Det er noe eget over bybyggerspill. Du starter med et urørt landskap, og kanskje noen ideer om hva du vil lage der. Det er som et lerret, som du så kan begynne å male på. Ikke med pensel og farger, men med veier, soner, bygninger og strømlinjer. Gradvis former du verden etter dine ønsker, og enten resultatet ser ut som en ekte by, en utopisk fantasi eller et kaotisk lappverk sydd sammen av endeløse bilkøer er det ditt alene. Når som helst kan du zoome kameraet ut, og lene deg tilbake mens du beundrer – eller ergrer deg over – skaperverket ditt.
Det har kommet mange spill som handler om å bygge byer, kolonier og samfunn i de siste årene, men overraskende få har prøvd å ta opp arven etter SimCity med sine moderne, simulerte storbyer. Her kommer Cities: Skylines inn i bildet, som et gledelig unntak. Spillet kom ikke så veldig lenge etter at Electronic Arts kludret til sitt siste SimCity-spill og la serien død, og ble for mange en perfekt erstatning.
Nå har det gått åtte år og en smått absurd mengde ekspansjonspakker siden Cities: Skylines ble lansert. Endelig er det klart for Cities: Skylines 2.
Etterlengtet spill
Det er klart det er litt forventninger ute og går her, og i stor grad føler jeg Cities: Skylines 2 innfrir disse. Det er gøy, det er innholdsrikt, og det er sabla vanedannende. Jeg hører ikke til dem som har hatt tilgang på spillet i flere måneder, men på den drøye uken jeg har fått, har jeg brukt nærmere 30 timer på spillet.
Konseptet er det samme som før: Bygg din egen by. Du velger kart, og setter igang. Det meste er avhengig av veitilgang i spillet, så det første du bør gjøre er å tegne inn noen gater og veier – helst tilkoblet en av motorveiene som går gjennom kartet. Så setter du opp ulike soner, som representerer utviklingsplaner for de ulike områdene. Et sted kan være dedikert til boliger, et annet til butikker og andre kommersielle virksomheter og et siste kan være for industri, for eksempel. Men for at folk skal flytte inn eller bygge fabrikker må de ha visse ting i orden. De må ha strøm, vann og avløpssystem, avfallshåndtering og tilgang på helsetjenester, politi og brannvesen.
I starten kan du importere mye av det du trenger; det er ikke noe problem å koble seg opp på det nasjonale strømnettet hvis du ikke har lyst til å bygge kraftverk selv. På samme måte kan du bringe inn helsetjenester fra andre byer, for å unngå den utgiften. Men hvor populært det er hos innbyggerne dine når de må vente i flere timer på ambulansen er et annet spørsmål. Og om de må vente FOR lenge, kommer jo gjerne også behovet for en annen type tjeneste.
Så gjelder det jo også å tenke litt smart når du bygger. Hver eneste innbygger i byen din er en simulert person, som gjerne skal ha en jobb eller plass på en utdanningsinstitusjon, og gjerne trenger å kjøpe mat av og til. Det kan være fristende å sone industriområdene dine laaaaangt unna bebyggelsen, for å unngå å plage folk med støy og luftforurensing, men husk at arbeiderne helst skal komme seg frem og tilbake uten å bruke halve dagen. Og trenger de bil, skal de gjerne ha parkeringsplasser også.
I starten går det nok greit, men når innbyggertettheten øker utover i spillet får gammel og underdimensjonert infrastruktur kjørt seg! Det er nemlig mulig å bygge ordentlige storbyer her, der enkeltbygninger kan ha hundrevis av individuelle innbyggere. Pluss kjæledyrene deres.
Det er ikke bare innbyggerne dine som simuleres, men også ressurser og varer. Industri trenger ressurser for å produsere ting, og butikker trenger noe å selge. Dette kan importeres, men det kan også produseres lokalt. Dyrkbar mark kan brukes til å gro korn, bomull og grønnsaker, skoger kan brukes for å skaffe tømmer, og så videre. Så hvis du har lokal produksjon av grønnsaker, korn og husdyr, blir ulike typer mat billigere å produsere. Dette påvirker både skatteinntekter og hvor fristende det er for ulike typer industri og butikker å etablere seg i byen din.
Som seg hør og bør finnes det plenty av måter å flytte folk og varer rundt på kartet, som ikke involverer at de kjører selv. Buss, tog, trikk, t-bane, ferger og til og med fly kan brukes, og du designer baner og ruter selv. Her er det mye dybde.
Progresjon
I standardmodus er det ikke bare å gå rett på en metropolis med skyskrapere og det hele. I stedet må byen din gå gradene. Cities: Skylines 2 har et progresjonssystem der du får erfaringspoeng ved å gjøre alt fra å bygge nye bygninger til å få en større befolkning. Erfaringen kommer naturlig mens du utvider byen din, men større eller viktigere bygninger gir mer erfaring, så du kan få erfaringen du trenger på ganske raskt om du vil.
Ved visse steg på erfaringsstigen går byen opp i nivå, noe som i tillegg til bonus i kroner og øre vanligvis gir deg automatisk tilgang på noe nytt. Det kan være muligheten til å bygge soner med høyere tetthet, eller helt nye kategorier av bygninger. Men du får også poeng som du kan investere i ulike forskningstre for å låse opp nye ting manuelt.
