Lebensborn var et program satt igang av Adolf Hitler for å få opp en fallende fødselsrate i Tyskland. Dette innebar blant annet hjem der enslige mødre kunne føde og oppdra barn.
Ni slike hjem ble åpnet i Norge under krigen, og det anslås opp mot 12000 fødte tyskerbarn i Norge. Cirka 6000 av disse ble registrert som Lebensborn av tyskerne, da disse ble ansett som tilfredsstillende ariske. Størsteparten ble født i sine egne hjem, men mange ble også født og bodde i et av disse hjemmene åpnet av tyskerne.
Etter krigen ble verken mødre eller barna behandlet bra, noe som førte til at tyskerbarna i 2004 fikk tilbud en erstatning fra den norske staten. Mange valgte å takke avslå tilbudet, da de mente dette var enda en fornærmelse mot dem, blant annet på grunn av prosessen og kravene for å få erstatning, samt hvor stor den skulle være.
Med My Child Lebensborn prøver norske Sarepta Studio å gi oss et lite innblikk i hverdagen til disse barna i etterkrigstiden med et Tamagotchi-aktig spill.
Merkelig nok fungerer dette veldig mye bedre enn jeg hadde forventet.
Begrenset med tid
Du starter som nevnt med å adoptere et av disse barna, og hele spillet går ut på å balansere tid og hva du vil gjøre i spillet. Du jobber 6 dager i uken, og har ikke all verdens med penger å rutte med. Hvis du velger å jobbe overtid resulterer det i bedre mat til deg og barnet ditt, men samtidig får du mindre tid hjemme til andre behov barnet måtte ha.
Du kan reparere klærne som er ødelagt, men da rekker du kanskje ikke leke med jenta eller gutten, eller kanskje du ikke har tid til å lage mat. Alt er nydelig presentert, og alt er tidsriktig til perioden spillet foregår. Ingen Grandiosa på bordet her, havregrøt og sild er blant måltidene du lager.
Som forelder har du kontroll på det som skjer i hjemmet, prioriteringene som blir gjort, og selv om mange av valgene man må ta her hjemme er vanskelige, så er det livet utenfor husets fire vegger som er det tøffeste.
Disse barna ble plaget og behandlet som mindreverdig, ikke bare av andre barn, men også av lærere og andre voksne. Dette utenforlivet har du som forelder ingen kontroll på, og det eneste du får vite er hva barnet forteller deg gjennom dialog i spillet. Det er til tider smertefullt å få innblikk i alt hva disse barna gikk igjennom, og det gjør vondt å ikke kunne gjøre noe for dette barnet jeg har ansvar for.
Sarepta har virkelig greid å treffe noe, i hvert fall hos meg, og hjelpesløsheten mange måtte ha følt på i denne tiden er forferdelig. Som far til to barn i skolealder vet jeg hvordan barn kan være i skolegården, og det er ingenting mot det disse barna opplevde i etterkrigstiden. Det at opplevelsene baseres på intervjuer med krigsbarna, samt det som er dokumentert, gjør opplevelsen vond å bære.
Utover et trøstende ord og å fikse de ødelagte klærne er det fryktelig lite jeg som omsorgsperson får gjort, og dette får utvikleren fram. Men samtidig sitter jeg igjen med en liten følelse av at noen av de tingene jeg gjør i spillet, noen av valgene jeg tar, ikke helt reflekteres i hva som skjer i spillet. Du får beskjed om hvordan det påvirker barnet ditt med en liten setning, men hva dette gjør i spillet vet jeg veldig lite om.
Det er også til tider uklart hvilke handlinger som koster deg tid, og hvilke som ikke gjør det, noe som hadde gjort at jeg hadde prioritert litt annerledes.
Konklusjon
My Child Lebensborn er et unikt mobilspill, og noe jeg vil anbefale alle å teste. Selv om 2. verdenskrig kan virke som noe som skjedde for lenge siden, så er det en kun litt over 70 år siden krigen var over. Du kan lære mye om en side av krigen jeg kjente lite til, og måten utviklerne har valgt å fortelle denne historien på er veldig smart.
Det at du er en adoptivforelder til et krigsbarn, og kun har kontroll på det som skjer i ditt eget hjem, er en smart vinkling på historien. Det gjør også at hjelpesløsheten rundt alt barnet ditt opplever utenfor huset blir enda større, og det funket i hvert fall meget godt på meg.
Det er forferdelig å se og lese alt disse barna gikk igjennom etter krigen, og respekten og håndverket Sarepta har lagt bak spillet gjør dette til et spill du virkelig bør prøve.
LES OGSÅ: – Tyskerbarnas skjebne var grusom »
