STOCKHOLM (Gamer.no): I begynnelsen av oktober besøkte Gamer DICE i Stockholm for å teste Battlefield V. Mens vi tidligere har testet flerspillerdelen og skrevet om de ulike klassene og hvordan endringer i spillmekanikken påvirket taktikk og spillestil, var det nå på tide å teste enspillerdelen. For mens Call of Duty IIII har droppet enspillerdelen fullstendig, satser DICE i enda større grad enn før på sine War Stories, frittstående sekvenser som utspilles på mange ulike steder i verden, til ulike tider i krigsforløpet.
Norske spillere var, ikke overraskende, mest opptatt av at Battlefield V legger turen innom Norge når det blant annet tar utgangspunkt i Slaget om Narvik. Derfor var det naturlig at vi fokuserte på nettopp denne delen av spillet.
Lars Gustavsson er kreativ leder ved DICE. Han har vært med på å styre seriens retning helt siden Battlefield 1942, og er veldig spent på hvordan spillerne vil motta Battlefield V.
– Vi lærte mye av Battlefield 1. Vi visste hva vi ville forbedre, men det var noen vanskelige valg som måtte tas. Battlefield 1s store styrke var at vi kunne portrettere så mange ulike skjebner under krigen. Det gjorde at vi ikke trengte en spillfigur som nærmest var en slags superhelt. Figurene kunne fremstå som vanlige mennesker, forteller han.
– Da vi slapp kapittelet «Nothing Is Written» til Battlefield 1, la vi merke til at spillerne fant sine egne løsninger på utfordringene vi serverte dem. Det preget hele vår tilnærming til Battlefield V, og i senere kapitler vil det være mye mer fokus på hvordan man bruker støttegrupper og hjelpefunksjoner, sier han videre.
Dansende nordlys, snikende geriljasoldat
Det første som slår meg er hvor vakker Narvik er. Det grønne nordlyset danser over nattehimmelen og snøen under meg glitrer. Jeg lister meg frem, sniker meg innpå to intetanende tyske soldater og setter et velplassert skudd – midt i blinken. Kameraten hans er det litt mer styr med, men den trofaste kniven løser problemet raskt.
Så går alarmen. Sekunder senere er jeg død.
Nytt forsøk. Denne gangen unngår jeg soldatene så godt som mulig, men må flere ganger legge på sprang for å komme unna med livet i behold. Jeg har lite ammunisjon og føler meg ekstremt sårbar – det skal ikke mange skudd til før jeg går ned for telling.
– Jeg håper at «Nordlys» gir spillerne en følelse av å til en viss grad leve i usikkerhet om hva det er som skjer rundt en. Man vet at man skal redde en venn, men man er i mindretall og fullstendig underlegen. Det vil gå deg ille om du blir oppdaget. Men etter hvert som historien utvikler seg vil du forhåpentligvis lære deg å mestre de ulike verktøyene du har fått og utvikle deg til en ekte geriljakriger. Man går fra å være jaget til å bli en jeger, for å si det slik, sier Gustavsson.
– «Nordlys» handler ikke om å redde verden, men om en person som kjemper for sitt land og sin familie. Hun gjør det beste hun kan med de virkemidlene hun har til rådighet, og det er lettere å relatere til slike historier, forteller Gustavsson.
«Nordlys» er det første oppdraget etter den stemningsfulle prologen. Læringskurven er bratt: er det virkelig å smart å kaste spilleren hodestups ut i noe som neppe kan spilles som noe annet enn et snikespill, så tidlig? På den andre siden skjønner du fort at Battlefield er et mer krevende spill enn før, og du tvinges til å spille deretter også senere.
De datastyrte fiendene virker rimelig oppegående, selv på enkleste vanskelighetsgrad. Den samme taktikken fungerer sjelden to ganger på rad, og jeg opplever flere ganger at jeg blir flankert og tvinges til å endre strategien min. Heldigvis byr brettet på flere muligheter til nettopp dette enn jeg klarer benytte meg av.
– «Fun over realism»
DICE har åpenbart lagt mye arbeid i å skape en troverdig fremstilling av Norge og Narvik. Visse friheter har de tatt seg, men det er likevel imponerende hvor «norsk» det hele føles.
– En god «War Story» skal gi deg lyst til å få vite mer om den virkelige historien. Dernest må spillmekanikken underbygge handlingen. Spillmekanikken i «Nordlys» ville ikke fungert i en historie om en gruppe senegalesiske soldater som slåss sammen mot et felles mål. Endelig må vi finne det rette visuelle uttrykket – og ikke minst et gjennomført lydbilde – som komplementerer alt det andre vi forsøker å gjøre i de ulike historiene, forklarer Gustavsson.
«Nordlys» følger en ung kvinne som må kjempe for både fedreland og sin egen familie. Heldigvis har ikke DICE tatt lett på historien: her serveres vi langt mer enn enkle, påtatte vendinger og litt pen natur: de norske stemmeskuespillerne gjør en svært god jobb, og – hold deg fast – nesten all dialogen i denne episoden er på norsk. Og det er faktisk ganske mye prating. Det lugger riktignok litt med vidt forskjellige, sørlige dialekter i én og samme familie, så langt nord, men det tar likevel ikke lang tid før man tror på historien som formidles.
