Enklere å oppnå det du vil
Noe av det mest geniale med Football Manager 2010 er hvordan de har effektivisert måten man setter opp laget sitt på. Man kan fortsatt bruke den gamle taktikktavla med de kryptiske draknappene som ikke sier deg så mye om hvilke forandringer du gjør i praksis, så puristene kan puste lettet ut. Selv foretrekker jeg det nye alternativet med en margin større enn egoet til Jose Mourinho.
Kort fortalt har de gått bort fra draknappene og tilbyr heller en rekke valg fra rullegardinlister. Disse valgene er mer konkrete og veldokumenterte, og gjør det mye lettere å få et bilde av hva slags forandringer man faktisk setter i verk. For eksempel kan man nå velge fra en rekke forutbestemte roller for hver posisjon. En spiss kan blant annet settes som en «target-spiss» som John Carew, måltyv som Fernando Torres, defensivt arbeidsjern som Wayne Rooney eller en rekke andre roller. Dermed finstilles de alle de små valgene automatisk, og det er mye lettere å få laget du har i hodet ut på skjermen.
Noen vil kanskje mene at det å bruke slike maler gjør det for enkelt å oppnå suksess, men er ikke det å ha faktiske roller å forholde seg til egentlig noe man burde kunne forvente i utgangspunktet? Det er ingen hemmelighet at dette gjør spillet enklere. Ikke bare er det lettere å finne en hovedtaktikk man virkelig kan være fornøyd med, du slipper også å sitte i en halvtime og knote med individuelle innstillinger for å skreddersy rollen til en ny spiller når toppskåreren knekker ankelen i et viktig oppgjør. Og igjen – de mest fundamentalistiske puristene kan fortsatt benytte det gamle systemet.
I tillegg til rollefordelingen får du også mulighet til å benytte en taktikkveileder som tar for seg hele spillestilen til klubben din. Ved å fylle inn preferanser for balltempo, foretrukket lengde på pasninger og mye annet fyller man ingredienser inn i en digital brødbaker som knar laget ditt til en spiselig masse og spytter ut et fiks ferdig produkt du kan ta med ut på løkka. Det har simpelthen blitt en drøm å finne et skikkelig spillsystem, og selv om det fortsatt krever prøving og feiling så føler du faktisk at de forandringene du foretar alltid gir mening.
Godt støtteapparat
Det er ikke bare i taktikkrommet du får hjelp om du vil det, også under og etter kamp har verktøyene blitt mange.
For eksempel har det blitt lagt til et splitter nytt analyseverktøy som viser hvor alle skudd, pasninger, balltap og mye annet har skjedd. Dermed er du ikke forlatt til å måtte drøfte alt sånt basert på kampvisningen. Jeg kunne for eksempel se at Javier Mascherano var altfor glad i å klemme av fra rundt 20 meter, noe som var uheldig med tanke på de råtne skuddferdighetene hans. I stedet for å prøve å tolke dette ut ifra tekstvisningen eller følge ham som en skygge i 3D-visningen kunne jeg enkelt se dette i verktøyet. Dermed var det bare å fortelle ham at han skal holde tilbake på skuddene, og nå har han heller en tendens til å gjøre de tidligere tribunehylerne til målgivende stikkpasninger.
Et annet analyseverktøy som har vært sårt etterlengtet er din assistents vurdering av motstanderen før kamp. Tidligere bestod denne kun av noen tekstsnutter som var veldig vage og lite hjelpsomme. Nå har du tilgang til en hel sentral dagen før du skal ut i ilden, som blant annet sammenligner en rekke grove egenskaper du og motstanderlaget har. Du kan bli fortalt at du har en gjennomsnittlig kjappere og mer teknisk dyktig stall, og da er det fordelaktig å benytte offensive vinger. Noen ganger vil assistenten også eksplisitt fortelle deg hvordan du knekker koden til motstanderen, men om du velger å følge instruksene er selvsagt helt opp til deg selv.
Noe jeg likte veldig godt med forgjengerne var lagpraten, og ikke minst muligheten til å la assistenten ta seg av denne. Som regel sier den seg selv, og det er ingen grunn til å måtte sitte og trykke på de samme valgene kamp etter kamp når utfallet er det samme om du overlater det til ham. En ting jeg ikke likte like godt var hvordan det ikke var noen automatisering av de tilsvarende spillerinstruksene. Dette er det gjort noe med. Oppskriften tidligere var nemlig slik at man som regel ville takle spisser hardt og føre ballen over på det svakeste benet deres, holde presset oppe på ballfordelere og markere nøkkelspillere.
Dette var ting du ble briefet om av assistenten før hver kamp, så det er fryktelig godt å se at utviklerne har tatt til vettet og gitt deg muligheten til å automatisere dette også. Det blir selvsagt ikke perfekt på det viset, men ingenting står i veien for å finpusse det før du starter kampen.
