Det er alltid spennende med nye massive nettrollespill. Selv om Black Desert Online har vært tilgjengelig i Asia siden 2014 var det først for rundt et år siden at store vestlige nettsteder publiserte videoer av spillet, og selv om det vekket en interesse var det ikke nok til å gjøre at jeg holdt pusten. Det kom derfor som en overraskelse da det for en drøy måned siden var på tide å faktisk sette klørne i spillet.
Da vi for tre uker siden publiserte vårt førsteinntrykk ble det nevnt at vi hadde fått sansen for Black Desert Online til tross for noen relativt store hindringer. Den åpne verdenen imponerte oss, og kampsystemet kunne hevde seg selv. Nettrollespillet virket lovende så langt, men lite varierte rustninger og et for stort fokus på spillets egen butikk gjorde oss urolige. Tre uker senere viser det seg at førsteinntrykket stemte nokså godt.
Enorm karakterskaper – med to sære restriksjoner
Før vi blir møtt med noe annet må vi gjennom en karakterskaper som ber opp selv The Elder Scrolls V: Skyrim til dans. Så godt som ethvert aspekt ved hår, ansikt og kropp kan endres på til det uendelige, og om du vil endre lengde, form eller farge på karakteren din er det like lett som å klikke på ansiktsdelen du vil endre på, og trekke musepekeren i ønsket retning. Valgmulighetene er enorme, til det punktet at det ved både første og andre øyekast virker overveldende. Er du en ordentlig fan av karakterskapere er det ingen tvil om at du kan bruke timer på dette stadiet.
Dessverre er det noe som skurrer. For selv om Black Desert Online lar deg bedrive genetisk design på aller høyeste nivå, lar det deg ikke bestemme kjønn eller alder selv. Hver karakterklasse som kriger, bueskytter og magiker er låst til kjønnet Pearl Abyss har angitt. Selv om begge kjønn har relativt like klasser som nærkampklassene kriger og valkyrje eller magikerne trollmann og heks, er berserkerklassen forbeholdt menn. På samme måte er du tvunget til å spille som kvinne om du føler deg mest komfortabel som bueskytter. Et annet merkelig valg er at alle kvinnene ser ut som om de nettopp har fått stemmeretten. Sistnevnte er litt forskjellig fra de mannlige klassene der man kan legge på skjegg og andre hårvekster for å virke eldre, men samme aldersregel gjelder også der.
Sandkasse på godt og vondt
En av attraksjonene Black Desert Online kan skilte med er at det ikke er et såkalt fornøyelsespark-nettrollespill der hovedattraksjonene er plassert på beleilige steder. I stedet blir vi tilbudt en enorm åpen verden der det er mulig å reise fra en ende til en annen – helt uten lastetider. Selv om man nok ser seg pliktig til å fullføre de grunnleggende oppdragene i starten, ligger verden ved ens føtter så godt som umiddelbart. Det er en ganske så spesiell atmosfære vi blir møtt med. I en virkelighet som er fylt med magi, fabelvesener og onde ånder er naturen selv svært virkelighetsnær. Kongeriket Calpheon er herlig inspirert av middelalderens Italia med sin varme sommersol og slanke sypresstrær. Det er ikke noe spørsmål om at dette er vakkert. Å fokusere så tungt på de tilnærmede samme omgivelsene kan dog bli gammelt i lengden, og det kommer fra en person som praktisk talt tilber den italienske landsbygda.
At vi befinner oss i en sandkasse betyr også at vi får besøke byer uten å måtte se skjerm på skjerm av tips og konseptkunst. Lasteskjermer er så å si en saga blott, og godt er det. Sammen med et avslappet lydspor og sjarmerende visuelle effekter gjør det Calpheon til et meget skjønt sted å befinne seg i. Den endeløse tilværelsen kommer dog med sine svakheter. Spillerens synsrekkevidde strekker seg nemlig ikke lenger enn rundt 20 meter. Resultatet er at alt fra personer til naturlige objekter som steiner og busker popper inn i bildet til enhver tid. Det forundrer meg ikke om dette utvikler seg til å bli et irritasjonsmoment for mange. Er du følsom for slikt kan det bli veldig slitsomt svært raskt, og er helt klart en svakhet i grafikkmotoren.
