På hjemmebane med ellevilt publikum
Med et spill hvor utviklerne allerede har gjort det meste riktig, med unntak av noen få dørgandes kjedelige minispill, skulle det bare mangle om ikke grafikken lå i toppsjiktet også. Heldigvis har ikke utviklerne gitt seg etter de utviklet en spillmotor med knallgode kontroller og ekstreme taklinger. De har laget en grafikkmotor med bortimot samme kvalitetsnivå som resten av spillet. I bunnen ligger selve arenaene kampene spilles i, disse er kopier av virkelighetens baner og haller. Selve hallen er relativt mørk og ikke så lett å se når du skøyter rundt der nede på den opplyste og speilblanke isen, men den er der og den ser troverdig ut, være seg det er i Los Angeles, Detroit eller Edmonton.
På tribunene står publikum og heier fram laget sitt som best de kan, de fleste av dem kledd i hjemmelagets skjorter, luer eller puckformede hatter. Spiller du en kamp på hjemmebane vil du i blant se kameraet sveipe over et publikum som nærmest forguder spillerne der ut på isen. Spiller du på bortebane vil du se et publikum med hat i blikket, ikke minst når du setter puck etter puck i kassa bak målvakten. Skyter du en puck ut av banen kaster publikum seg ned på gulvet for å lete etter kampens heftigste suvenir.
Ute på selve banen, en bane som for øvrig slites realistisk etter hvert som kampen skrider frem, skøyter en gjeng pent modellerte hockeyspillere rundt. Dette er modeller som kan uttrykke smerte om de får en kølle i ansiktet eller overraskelse om de plutselig blir rundspilt av en motstander. Det er ikke rent lite sinne å skue i motstandernes ansikter, der de går mot et sviende nederlag, heller. Det eneste som makter å skuffe er menyene, de ser altfor amerikanske og stygge ut. På den fronten kunne mye vært gjort både bedre og enklere. Menyene er nemlig ikke bare vonde å se på, de er også unødvendig vanskelige å navigere seg fram i.
Skritsj, skratsj, schmækk
Grafikken er altså jevnt over av det gode slaget, kontrollene og spillbarheten ellers er av det tilnærmet geniale slaget. Da er det viktig at den siste lille biten også er der. For å få illusjonen komplett trengs knallbra lyd, noe vi så klart også blir servert i ESPN NHL 2K5. Med unntak av tidvis kjip musikk i menyene fungerer alt som det burde. Alt fra dragskudd og slagskudd til høye køller og skrensende skøyter høres nærmest helt realistisk ut. Om lydene fra det som foregår på isen er bra står det ikke akkurat dårligere til med kommentarene i spillet. Kommentatorene er i en klasse for seg. Dette er bedre enn å høre Arne Scheie på en god dag, ikke at det skal så mye til for det så klart. Det neste må omtrent bli at du får med to vakumpakkede kommentatorer som sitter på hver sin side i sofaen og kommenterer i det du spiller. Kanskje noe å vurdere for NHL 2K6?
What a great name!
Kommentarene er ikke bare pinlig nøyaktige i forhold til det som skjer på isen, de er for det meste utrolig underholdene også. Når du spiller en kamp er det sjelden at kommentatorene holder kjeft, om ikke de snakker om nøyaktig det du driver med, diskuterer de gjerne navn, statistikker eller gale tilskuere i stedet. Om du for eksempel sender pucken mellom beina til en spiller som har stilt seg klar så vidt til høyre for målet omtrent 3 meter ut og han scorer via handsken til målvakta og inn i øvre venstre hjørne, ja da er det nettopp det som kommenteres. Den beste kommentaren vi hørte hadde dog ikke med noe av dette å gjøre, den hadde med navnet til vår alles norske hockeyhelt å gjøre. "Goal by Espen Knutsen! Espen, what a great name! Why didn't I think of that? Espen ..." Eller hva med denne: "It's shish kebab time out on the ice". Sluttproduktet er utrolig underholdene, og ikke rent lite imponerende.
Konklusjon
Jeg kan ikke huske sist jeg har hatt det så gøy med et hockeyspill. Sist må vel ha vært når jeg spilte NHL 2K-serien på DreamCast. Siden den gang har det gått mest i EA sin NHL-serie, en serie som ikke en gang når 2K-serien til knærne. Derfor er det godt å endelig få legge hendene på et skikkelig bra hockeyspill igjen, for det er nettopp det ESPN NHL 2K5 er: skikkelig, skikkelig bra. Overfladiske ting som grafikk og lyd er for det meste svært godt gjennomført i spillet, ikke minst er lyden i det absolutte toppsjiktet. Enda bedre er det at spillbarheten og kontrollene i spillet grenser til det geniale, det er rett og slett en drøm å spille dette spillet. Med unntak av et par dårlige minispill, de fleste er tross alt av det gode slaget, er spillet bunnsolid. Mangelen på Xbox Live er et problem, ikke minst med tanke på at den blir fremhevet som noe av det beste i den amerikanske utgaven av spillet. Disse småfeilene er ikke nok til å skade ESPN NHL 2K5 på noen måte. Totalen er et spill av den ganske så geniale sorten.
