Dette var tydeligvis et tilfelle med Matrix Reloaded, som har mottatt relativt krass kritikk av mange anmeldere. Likevel er det en film som ingen vil gå glipp av. Å basere spill på gode filmer er ille nok, men et spill basert på middelmådige filmer har alle ods mot seg. Det som likevel setter Enter the Matrix i et litt spesielt lys er at det foregår parallelt med historien i Matrix Reloaded. Du får ikke gleden av å spille "The One" gjennom handlingen i filmen, men du tar i stedet kontrollen over hva som foregår bakenfor kinolerretet. Handlingen er i så måte ingen direkte rip-off fra filmen, men fyller ut historien på en del punkter.
Parallelt med filmen
Denne delvise selvstendigheten åpner for en ganske fri tilpassning til spillverdenen, men samtidig er spillets handling fullstendig avhengig av filmen for å gi mening. Sett alene fremstår spillet nærmest som et lappeteppe av oppdrag, og mer enn en gang er det et stort spørsmålstegn ved hvorfor de må gjennomføres. Oppdragene er dårlig sammenkoblet, og følelsen av å være en del av noe stort er fullstendig fraværende. Dette fordi spillet nærmest forutsetter at du har sett filmen og er godt kjent med ideen om "The Matrix". De fleste som vurderer denne tittelen har trolig sett filmene, men selv da virker spillets historie syltynn og lite motiverende. Det beste som kan sies i denne sammenheng er at den gir filmen en anelse mer kjøtt på beina.
Mens Matrix Reloaded følger de store stjernene konsentrerer Enter the Matrix seg om Niobe og Ghost, som i filmen kun har mindre roller. I begynnelsen av spillet velger du hvilken rolle du vil innta, noe som påvirker handlingen i de videre oppdragene. Niobe er for eksempel sjåføren av de to, så der du kjører bil med Niobe sitter du tungt bevepnet i passasjersetet med Ghost. Ellers i oppdragene vil de velge litt forskjellige ruter, og ha hver sine oppgaver, slik at spillet fortoner seg forskjellig ut fra hvilken karakter du velger. Det bør derfor spilles med begge karakterer, men likhetene er så mange og betydelige at det gjerne blir en kjedelig affære å spille gjennom spillet for andre gang med den andre personen.
Enter the Matrix er tydelig produsert med konsoller i tankene. Kontrollene på PC virker så godt som direkte stjålet fra PS2. Den eneste viktige tilpassningen til mus og tastatur er at noen av kontrollene er flyttet over på mus. Dette gjelder slag, spark og interaksjon med objekter, samt navigering. Noe så elementært som siktesystemet er ikke tilpasset mus, du må pent venne deg til et sikte som automatisk peker på nærmeste fiende. Dette fungerer utmerket på konsoll, men på PC føles det ikke helt på sin plass. Et lite unntak er i tilfeller der det brukes zoom, da kan nemlig siktet styres fritt, men dette gjelder både på PS2 og på PC. En løsning på dette irritasjonsmomentet burde være å benytte en gamepad med analoge stikker på PC, men dessverre er det ikke bare bare å få analoge gamepader til å fungere skikkelig med dette spillet. Kjøper du PC-utgaven må du med andre ord regne med dårligere kontroller enn på PS2.
Tungrodde menyer
Det første som møter deg i spillet er selvsagt menyene. Ved første øyekast ser de både fancy og funksjonelle ut, men i realiteten er de stort sett nokså tungrodde. På PC er mangelen av noe så enkelt som en musepeker irriterende. Musen kan brukes til å navigere i menyene, men den fungerer akkurat som piltastene på tastaturet, du må bevege deg en linje nedover av gangen til du kommer til valget du vil klikke på. Ingen stor sak, men tregt og ganske unødvendig. Det mest irriterende er likevel fancy animasjoner som er flettet inn for syns skyld. Hver gang et spill skal loades vises for eksempel en grusom snutt som ikke engang er på sin plass første gang, langt mindre 20 ganger senere. Dessuten burde det være elementært for alle utviklere at sekvenser som i beste fall fremkaller kvalme og/eller epilepsi gjør seg bedre i søppeldunken enn foran hver load, men det har tydeligvis ikke Shiny tatt så tungt på.
Som en kunne vente av et Matrix-spill har slow-motion og kuledukking en sentral plass. Du kan selv velge når du vil gå inn i "bullet time", men kun for en begrenset tid om gangen. Dette styres ved hjelp av en focus-knapp, mengden av tilgjengelig focus vises hele tiden på en søyle nederst til høyre. Denne stiger relativt hurtig når focus ikke brukes, slik at mangel på dette sjelden blir et problem. Når focus er aktivert kan du bøye reglene i Matrix, slik at veggløping, enorme hopp og spektakulære spark blir regel snarere enn unntak. Artig en stund, men kampene blir fort ensformige og kjedelige. Et temmelig begrenset antall kombinasjoner av slag og spark er heller ikke med på å øke holdbarheten. Litt underholdning byr det da likevel på, og lange hopp med mulighet til å svinge i lufta gjør det mulig å ty til en og annen snarvei når spillet måtte bli for kjedelig.