Jeg liker dette systemet godt. Det gjør progresjonen tilfredsstillende og nyttig, og byen en naturlig vekst. I tillegg sørger det for at du må prioritere underveis, og kan skreddersy fremgangen etter dine behov. Pengebonusene du vet du får er også med å oppfordre til litt risikabelt spill; du vet godt at det nye sykehuset vil sette økonomien i minus i lang tid fremover, men det sikrer at du går opp i nivå, og dermed får pengene du trenger til å takle det i en periode. Så gjelder det å ha fikset økonomien innen de er brukt opp.
Måten du gradvis får nye muligheter på betyr også at du må tenke fremover når du bygger, samtidig som du av og til må ta vanskelige valg angående det du har bygd. Det er aldri fristende å rasere det man allerede har laget, men noen ganger må det til. Samtidig er spillkartene svært store, så hvis du absolutt vil la den koselige lille bygda du startet med være, er det vanligvis mulig å opprette nye bydeler andre steder. Arealbruk er også knyttet til progresjon, da spillkartet er delt inn i individuelle ruter som du kan få tilgang til når du har de nødvendige tillatelsene (som du får ved å gå opp i nivå) og pengene.
Så skal det selvsagt påpekes at joda, du kan skru av alt dette og spille med alt tilgjengelig – og til og med uendelig med penger, om du vil – helt fra starten av.
Rikere enn forgjengeren var i starten
Cities: Skylines 2 har både mer innhold, dybde og funksjonalitet enn forgjengeren hadde ved lansering, og har også fått mange elementer som opprinnelig ble introdusert i ekspansjonspakker (som årstider med ekstra utfordringer og muligheter) og modifikasjoner (som bedre veibygging – veier er generelt mye lettere å lage enn tidligere).
Så er det selvsagt slik at dette spillet blir en plattform for videre utvidelse, og dermed er det ting tunge Cities: Skylines-spillere må gi avkall på. Forhåpentligvis betyr ikke det at spillet ikke lenger støtter Steam Workshop bety at mulighetene for spillerskapte modifikasjoner blir dårligere.
For min del, er det ikke så voldsomt mye jeg savner. Jeg syntes det er lite variasjon med tanke på fasiliteter du kan bygge for å gjøre innbyggerne gladere – parker og sportsanlegg er det eneste – og det er få om noen synlige tegn på at byen min har et uteliv. Det er litt trist. At Paradox planlegger utvidelser er åpenbart, for det er bare den første halvdelen av progresjonsstigen som faktisk gir deg konkrete, nye tillegg.
Spillet har noen irritasjonsmomenter. Trafikksimuleringen er for eksempel ikke alltid helt i vater. I denne verdenen har man forkjørsrett (-plikt, faktisk) om man kommer ut fra en parkeringsplass, også om man må krysse et par filer og den fila man skal inn i står bom stille. Å la køen i de filene man skal krysse passere før man stiller seg midt i veien for å vente er helt uaktuelt. Dette kombineres fint med det faktum at ingen av parkeringsplassene har skilt som forteller at de er fulle, så da kjører bilene inn, snur og kjører ut igjen for å stå midt i veien.
Så er det selvsagt ting man kan gjøre for å minske problemet, som gjerne er et symptom på større trafikale utfordringer, men det er himla irriterende når det som hadde vært en helt overkommelig utfordring blir et mye større problem på grunn av konsekvent håpløse beslutninger av spillets simulerte bilførere.
Jeg har også opplevd flere «bugs» – her vet jeg jo at ting fikses kontinuerlig og spillet ikke er ute enda, men kan vel si såpass at ingen av dem har vært kjempealvorlige. Ting som at folk driter i at du har fjernet et fotgjengerfelt eller en bondegård må lages på nytt fordi noe gikk galt når du definerte det dyrkbare området er irriterende, men ikke superalvorlige. Så får vi likevel håpe at de er fikset når du kan kjøpe spillet.
Paradox har selv gått ut og advart om at spillets ytelse ikke er helt der de vil den skal være. Mitt system ligger omtrent på de anbefalte systemkravene, og for å sikre at spillet jevnt over går greit i vanlig HD-oppløsning måtte jeg skru ned blant annet teksturkvaliteten til medium.
Det hakker fortsatt når jeg zoomer og skroller, men akkurat det er ikke så problematisk i et spill som dette – alt arbeidet gjøres tross alt når kameraet står stille. Hvor representativt dette er for andre med omtrent tilsvarende system vet jeg ikke, men kombinert med Paradox' offisielle uttalelse om temaet vil jeg nok anbefale at du prøver spillet på Game Pass eller et sted med returmuligheter om PC-en din ligger rundt minimumskravet.
Konklusjon
Cities: Skylines 2 er ikke noen enorm revolusjon for sjangeren, men det representerer et steg fremover som jeg tror de aller fleste tilhengere av både originalspillet og sjangeren generelt vil bli med på.
Grunnspillet er mer omfattende, mer spillervennlig og samtidig dypere enn forgjengeren, og byene ser flottere og mer detaljerte ut enn noensinne.
For meg personlig har det gått flere år siden jeg avinstallerte Cities: Skylines uten å se meg tilbake, men oppfølgeren har gitt meg ny entusiasme for bybygging og jeg kommer utvilsomt til å bruke mange, mange timer på å designe drømme- og marerittbyer i fremtiden.
Cities: Skylines 2 slippes til Windows 24. oktober. En konsollversjon til PlayStation 5 og Xbox Series X/S er planlagt andre kvartal i 2024.
