KÖLN (Gamer.no): Første gang jeg hørte om Quantum Break syntes jeg ideen virket helt sprø – og det gjør den fortsatt. Remedy Entertainment forsøker å kombinere en høykvalitetsfjernsynsserie med et tredjepersonsskytespill, og selv om jeg enda ikke er helt overbevist om det vil fungere føles det som en riktig utvikling av det de har fått til tidligere.
Max Payne var en hardbarket detektivhistorie fortalt gjennom tegneseriepaneler og sarkastiske snakkebobler. Alan Wake, tungt inspirert av Stephen King, Twilight Zone og Twin Peaks, ga oss et stilig mordmysterium fra en amerikansk småby med et historieforløp som utfoldet seg i enkeltepisoder. Quantum Break fører denne formelen et skritt videre.
50 prosent spill, 50 prosent TV
Søvnige småbyer og noir-inspirerte smug har blitt byttet ut til fordel for en høyteknologisk science fiction-historie. Etter at et tidsreiseeksperiment på et amerikansk universitet har gått fullstendig åt skogen, har tiden slik vi kjenner den begynt å oppføre seg merkelig. Tidsforløp svinger fram og tilbake mellom fortid, nåtid og fremtid, og ting stanser frosset i løse luften.
Eksperimentet har også gitt bestemte mennesker evnen til å manipulere tid og rom. Jack Joyce, spillets protagonist som mistet broren sin i eksperimentet, kan stanse tid rundt seg selv og andre for å oppnå ulike resultater. Han må forsøke å stanse sin tidligere partner, Paul Serene, som har muligheten til å se inn i fremtiden. Akkurat hva Serene planlegger er fullstendig usikkert på dette tidspunktet, men du kan banne på at det har noe med verdens undergang å gjøre.
Quantum Break er bygget opp av 50 prosent spilling og 50 prosentTV-serieepisoder. Det du spiller deg gjennom forteller historien til heltene, mens TV-serien gir deg mer utfyllende informasjon om slemmingene. Alternativt kan TV-serien også vise deg noe du allerede har spilt gjennom, men som et alternativt synspunkt.
Hvert kapittel i spillet avsluttes av en 22 minutter lang episode av fjernsynsseriedelen. Remedy har i bunn og grunn byttet ut de vanlige, dataanimerte mellomsekvensene med fjernsynsserieopptak de har skrevet og produsert selv. Valg du tar i spillet vil påvirke det som skjer i neste episode, og rollefigurer kan leve eller dø avhengig av dine valg.
Jeg kjenner jeg er litt usikker på hvordan det hele skal henge sammen, men jeg tror finnene i Remedy kan få det til. Dette er ikke direkte ukjent territorium for dem. Serieepisodene er kjempelekre å se på, med et stjernegalleri av skuespillere hentet fra amerikansk film og TV. Det viktigste blir at alt føles som en helhetlig historie framfor to handlingsforløp som tilfeldigvis sys sammen.
Prince of Persia med skytevåpen
Når Quantum Break ikke er en TV-serie er det en dekningsskyter i tredjepersonsperspektiv der du også innimellom slenger om deg med ulike måter å manipulere tiden på. Shawn Ashmores digitaliserte fjes inntar rollen som Jack Joyce, og i vår korte demonstrasjon virker Joyce høyst dyktig med alle slags skytevåpen.
Én ting er i det minste sikkert: spillet ser fullstendig nydelig ut. Selv om store deler av omgivelsene er ganske brune og grå blir det likevel meget visuelt slående. Bildeskarpheten er upåklagelig og når ting eksploderer skjer det med et skikkelig drønn som foreløpig ikke ser ut til å påvirke bildeflyten spesielt mye. Quantum Break kan bli et veldig lekkert spill når det til slutt lanseres i 2016.
Ellers ser det ikke ut til å skille seg i særlig stor grad fra andre skytespill med tredjepersonsperspektiv. Du sikter på de du vil, og pumper du dem fulle av bly helt til de kollapser foran deg. Enkelt og greit.
Det som gjør ting ekstra spennende er evnene Jack har til sin disposisjon. Han kan for eksempel fryse tiden i et område rundt en fiende for å stanse dem, eller spole opp sin egen relative tid for å løpe fort fra sted til sted. Å kombinere disse evnene med velplasserte skudd kan være forskjellen på liv og død i mange tilfeller.
Når skytingen er over må du komme deg videre, gjerne gjennom et område som har blitt utsatt for et tidsavvik. Under Gamescom-demonstrasjonen har Jack kjempet seg fram til et skipsverft der tiden er i stadig sving mellom to tilstander. Serene har vært på ferde og utsatt stedet for et angrep. Nå står et enormt lasteskip i fare for å kollapse. Jack må klatre rundt som en moderne Prince of Persia for å komme seg vekk før tidsavviket stanser og alt går til helvete.
Tidsavviket gjør at miljøet stadig er i forandring. En container foran Jack kan for eksempel «falle» opp og ned med jevne mellomrom, som om tiden fortsatt er litt usikker på om noe skal skje eller ikke. Det setter dine evner som spiller litt på prøve, men det er strengt tatt bare én vei du kan gå hele tiden. Sjansen for å feile er stort sett minimal. Likevel er det en utrolig kul sekvens. Alt virker så svært og omfattende, og det er tydelig at Remedy setter alle kluter til i dette spillprosjektet.
Idet Jack igjen angripes er det av spesielle soldater som kan motstå tidsmanipulering. Dermed må man gå mer taktisk til verks og forsøke å ødelegge utstyret de har på ryggen før man kan legge dem i bakken. Det blir spennende å se hva slags type fiender man møter på senere i spillet også.
Konklusjon
Jeg er nok fortsatt litt skeptisk til Quantum Break som helhetlig konsept, men nå skjønner jeg i det minste hva «tegninga» er i forhold til da spillet ble annonsert. Remedy har byttet ut digitale filmsekvenser med ekte skuespillere og skapt en fjernsynsserie som fungerer som et supplement til det som fortelles mens du spiller. Prosjektet er ambisiøst og ikke minst ulikt det andre utviklere holder med på for tiden. Det minner om et FMV-spill, men er likevel ikke helt innenfor den sjangeren heller.
Uansett hva resultatet blir er jeg gira på å se mer. Remedy har vist tidligere at de er dyktige historiefortellere som ikke er redde for å være uhøytidelige, noe som kan love godt for det historiemessige i Quantum Break. Nå må de bare passe på at det hele henger sammen og ikke flyter ut til å bli en eneste stor smørje.
Skytingen og action-sekvensene virker akkurat intensive nok til at de kan få adrenalinet til å pumpe, men ikke for lange og slitsomme til at de blir et ork. Dette er spesielt viktig i et så historietungt prosjekt som dette.
Tidsmanipulering kombinert med skytespill ser ut til å være en god sammensmelting, og det er skikkelig tøft å løpe med superfart mot en fiendtlig soldat og slenge ham i dørken med et smell. Det gleder jeg meg til.
Om du liker de særere spillopplevelsene, kan det være verdt å ta en titt på D4: Dark Dreams Don't Die. Vi mener at det spillet ikke har make.