Men hvor realistisk er egentlig denne digitale fremstillingen av Narvik?
– Helt siden begynnelsen av Battlefield-serien har vi vært opptatte av «fun over realism». Vi vil skape en følelse av at dette kunne ha hendt der. Noen ganger velger vi et par landemerker, geografi og byggestil for å få dette til. Dessuten bruker vi mye tid på å studere historiske hendelser, våpentyper og praktiske forutsetninger for å skape en følelse av realisme. Deretter skriver vi en historie som ligger nærme virkeligheten og som beskriver hendelser som kunne ha hendt innenfor disse rammene.
Kvinnen på coveret
Da Battlefield V ble annonsert, valgte mange å fokusere på selve coveret. Der figurerer nemlig en kvinnelig soldat, noe mange mente var fullstendig urealistisk for et skytespill som Battlefield. Fra enkelte miljøer var kritikken ekstra skarp, men det gjorde aldri at Gustavsson og teamet tvilte på at de hadde tatt det rette valget.
– Om noe så gjorde det oss enda mer sammensveiset enn før. Det var aldri tvil om at vi ville fortelle en slik historie, og at det faktisk var mange forskjellige typer soldater som slåss. I så mange år har jeg fått stadige spørsmål om hvorfor man ikke kan slåss som en kvinnelig soldat. Nå når vi faktisk har de tekniske mulighetene til å gjøre dette, spør mange om hvorfor dette plutselig er så viktig for oss.
– Vi er superstolte over å kunne la spillerne velge mellom ulike våpen, verktøy – og hvordan de vil se ut. Selvfølgelig skulle vi gjerne vært disse diskusjonene foruten, men vi tvilte likevel aldri. Jeg har ikke tall på hvor mange som har kommet og takket oss for at vi gjorde dette, og det har styrket oss i vår overbevisning.
Svensk spillstudio, norsk krig
Det er ingen smal sak å lage underholdning av krig. Alle utviklere må være forberedte på reaksjonene de kan få. Derfor har DICE jobbet mye med nettopp dette, kan Gustavsson fortelle.
– DICE er et svensk studio. Helt siden begynnelsen har vi vært bevisste på at vi som svensker var skånet mot krigens grusomheter. Derfor har det vært viktig å engasjere mennesker med kunnskap og erfaring, slik at vi vet hva vi gjør. Teamet består av mennesker fra mellom 15 og 20 ulike nasjoner, også nordmenn, og de har gitt oss verdifull innsikt. Det viktigste er at man er ydmyke og ikke tar noe for gitt.
– Jeg vil at vi skal kunne være stolte over det vi har laget. Derfor ba jeg teamet innstendig om å si ifra dersom de fikk en vond magefølelse av det vi gjorde.
Gustavsson mener at dataspill trenger historier som dette.
– Okkupasjonen av Norge føltes nært for mange svensker, men samtidig kunne de aldri virkelig forstå hvordan det egentlig var. Min far bodde i Norge i 20 år, og jeg var mye på besøk hos ham i oppveksten. Man ser fremdeles spor etter krigen. Derfor følte jeg at dette var noe som var verdt å utforske. Det er mange utlendinger som ikke aner at det faktisk pågikk kamper i Norge, noe vi ville vise. Samtidig er naturen veldig eksotisk, noe som gjorde det enda mer interessant, forteller han.
– 2. verdenskrig har vært portrettert så mange ganger at ansvaret veier enda tyngre nå. Dette er en krig som mange nålevende har kjent på kroppen og som har preget familier og slekter. Det er ingen enkel oppgave, men jeg mener at slike historier hører hjemme i spill.
Rød snø
«Nordlys» lover svært godt for hva vi har i vente. DICE har klart å skape en tilfredsstillende spillverden som gir spilleren stor grad av frihet, samtidig som de klarer å utnytte potensialet i slike historier i kortformat på en god måte.
Det eneste som bekymrer meg er at Battlefield V likevel føles veldig … velkjent. Det føles som om jeg har vært her før og gjort de samme tingene, bare i andre spill. På den andre siden er det lenge siden jeg spilte et skytespill hvor de ulike våpnene oppførte seg – og ikke minst føltes – så annerledes fra hverandre.
Det nærmer seg slutten av brettet. Jeg løste oppdraget mitt, men uforutsette hendelser gjør at jeg må flykte hals over hode. Det er vanskelig å forklare for mye uten å avsløre for mye av historien, men jeg kan si så mye som at jeg plutselig får muligheten til å ta hevn på tyskerne: utstyrt med kraftigere skyts og et par perfekt smurte treski terroriserer jeg tyske tropper og patruljer i et så heseblesende tempo at selv Doomguy ville hatt problemer med å holde tritt. Alt sammen mens den funklende, kritthvite nysnøen farges mørkerød rundt meg.
Battlefield V slippes 20. november til PlayStation 4, Xbox One og Microsoft Windows. Vi testet spillet og snakket med Lars Gustavsson i Stockholm. Gamer.no betalte for reise og opphold selv.
