Det norskutviklede bybyggespillet «Folklands» kom nettopp ut i early access. Gamer.no har tatt en liten førstetitt på spillet, utgitt av ministudioet Bromantic Games.
«Folklands» er et bybyggespill. Det er ingen tvil om at «Folklands» er et bybyggespill. Det starter med et generert kart der du har noe innflytelse over geografi og størrelse. Jeg trykker på knappen og den lille landsbyen Blooptonia er stiftet.
Så må jeg velge et landbysentrum. Samle bær. Høgge skau og begynne saga plank. Jeg merker at en oppvekst i skogen på det sentrale Østlandet kryper frem. Plank og stein må lagrast. Og så skal folk ha sted å bo. Og et sted å kjøpe bær.
Tutorialen nær antar at du har gjort dette før. Alle som husker «Banished», og arven etter den, er kjent med menyer der du setter hvor mange ansatte det skal være i tømmerkoia di. Dette og en del annet spillmekanisk sentralt (og etter hvert obligatorisk) i sjangeren er bare vagt forklart. En del andre menyer er tuklete, frem til man har tukla seg frem til å skjønne dem.
Et irritasjonsmoment, at skog er i veien for bygg, er ikke noe som er logisk frem til ganske mye av den nevnte tuklinga, og første til at byen min ikke ble særlig vakker ved første gjennomspilling. Det gleder jeg meg litt til å fikse på i neste gjennomspilling.
Antagelsen om at de som kjøper bybyggespill på early access er sånne som finner ut av det hele rimelig fort er noe utvikleren ikke skal klandres for, det er nær garantert. Og innføring i spillmekanikk er lurt å bruke mye tid på etter at man har funnet ut hva den skal være. Den kommer nok til å endre seg fra et så tidlig utgangspunkt.
«Bromance» har valgt en ganske retro byplanleggerstil: Kameravinkel er låst til isometrisk, og byggingen er på et rutenett, i motsetning til for eksempel nyutgitte ganske freeform «Foundation». Du kan ikke snu kartet heller. En av løsningene på å få det til å føles litt mer naturlig er at alle byggene har ulike sider, så du kan se dem bakfra ved å snu dem rundt. I tillegg kan du gjøre trær og bygg usynlige for å få bedre oversikt over veier. Nyutgivelsen av «Pharaoh» hadde for øvrig en lignende løsning, selv om det opprinnelige spillet kunne roteres.
Spillet er tydelig siktet mot en vikinginspirert følelse, med drager på mønene og kvinneantrekk i serk med forkle. Det er kanskje naturlig fra en norsk utvikler, men jeg skulle ønske sjangeren etter hvert får noen flere tilskudd som ikke er «Nordvestlig europeisk historie ca 1000-1500». På den annen side er det ikke noe garanti for at ting føles friskt og nytt, se for eksempel det middelmådige «Worshippers of Cthulhu». (Her var Gamers anmelder uenig med meg)
Jeg må innrømme at jeg er mindre enn sjarmert av grafikk og design, kontrasten mellom «skog» og «stein» i tegnestil lugger en del.
Handelsmekanismen og oppdragsmekanismer er også velkjent, men jeg håper de utvides til å bli mer komplekse.
Etter en håndfull timer er jeg kommet til det siste nivået, og kan begynne grave etter jern. Nær sagt som vanlig.
Førsteinntrykket av spillet enn så lenge er et helt fint skjelett av et bybyggespill, som kan gå litt alle veier. Som jeg skrev i spalten min: Early access er å sette sin lit til at man etter hvert får noe man liker.
For de interesserte på nåværende tidspunkt er det nok enten ønsket om å få lov å bidra i designprosessen, ren nysgjerrighet, eller å støtte et uavhengig norsk studio, som vil være appellen så tidlig.
Vi andre venter litt i spenning.
Dette førsteinntrykket er basert på det tilgjengelige innholdet i en tidlig versjon av enspillerdelen av spillet, og sedvanlige hensyn må tas til spillopplevelse og muligheter for store endringer.