Valget er ditt
Spillets sandkassemodell strekker seg lenger enn verdenen man tråkker omkring i. Der andre stormakter i sjangeren tilbyr et nivå-tak man fortest prøver å nå, har Black Desert Online en helt annen tilnærming til nivå-systemer og sluttinnhold. Selvfølgelig kan du tilegne deg så mange erfaringspoeng som mulig, så kjapt som mulig, og på den måten kunne hamle opp med Calpheons sterkeste monstre. Men her er det verken tradisjonelle grotter eller huletrasking å finne. Ved å nå de høyeste nivåene får du tilgang til spillets spiller-mot-spiller-del, som blir enda morsommere hvis du også er medlem av et laug. Bortsett fra sistnevnte er det dog liten grunn til å ha hastverk i seg selv. Det er nemlig en hel del innhold Black Desert Online tilbyr som ikke krever at du kan absorbere harde slag og dype sverdkutt.
Har du noensinne drømt om å bli kokk, smed, bonde, fisker, hestefanger eller kanskje slaveeier? En hel verden av aktiviteter du aldri kunne drømt å begynne med i det virkelige liv ligger nå ved dine fingertupper. Det morsomme er at det for det meste er gøy å holde på med. Ingen av disse aktivitetene leder deg noe nærmere toppnivået 50, men på hver sin måte tilbyr de forskjellige goder som på mange måter er viktigere enn et sexy tall. Noen av disse godene er ressurser, som man igjen kan selge på spillets åpne markeder. En dyrket potet så vel som en fanget villhest kan bli solgt, og jo mer du holder på med samme ting, jo flinkere blir du.
Kanskje lurer du på hvor slaveeier-yrket passer inn her. Jeg skal innrømme at det er et ladet ord, men for å være ærlig vet jeg ikke hva annet jeg skal kalle det. For å oppsummere blir man tidlig i spillet eier av en arbeider. Denne arbeideren kan man så sette til å arbeide for seg, i form av å plukke poteter, hogge og samle ved, eller annet arbeid. Slike arbeidere betaler man imidlertid ikke, selv om man er ansvarlig for at de ikke jobber seg i hjel. Istedenfor koster hver arbeider spesielle poeng kalt Contribution-poeng. Slike Contribution-poeng – og erfaringspoengene man trenger for å få flere – akkumulerer man ved å fullføre så godt som alle typer oppdrag i spillet. De er ikke gode for bare å eie slaver heller. For å i det hele tatt få tilgang til å plassere sine arbeidere på gårder rundt omkring i verden, kreves det at disse låses opp. Det koster Contribution-poeng. For å bli smed trengs det et hjem hvor du kan drive med aktiviteten, og slaver trenger egne hjem. Begge koster Contribution-poeng, og det blir raskt klart at de er like verdifulle som de er nyttige.
Utenom den ordinære nivåmodellen og Contribution-poengene byr Black Desert Online på et tredje system kalt Energy – energi. Energi får man også mer av jo flere tilknyttede erfaringspoeng man samler, men i motsetning til Contribution-poeng som benyttes til veldig spesifikke deler av spillet, koster nesten hver interaksjon med personer eller objekter i spillet energi. Vil du hogge ved, fiske, eller handle med den kunstige intelligensen? Alt koster energi. Til gjengjeld har man mer energi enn Contribution, men følger du ikke med tar det ikke lange tiden før du går tom for energi også.
Slåss. Slåss til du er død!
Disse tre nivåsystemene gjør at Black Desert Online skiller seg ut fra andre like nettrollespill, men i og med at man samler poengene på en naturlig måte, gjerne via oppdrag, gjør det ikke spillet noe betydelig vanskeligere å forstå. Konsekvensene blir heller at vi møter på et spill som fokuserer, på godt og vondt, på «grinding». Selv kampsystemet, som er et av de sterkeste aspektene ved spillet og et av de bedre i sjangeren, lider av å fokusere så til de grader på kverning av erfaringspoeng. Slik kverning er et sensitivt tema. For noen er det det verste spillverdenen har brakt til live, for andre er det himmelen på jord. Personlig lander jeg nok et sted midt imellom.
