillet har tidligere blitt sammenlignet med Kübler-Ross-modellens fem emosjonelle stadier i en sørgeperiode og jeg kan forstå hvorfor. Den røde tråden gjennom hele opplevelsen er en følelse av tap, fåfengthet og sorg.
Uansett hvor raskt Link løper eller hvor hardt han jobber vil han ikke klare å redde alle i Termina på tre dager, og hvert hopp bakover i tid visker ut det han har gjort. Du beholder masker, våpen og utstyr, men alt annet mister du og må finne en måte å samle på nytt.
Den mørke tonen i spillet gjenspeiles i den audiovisuelle utformingen. Musikken og omgivelsene forandrer seg avhengig av hvilken dag i syklusen du befinner deg i. Dag én er solfylt og vakker, men på dag to regner det. På dag tre har himmelen blitt blodrød, jordskjelv ryster hele Termina, og musikken er proppfull av molltoner.
Konklusjon
Det tok litt tid, men etter hvert begynte jeg å falle mer og mer for The Legend of Zelda: Majora's Mask 3D. Bare ikke be meg si spillets tittel kjempefort ti ganger etter hverandre. I likhet med Link's Awakening tar det tak i kjente Zelda-klisjéer, vender om på dem, og gir oss et sluttprodukt som føles friskt og nytt. For første gang på lenge merker jeg at jeg bryr meg om bifigurene i et Zelda-spill, og ser på dem som mer enn bare et middel mot et mål.
Takket være de faste rutinene folk følger, samt muligheten til å avbryte og forandre dem, føles de som mer enn bare en samling «NPCer». De menneskeliggjøres på veldig godt vis, takket være det sterke spillmanuset.
Majora's Mask er attpåtil et knakende godt Zelda-spill rent strukturmessig. Klokken som stadig henger over hodet ditt blir kanskje litt stressende, men du lærer deg å få bukt med stresset jo mer du spiller. Templene er veldesignet, med noen knakende gode gåter attpåtil, og selv om omgivelsene ikke er kjempevarierte var det likevel spennende å utforske ulike kriker og kroker.
Det tok en stund, men også denne perlen av et eventyrspill ble lansert i ny drakt på nye konsoller. Du gjør deg selv en bjørnetjeneste om du ikke gir det en sjanse. Selv om det er femten år gammelt holder det seg utrolig godt og de nye forbedringene går ikke på bekostning av grunnopplevelsen.
Er du glad i The Legend of Zelda-spill og vil bryne deg på enda flere spill? Da kan vi anbefale Link's Awakening, tilgjengelig på 3DS-ens Virtual Consol-tjeneste. Alternativt kan du ta en kikk på Darksiders, som er det du får hvis du kombinerer Zelda-serien og heavy metal.
