Det skal ikke legges skjul på at kombinasjonen Warren Spector og Disneys kanskje største skatt, Mikke Mus, maner frem visse forventninger. Spector, mest kjent for Deus Ex og System Shock, har mange sterke meninger om hvordan et spill skal være, og Mikke Mus utgjorde startskuddet for en nå snart 100 år lang tegnefilmparade.
Finn frem malekosten
Under Warren Spectors foredrag om hva spill har å lære fra andre medier på Games Developers Conference i Køln i dag, fikk vi for første gang se introduksjonssekvensen til Epic Mickey.
Det var med glimt i øyet at Spector introduserte videoen, etter først å ha snakket lenge og vel om hvorfor spill ikke er film og omvendt. Ifølge Spector er spillmediets styrke at det involverer spilleren, at man må respondere og utføre handlinger. Han ble da også møtt med godmodig humring fra salen da introduksjonssekvensen til Epic Mickey rullet over skjermen.
Her fikk vi et gjensyn med Yen Sid, trollmannen fra Fantasia-tegnefilmen. Det viser seg at Yen Sid tryller frem en magisk verden med en likeså magisk pensel. Dessverre for trollmannen er Mikke Mus en nysgjerrig liten rakker og hvordan det gikk kan du se selv i videoen i toppen av artikkelen.
For de mer observante har den magiske verdenen svært mange likhetstrekk med Disneyland. Blant annet kan vi se slottet til Tornerose, en stor tekanne og spillkort – et mulig møte med den gale hattemakeren og dronningen fra Alice i Eventyrland, en gate som ser ut til å ligne Main Street og en piratøy.
Tilbake til barnligheten
Under årets E3-messe i Los Angeles i juni fikk jeg en liten smakebit av Epic Mickey. Utstyrt med kløkt, maling og malingsfjerner skal Mikke hjelpe både kjente og mindre kjente Disney-figurer. Og ikke minst, rydde opp i rotet han har stelt i stand.
Enkelt fortalt bruker man malingen til å male frem ting der hvor et skyggeomriss avslører at noe skal være. På samme måte bruker man malingsfjerningen til å viske ut hindringer eller fiender. Legg til en enorm utstyrskiste av Disney-magi å hente inspirasjon fra, og vi kan potensielt ha noe ganske underholdende i vente.
Elle, melle
Et uttalt mål for Spector med spillet er å by på moralske utfordringer. Du kan velge å gjøre deg til venns med fiender, eller du kan utradere dem med malingsfjerner. På lik linje kan du jukse deg til å løse enkelte oppgaver, eller du kan gjøre det på ”rett” måte.
Et eksempel jeg selv fikk teste var en oppgave hvor jeg måtte selge tre tikimasker til kioskeier Langbein, for at han skulle selge meg noe jeg kunne gi til en ulykkelig forelsket sjørøver som trengte noe å gi til sin utkårede for å vinne hennes hjerte.
Jeg fant bare én tikimaske, men det gjorde så lite når jeg kunne fjerne bakveggen til kiosken til Langbein, rusle inn og hente masken jeg nettopp hadde solgt ham. Nok en repetisjon av denne øvelsen senere, kunne jeg så velge om jeg ville kjøpe iskrem eller blomster på vegne av sjørøveren.
Her dukket nok et moralsk valg opp; jeg visste hvilket av alternativene som ville glede sjørøverens utkårede, men jeg kunne jo også gi sjørøveren feil gave, slik at hans utkårede ville bli fornærmet og jeg ville sitte igjen med en god dose skadefryd.
Bløthjertet som jeg er, fikk sjørøveren den rette gaven, og min belønning ble en sjarmerende filmsnutt i en todimensjonal tegnestil med særpreg i ekte Disney-ånd.
Hvordan man kvitter seg med motstandere blir også et moralsk valg. Bruker du malingsfjerneren, forsvinner også fiendene. Bruker du derimot malingen, vil fiendene bli dine venner og hjelpe deg i kampen mot andre fiender. Eller du kan bruke et av de virkelig sjarmerende triksene jeg fikk demonstrert – å distrahere fiendene dine med tegnefilmer. Du kan plassere en TV foran dem, og de slår seg ned, i ekte småtting foran Drømmehagen-positur.
Hvordan disse moralske avgjørelsene får konsekvenser fremover i spillet, gjenstår å se når vi får spillet inn til test.
Pauseunderholdning
Et ganske så snedig påfunn fra Spectors side er å gjøre lastesekvensene mellom de ulike verdenene til enkle plattformspill. Den lastesekvensen jeg fikk prøve meg på, er inspirert av Steamboat Willy, en av de første tegnefilmene med Mikke, og den tegnefilmen som gjorde ham kjent.
Av utvikleren som guidet meg gjennom demoen ble jeg lovet flere klassiker-inspirerte lastesekvenser, hvor det garantert blir mer hopping og flere gjensyn med gamle kjente. Og om ideen slår an vil ikke jeg være den som klager, for det kan bety slutten for kjedelige lasteavbrekk i spillene.
Oppsummering
Som en som har hyllene fulle av en så å si komplett Disney-tegnefilmsamling, forventer jeg kanskje mer enn andre av det kommende Wii-spillet. Jeg vil se magien fra de gamle filmene gjenskapt, jeg vil fryde meg over gjensynet med gamle kjenninger. Og Spector har langt på vei klart å oppnå dette, ut i fra den lille smakebiten jeg fikk på E3-messa å dømme.
Det er en barnlig glede som hviler over Epic Mickey, samtidig som det ser ut til å være laget med tanke for både variert og engasjerende gameplay. Så gjenstår det å se om spillet holder det samme nivået tvers igjennom. En ting er i hvert fall sikkert, jeg vet hva jeg skal bruke juleferien til i år.
Epic Mickey skal etter planen lanseres til Wii nærmere jul.
- Les også: Redd et tegneseriedystopia fra ødeleggelse
- Les også: Episke Mikke kommer til Wii
- Les også: Nintendo frykter for ideene sine