Massive online-spill er kjent for en spesiell type kampsystem der man gjerne låser seg inn på et mål, for så å klikke på forskjellige knapper som korresponderer med forskjellige angrep. Det varierer hvor aktiv man må være, men for de som ikke er hardbankede fans av sjangeren, er det gjerne her interessen ryker. For det utrente øyet virker et slikt kampsystem rett og slett for stillestående. Dette er noe Black Desert Online prøver å rette opp i.
Jeg har aldri tidligere opplevd et så interaktivt kampsystem i et nettrollespill som det jeg har funnet her. Det eneste som kommer i nærheten må være Elder Scrolls Online, men selv ikke der er slåssingen så kjapp og avhengighetsskapende. Som for eksempel en kriger svinger jeg sverdet ved å klikke på venstre musetast. Vil jeg gjøre ting litt mer lekkert, klikker jeg samme tast mens jeg beveger meg frem eller tilbake, og bruker høyre musetast mens jeg beveger meg mot høyre og venstre for å kutte sidelengs. Det hele fungerer sømløst, og mens man ruller unna fiendens hugg og blokkerer støtangrep for så å angripe med full kraft, er man vitne til de flotte animasjonene. Det beste er at man gjør alt selv. Man trykker ikke simpelthen på tasten «7» for å slå ekstra hardt, for så å håpe på at terningen er på din side i det fienden prøver å slå tilbake.
Med andre ord er dette ett av spillets beste deler. Faktisk kan du forvente en tilnærmet like spennende opplevelse om du velger å leve livet som kriger, bueskytter eller trollmann. Alt har dog sine begrensninger. Kampsystemet i Black Desert Online er svært godt på egenhånd, og trist er det derfor at det blir utnyttet så til de grader av spillets kvernebaserte oppdragsstruktur. «Drep fem av disse og tjue av disse andre» er typiske oppdragslinjer. Time etter time med akkurat like oppgaver blir slitsomt og ensformig. Kanskje blir reaksjonen din å ty til spillets andre attraksjoner som fisking og matlaging. Eller kanskje du vil sloss enda mer. Uansett tar du turen til kvernen.
Svak fortelling
Kanskje hadde ikke spillets fokus på grinding plaget meg så mye om man faktisk hadde jobbet mot noe interessant med morsomme og unike karakterer, men Black Desert Onlines hovedkampanje tilbyr verken spenning eller latter - med mindre du ler av hvor håpløst skrevet disse dialogene er, vel og merke.
Et viktig stykke av enhver fortelling dreier seg om sterke dialoger, og hvordan regissør eller forfatter tvinner karakterer og historier sammen. I det minste må situasjoner og de forskjellige personlighetene føles ekte. Da trenger man som oftest gode stemmeskuespillere. Jeg er usikker på om ting har gått tapt i oversettelsen fra koreansk til engelsk, men på sistnevnte område er det mye å ta fatt i. Engelsken er nemlig ofte uhyre svak, og må være oversatt av personer som i det minste ikke snakker språket på daglig basis. Selv om man forstår hva de ønsker å si, er det sagt på så sære måter at det er vanskelig å ta seriøst.
Nå kan man si at dette er et trekk ved spill fra både Japan og Korea, og at det derfor «skal være fargerikt og dramatisk». Dessverre gir det bare ikke mening, og jeg må si at jeg nok aldri kommer over dette kulturskillet mellom den seriøse og realistiske måten vesten skriver dialog på, og den overdramatiske japansk-koreanske stilen blant annet Final Fantasy-serien begynte med i XIII-serien.
Kanskje ligger noe av skylden hos stemmeskuespillerne også. Jeg tuller ikke når jeg sier at det høres ut som om Pearl Abyss ikke har tatt seg bryet med å hyre profesjonelle stemmeskuespillere. Det virker heller som om de har plukket opp tilfeldige folk på gaten, mennesker med nær null talent eller lyst til å bringe spillet til live. Det er til tider så ille at det er pinlig å høre på, og det lover ikke godt for et spill man er ment å bruke flere hundre, kanskje flere tusen timer i.