Spennende kamper
Kampene skal selvsagt ikke overses i all pjattingen om stort og smått.
Rent overfladisk er det ikke stor forskjell på kampene i forhold til forgjengeren. Likevel merkes det kjapt at det har blitt gjort forandringer i hvordan kamper utspiller seg. Tidligere ergret jeg meg mye over hvordan det som regel skåres unaturlig mange mål i hver kamp og at det virket nesten som om spillet hadde sperret for kjedelige resultater som 0-0 og 1-0. Det er noe galt når du spiller 4-4 oftere enn 0-0, og alle som ser en del fotball vet at sistnevnte dessverre er noe som følger med sporten.
Det ser ut til at kampene har blitt gjort mer realistiske, for jeg merker en klar tendens til mer kniving etter de såkalt kjedelige resultatene. Målene triller ikke inn av seg selv lenger, og også den ellers trivielle hjemmekampen mot Stoke må tas seriøst.
Som tidligere kan du velge om du vil se kampene i ren tekst, 2D eller 3D, og som en som har vokst opp til førstnevnte som eneste valg har jeg blitt vant til å mates informasjonen i skriftform i superfart. 3D-visningen er dessverre ikke så bra som den gjerne skulle ha vært, men den er ærlig talt en kuriositet de kan jobbe med over tid fremfor en essensiell del av spillet. Nå som du har gode alternativer til å selv analysere kampene som tilskuer er det egentlig ingen grunn til å benytte denne visningen, selv om den har opplevd store forbedringer fra fjoråret.
Nå kan du for eksempel se publikum i all sin animerte prakt. Knapt noen superrevolusjon, men det er jo alltid fint med illusjonen av at det er faktiske mennesker som sitter på tribunene, ikke et utstilt likhus. En annen ting er at spillerne er modellert og animert på mer realistisk vis, slik at man greier å løsrive seg fra tankene om at det er legomenn som klosser seg rundt på matta. Deretter har man en rekke mindre forandringer, slik som at tidspunktet på døgnet reflekteres som dag og kveld, samt at nettene nå beveger seg når ballen fyker mellom stengene
Ikke helt uten mangler
Football Manager 2010 er selvsagt ikke blottet for feil, men disse er av den trivielle sorten. Pressekonferansesystemet som ble implementert i fjor er for eksempel fortsatt like banal og gjentagende. Selv lar jeg assistenten ta seg av de med mindre det er en veldig viktig kamp, ettersom de ikke utgjør noen superforskjell uansett.
Sports Interactive har lovt at det skal være flere valgmuligheter og spørsmål i år, men det tar ikke lang tid før du har gått runden og merker at du grilles om det samme hele veien. Det føles aldri som om de faktisk spør om noe av relevanse, og du ender som regel opp med å svare det du tror er rett for å gi spillerne dine en moralsk opptur.
Det virker også å være noe manglende korrelasjon mellom resultatene dine og reaksjonene fra styret og tilhengerne. Jeg har opplevd å slå superrival Manchester United 3-0 på bortebane og få høre at styret bare er passe fornøyd. Jeg har også vunnet FA Cup-finalen mot samme lag og fått høre at supporterne ikke er fornøyde med resultatet, noe som definitivt må være feil. Det påvirker uansett ikke opplevelsen mer enn overfladisk.
Det er utrolig at det ikke er flere fremtredende feil med en så enorm database som det opereres med (400 000+ spillere), og jeg tør ikke å se for meg hvor mange arbeidstimer som har blitt investert i rent pirk. Hatten av!
Konklusjon
Football Manger 2010 er en liten sensasjon, la det være sagt først som sist. Det skyter ikke store mengder digre funksjoner mot deg, selv om mye nytt har blitt implementert, men sikter seg heller inn mot å virkelig optimalisere og finpusse opplevelsen. Og dette er virkelig en sømløs sak.
Alle de elementene som gjorde forgjengerne så populære har blitt tatt enda et hakk videre, blant annet den gigantiske databasen, og det er hovedsakelig måten de behandles på som har blitt gjort noe med her. Nye verktøy gjør det enklere å analysere egen innsats, sette opp et effektivt lag og lære av sine feil, og det har aldri vært en større fryd å være fotballtrener.
Det er noe småpirk her og der, og 3D-visningen er fortsatt langt unna der den gjerne skulle ha vært, men dette står på ingen som helst i veien for kjerneopplevelsen. Dette er et spill som har et tre- om ikke firesifret antall timer med renspikket moro å tilby alle med et snev av fotballinteresse i kroppen, og jeg kan ikke gjøre annet enn å si «kjøp, for pokker!»
Dette er nemlig verdens beste managerspill. Basta.
Football Manager 2010 kommer i salg for PC/Mac (testet) og PSP fredag 30. oktober.
