Bethesdas besynderlige forhold til Sony fortsetter: Selv om selskapet for lengst er kjøpt opp og heleid av Xbox-konsernet Microsoft, kommer snart enda et tids- og konsolleksklusivt spill til PlayStation 5. Det hele stammer nok fra avtaler som er gjort for lenge, lenge siden, men det er likevel utrolig merkelig.
Det samme kan for så vidt også sies om spillet det er snakk om. Vi har nå sett GhostWire: Tokyo i aksjon, og klør oss fortsatt i hodet over den forunderlige verdenen vi har blitt presentert for.
Nifst i Japan
GhostWire: Tokyo kaster spilleren inn i skoene til jyplingen Akito, som etter litt om og men får sjelen sin sammensveiset med den mystiske eksorsisten «KK». De to må kjøpslå med hverandre om hvordan dette nye partnerskapet skal fungere, og etter hvert lære seg å jobbe sammen for å hamle opp med utysker som truer med å ta over hjertet av Tokyo.
Vi vet fortsatt ikke nøyaktig hva som sparker i gang handlingen i spillet, men det har seg i hvert fall slik at gatene er folketomme; klær ligger i hauger overalt, biler står kollidert; og jaggu tror du ikke ekle demoner flakker rundt omkring. Det er ingenting ved den snaue halvtimen vi har sett som tyder på at dette er et direkte skummelt spill, men uhyggelig er det helt klart at GhostWire: Tokyo er.
Brorparten av fiender som trasker gatelangs er rare mer enn de er direkte truende, enten det er Slenderman-aktige blekfiser med dress og paraply, tøydukker som har kommet til live og svever gjennom luften, eller hodeløse skolejenter som fniser uhyggelig mens de danser rundt deg.
Heldigvis er ikke Akito helt forsvarsløs: Takket være KK kan han ikke bare skyte åndepiler og bruke «tenguer» for å klatre opp på bygningene i byen, men også bruke elementene til å skyte og lemleste monstrene. Vi har foreløpig bare sett vind, ild og vann i aksjon, men dette gjør jammen meg også susen.
Her fungerer GhostWire: Tokyo som et førstepersons actionskytespill, hvor man enkelt og greit fyrer av en magisk «kule» etter den andre.
Som i Naruto!
Det er selvfølgelig ikke faktiske kuler det er snakk om, all den tid Akito bare bruker hendene sine som våpen. Han former i stedet spesielle tegn med fingrene sine, før han lemper av gårde de forskjellige magiske angrepene.
Takket være noen av de tøffeste animerte hendene jeg noensinne har sett, kommer Akito og hans evner til live på en helt eksepsjonell måte.
Figuren river og sliter sjelen ut av fiendene sine, man kan parere prosjektiler som kommer flyvende, og alt i alt ser det rett og slett usannsynlig rått ut. Paret med musikk som tidvis virker å være kraftig inspirert av Devil May Cry, danner det en helt unik audiovisuelt opplevelse.
Multivers
Dette er et spill hvor design trumfer teknisk finpuss, og selv om en del av omgivelsene og figurene på langt nær når standarden satt for den «nye» konsollgenerasjonen, er GhostWire: Tokyo likevel visuelt tiltalende. Mye av dette bunner ut i de tidligere nevnte spøkelsene og demonene som flakker gatelangs, men kommer også i form av fiksing og triksing med omgivelsene.
Ikke bare er det ganske så nifst å bevege seg rundt i en mutters tom storby, men man tas også jevnlig med inn i andre dimensjoner.
Et eksempel på dette kommer et stykke inn i demonstrasjonen, hvor Akito plutselig må rømme fra en leilighet som er i ferd med å rives og slites mellom flere univers.
Plutselig går vi inn i et rom hvor toalettet henger høyt oppe på en vegg; i det neste må vi skyte en åndepil gjennom et stummende mørkt rom for å bryte en forbannelse; mens vi senere får se klipp av hvordan hovedpersonen går gjennom en glassgang som gir utsikt over hele Shibuya.
Det er spennende og kreativt, og lar utviklerne bruke unikt design for å briljere på sitt vis. Mye tyder også på at vi etter hvert får reise til helt andre steder i verdenen, og jeg gleder meg til å se hva mer spillet har å by på.
Konklusjon
Jeg kan allerede nå konkludere med at GhostWire: Tokyo er et skikkelig unikt og merkelig spill. Det bruker fascinerende vesener fra den japanske folketrua på en fremragende måte, ter seg som en bisarr blanding av gåteløsning og førstepersons skytespill, og syr det hele sammen med et stemningsfullt og underfundig univers.
På toppen av det hele får man servert spektakulært kule håndbevegelser og et verdenskart tilsynelatende fylt med artige ting å gjøre.
Selve spillingen virker kanskje litt stivt der man trasker gjennom de tomme gatene i Shibuya på leting etter katter å kjøpslå med og djevler man skal utsette for eksorsisme, men jeg er likevel svært positiv til det vi har sett så langt.
GhostWire: Tokyo lanseres tidseksklusivt på PlayStation 5 og Windows den 25. mars.