Det hjelper heller ikke at oppdragene er korte og ofte altfor enkle. For det meste består de av å dra fra punkt A til punkt B for å snakke med en person eller dra et sted for å kvitte seg med X-antall fiender. Det lukter av latskap og mangel på inspirasjon, og det er rart at et nettrollespill som forsøker å være noe utenfor det tradisjonelle ikke får til mer her. Faktisk er nok spillet på sitt absolutte lavmål i introscenen, en skuffende regissert filmsnutt med Tay Zonday – «Chocolate Rain»-kjendisen fra YouTube – som forteller. Trist er det at Black Desert Online skal slite så mye med en sterk fortelling og gode karakterer, spesielt når spillets andre aspekter for det meste er sterke.
Hva skjer med sluttinnhold og pengebutikk?
Som sagt er ikke Black Desert Online knyttet opp mot et nivå-tak på lik linje med andre massive nettrollespill, ei heller tilbyr det gruppekamper eller grotteslåssing som hos konkurrentene. For det meste handler sluttinnholdet her heller om hva du kan gjøre når du har nådd de høyeste nivåene. Dette er å delta i spillet-mot-spiller-kamper, enten i en arena, eller med involverte laug. Sånn sett tilbyr ikke toppnivået usannsynlige vanskelige oppgaver, men gir deg heller nye måter å bli involvert med andre spillere på. Om dette er et gode eller et onde kommer an på hva man foretrekker, men personlig setter jeg pris på at man tør å skille seg ut og utforske et hjørne av nettrollespillsjangeren som ofte er forlatt i mørket. Kanskje er det til og med det populære selv som er blitt lagt igjen.
Når man først har kommet så langt skulle man også tenkt seg at det ville eksistert et visst mangfold i spillerutrustninger. Dessverre skulle det vise seg at førsteinntrykket mitt på dette området stemte ganske godt. Det tar lang tid å tilegne seg nye rustningsdeler, og når man først gjør det viser det seg at det ikke var like kult som man hadde håpet. Faktum er at de tøffeste rustningene må kjøpes for ekte penger. Resultatet er at skjevt mange bruker de samme «kostymene» som det så fint heter. I tillegg kommer mange av disse kosmetiske gjenstandene som rustinger, kjæledyr og lignende, med erfaringsbonuser. Frykten for mange er at konsekvensene blir et betal-for-å-vinne-spill, der lommeboken din bestemmer hvor flink du er. De gode nyhetene er at slike kostymer ikke gjør deg sterkere enn andre spillere, og sånn sett har det ingen direkte effekt i spiller-mot-spiller-kamper. Slik klarer pengebutikken å forhindre en tragedie, til tross for visse irritasjonsmomenter og negative innvirkninger knyttet til estetikk.
Konklusjon
Det har kanskje gått opp for deg at Black Desert Online ikke er for alle. For drevne nettrollespill-tilhengere kan mangel på tradisjonelt sluttinnhold virke direkte støtende, mens et ustoppelig fokus på «grinding» kan høres skadelig ut for andre. Kanskje er du av typen som setter pris på en utfordring og liker hvor ubegrenset dette spillet faktisk er. For det er faktisk mye å like her. Black Desert Online er vakkert, stort, og morsomt. Både verdenen, kampsystemet, aktivitetene og lydsporet lykkes for det meste. På andre siden feiler fortellingen og stemmeskuespillet til den store gullmedaljen. Spillet prøver, lykkes, og feiles om hverandre. Sluttresultatet blir likevel et spill som klarer mer enn det feiler.
Det er enkelt å gå seg vill i hvor sjarmerende Black Desert Online er. Jeg kan heller ikke si at kampsystemet setter en demper på stemningen. Til tross for «grinde»-aspektet er det kanskje spillets aller beste del. Men så lenge man blir tvunget til å kverne seg igjennom vært bidige minutt – og dette ikke er det beste du kan tenke deg – blir det raskt ensformig. Det betyr ikke at du ikke kan bruke et par titalls timer i Black Desert Online, men når målet er flere hundre, er ti bare sandkorn i den store, endeløse kassen.
